Hvorfor blir gravide kakle høns som bare vil snakke om graviditeten sin?

[AnonymBruker]

Virker liksom som de havner under et teppe, alt bare gravid ditt og gravid datt 🙈 Kakle kakle kakle

hvorfor blir man sånn? Jeg mener på ingen måte å virke negativ, men dere kan vell skjønne hva jeg mener? 😜 Jeg forstår det er en stor opplevelse og noe unikt, og selvfølgelig skjønner jeg litt plappring, men gravide for meg virker som høner på kokain 😂 kakle kakle kakle. Også skal de snakke om hver miiiinste forandring av ditt og datt 🙈 hva med de som er gravide og ikke får det gravid teppe over seg? Føler de seg utenfor? Eller er det fysisk umulig når man er gravid? Er det hormonene som gjør gravide sånn? 🧐

Anonymkode: a554c...003

[AnonymBruker]

Synes det er sånn med alle store livssituasjoner. De som nettopp har fått barn klarer jo ikke å snakke om noe annet, og tror vel alle andre synes det er like interessant som dem. Også de som har fått ny hund babler ikke om annet. Tror det bare er sånn mennesker er.

Anonymkode: 1d0b0...fb8

[AnonymBruker]

Jeg hater at jeg blir sånn, men blir så oppslukt av situasjonen min. Det er jo en prosess preget av mange faktorer som ikke alltid kan planlegges og som er spennende å prate om. 

Anonymkode: 286a4...e24

[AnonymBruker]

Jeg er blitt sånn nå.. og hater det. Sliter med å fokusere på hva andre forteller meg og tankene bare vandrer til babyen. Er bare ordentlig engasjert hvis vi snakker om baby eller graviditet. Men det er nok fordi det er så livsendrende og så stort for den som går gravid. Ingenting annet virker større eller viktigere.

Anonymkode: de06e...a73

[AnonymBruker]

Fordi det er heilt vannvittig kult å kunne produsera eit menneske.

Anonymkode: 52e7b...e7f

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Virker liksom som de havner under et teppe, alt bare gravid ditt og gravid datt 🙈 Kakle kakle kakle

hvorfor blir man sånn? Jeg mener på ingen måte å virke negativ, men dere kan vell skjønne hva jeg mener? 😜 Jeg forstår det er en stor opplevelse og noe unikt, og selvfølgelig skjønner jeg litt plappring, men gravide for meg virker som høner på kokain 😂 kakle kakle kakle. Også skal de snakke om hver miiiinste forandring av ditt og datt 🙈 hva med de som er gravide og ikke får det gravid teppe over seg? Føler de seg utenfor? Eller er det fysisk umulig når man er gravid? Er det hormonene som gjør gravide sånn? 🧐

Anonymkode: a554c...003

Og dette må du skrive på underforumet for graviditet?

[AnonymBruker]

O.G. skrev (3 minutter siden):

Og dette må du skrive på underforumet for graviditet?

Ja, jeg spør jo om hvorfor gravide blir sånn 🙈 er ikke det relevant da? Vet jeg høres krass ut, men jeg er faktisk nysgjerrig på dette 😜 spennende å få svar av de som faktisk er sånn 😊

ts

Anonymkode: a554c...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Synes det er sånn med alle store livssituasjoner. De som nettopp har fått barn klarer jo ikke å snakke om noe annet, og tror vel alle andre synes det er like interessant som dem. Også de som har fått ny hund babler ikke om annet. Tror det bare er sånn mennesker er.

Anonymkode: 1d0b0...fb8

Ja det er faktisk veldig sant 🧐 men jeg føler fortsatt gravide går hakket høyere på engasjementet 😅 men det er kanskje bare sånn vi er bygget? Et slags overlevelses instinkt fra gammelt av kanskje?

ts

Anonymkode: a554c...003

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hater at jeg blir sånn, men blir så oppslukt av situasjonen min. Det er jo en prosess preget av mange faktorer som ikke alltid kan planlegges og som er spennende å prate om. 

Anonymkode: 286a4...e24

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er blitt sånn nå.. og hater det. Sliter med å fokusere på hva andre forteller meg og tankene bare vandrer til babyen. Er bare ordentlig engasjert hvis vi snakker om baby eller graviditet. Men det er nok fordi det er så livsendrende og så stort for den som går gravid. Ingenting annet virker større eller viktigere.

Anonymkode: de06e...a73

Så spennende OG tøft av dere å stå frem! 😊 setter veldig pris på deres side av saken, er vell bare sånn jeg kan lære og forstå 😜 

men så dere begge legger faktisk merke til det selv også! Det er en side av saken jeg ikke har tenkt over 😜 til nå bare tenkt på saken fra min synsvinkel 🧐 

Jeg tenker at man kanskje blir sånn er lagret inn i genene våres, fra gammelt av? Litt sånn typ at man lager reir 😅 og forbereder seg

ts

Anonymkode: a554c...003

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, jeg spør jo om hvorfor gravide blir sånn 🙈 er ikke det relevant da? Vet jeg høres krass ut, men jeg er faktisk nysgjerrig på dette 😜 spennende å få svar av de som faktisk er sånn 😊

ts

Anonymkode: a554c...003

Dem er sånn fordi de er gravide.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sånn, denne runden hvertfall, men blir litt prat om det likevel fordi folk stiller spørsmål om det og gjerne pratet om egne erfaringer. Det er i all hovedsak ikke jeg som bringer det opp.. 

Mulig jeg var litt mer til å prate om det forrige runde, men prøvde å være bevisst på det. Men jeg er også en sånn som ikke er så glad i å prate om meg selv. 

Kanskje andre opplever meg annerledes, men sånn _jeg_ opplever det hvertfall så er det det at folk rundt meg stiller spørsmål, også svarer jeg. Prøver å ikke dra det ut i det uendelige. 

Min sønn derimot kan jeg nok prate litt for mye om, og det er nok ikke alle som syntes han er den beste i hele verden sånn som jeg 😅 prøver å minimere det til kun far, han får tåle det. 

Anonymkode: c6f0a...68c

[AnonymBruker]

Tror kanskje en del kvinner føler seg litt utilstrekkelig/mislykket på andre områder i livet, der baby er en ganske basal og enkel måte å "lykkes i livet". Veldig konkret å produsere avkommere for å sette spor etter seg i verden. Det er det aller enkleste svaret på "meningen med livet".

Anonymkode: aecad...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Virker liksom som de havner under et teppe, alt bare gravid ditt og gravid datt 🙈 Kakle kakle kakle

hvorfor blir man sånn? Jeg mener på ingen måte å virke negativ, men dere kan vell skjønne hva jeg mener? 😜 Jeg forstår det er en stor opplevelse og noe unikt, og selvfølgelig skjønner jeg litt plappring, men gravide for meg virker som høner på kokain 😂 kakle kakle kakle. Også skal de snakke om hver miiiinste forandring av ditt og datt 🙈 hva med de som er gravide og ikke får det gravid teppe over seg? Føler de seg utenfor? Eller er det fysisk umulig når man er gravid? Er det hormonene som gjør gravide sånn? 🧐

Anonymkode: a554c...003

Jeg er selv gravid og er akkurat kommet i 3 trimester. Jeg prater veldig lite om graviditeten til dem rundt meg, fordi ingen av dem i min omgangskrets er gravid og jeg kan selv tenke meg hvor uinteressant det må være for andre å høre om gravidprat. Men jeg er likevel inne å leser om graviditet på forumer osv.

 

Men jeg har veninner som tidligere har kun ønsket å snakke om graviditet når dem var gravide og jeg ikke var det på den tiden, og det var utrolig kjedelig. Det endte med at vi mistet kontakten og har ingen kontakt den dag idag. Tror nye har med at jeg på den tiden synes det var veldig sårt å høre om graviditet fra min veninne når jeg selv hadde slitt med infertilitet i flere år.

Anonymkode: 72cf4...d55

[AnonymBruker]

For min del handler det mye om at jeg er så isolert generelt, at det eneste som egentlig skjer, er graviditeten og utviklingen der:P Lett å snakke om ting man relaterer til der og da, jeg treffer stort sett jordmor, overlege (blir fulgt opp pga høyrisiko) + sykepleierne på sykehuset og et par stk jeg treffer jevnlig hvorav 1 er ivrig bestemor og spør mye og den andre veldig opptatt av magen min:P

Det har rett og slett blitt vanskelig å ikke snakke om det fordi jeg ikke har så mye annet på tapetet. Jeg er vanligvis en "allrounder" sosialt, så det kan bli litt slitsomt selv for meg faktisk, men jeg bare har ikke så mye på gang. Det blir til at man snakker med de rundt om korona og sånt drit da, for å unngå å bare plapre om baby 😅

Skjønner veldig godt at det er drit kjedelig for folk som deg TS, synes selv det var i overkant når venninner ble gravide og fikk barn tidligere. Min tur nå, håper jeg kan greie å komme ut av den bobla før jeg mister helt grepet om vanlige temaer:P

Anonymkode: f46ed...2b7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg ikke snakke om det? Folk snakker jo om ferieturene sine, fjellturer, hundene sine, bilen sin.. Det er stort å gå gravid, og selv om jeg selvfølgelig ikke snakker om det hver våkne sekund er jo dette noe som skjer i livet mitt. Til de som bryr seg om meg, vil jo det være helt naturlig å snakke om det. Så havner man nok i en boble som kommende foreldre, men jeg orker ikke å skulle skamme meg eller begrense meg fordi noen barnløse finner dette kjedelig. Jeg synes jo å høre om fjellturer eller hunder er dritkjedelig, men jeg hører jo på vennen mines interesser fordi. Dessuten, hvis man faktisk setter seg inn i det å bære fram barn. Så er det en helt SYK ting å gå gjennom fra kroppen. Ganske sikker på at vi er opptatt av det fra naturen side, siden vi faktisk skal få et nytt menneske inn i livet. Litt greit å være opptatt av dét, spør du meg. 

Anonymkode: 246e3...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Virker liksom som de havner under et teppe, alt bare gravid ditt og gravid datt 🙈 Kakle kakle kakle

hvorfor blir man sånn? Jeg mener på ingen måte å virke negativ, men dere kan vell skjønne hva jeg mener? 😜 Jeg forstår det er en stor opplevelse og noe unikt, og selvfølgelig skjønner jeg litt plappring, men gravide for meg virker som høner på kokain 😂 kakle kakle kakle. Også skal de snakke om hver miiiinste forandring av ditt og datt 🙈 hva med de som er gravide og ikke får det gravid teppe over seg? Føler de seg utenfor? Eller er det fysisk umulig når man er gravid? Er det hormonene som gjør gravide sånn? 🧐

Anonymkode: a554c...003

Jeg ville aldri ha barn, så ble jeg gravid og det har blitt veldig altoppslukende. Skjer nok noe biologisk, som gjør at man både blir helt besatt av det og blir veldig knyttet til barnet tidlig som gjør at det er alt man har lyst til å snakke om.

Faktisk en viktig påminnelse fra deg, for jeg ønsker ikke å være sånn, da jeg selv tidligere har irritert meg grønn over det på andre gravide. Dessverre gikk mitt svangerskap fra himmel til helvete, og babyen min må opereres etter han blir født. Så nå er jeg blitt bare syk av hele prosessen, og håper en dag jeg blir et vanlig menneske igjen som klarer å gjøre noe annet enn å bekymre meg, føle meg syk og dårlig. 

Det er ingen spøk å gå gravid, det er altoppslukende og ofte veldig belastende. Du får nesten bare ha oss unnskyldt, en dag skal jeg komme tilbake som meg selv igjen.

Anonymkode: cfb13...b32

[AnonymBruker]

Er i andre trimester og merker jeg vegrer meg over spørsmål rundt min graviditet. Føler jeg bare vil få det overstått 😕 Aner ikke hvorfor. Tror egentlig jeg bare føler meg som en hval😄 så det påvirker den gleden og stoltheten over å bære frem et barn. 

Anonymkode: be8e6...6ad

[Wilma89]

Jeg blir ikke sånn. Er gravid med nummer to og orker egentlig ikke prate så mye om det. Meldte meg inn i en termingruppe på Facebook, men meldte meg fort ut igjen. Kan selvfølgelig være hyggelig å snakke om det en gang i blant, men når samtaleemne ofte blir hvordan formen min er, og hvordan formen til kollegene mine var de var gravide osv blir jeg litt gal. 

[AnonymBruker]

Jeg var ikke sånn. Tror ikke det var vanøig på sent 90-tall. Men ble med i en trillegruppe fordi jeg savnet voksenkontakt mens jeg var hjemme i permisjon. Ble sjokkert over at de kun pratet om babyer, og tydeligvis ikke leste aviser eller var opptatt av noe annet her i verden enn babyer. Elsket barnet mitt over alt på jord, men slittet ikke å bry meg om andre ting fordet 

Anonymkode: b7104...123

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med nr 2 og liker ikke å snakke om det. Det er så mye banalt fokus på kjønn og navn og vogn og uviktig pjatt,i min mening. Jeg syntes det er et slit å være gravid og skummelt med tanke på alt som kan gå galt med både meg og babyen, så liker ikke når folk tar det opp og bare "åååh, sååå koseliig". 

Det er en stor og omveltende hendelse i livet, og jeg skjønner at noen har behov for å snakke om det. Og om man er bekymret så er det nok en del som takler det best ved å "kakle" i vei. Man er jo forskjellige. 

 

Anonymkode: 9a2e8...198