AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #1 Skrevet 22. mars 2021 August 2020 fant jeg ut at jeg var gravid, gikk på p-piller og det var ikke planlagt. Jeg og kjæresten hadde vært sammen i ett år og jeg er midt i 20 årene. Jeg fant ut om graviditeten i forbindelse med en legetime jeg hadde. Fikk sjokk men følte for det meste glede og en spontan følelse av at nå skal jeg bli mamma. Ble rørt og gråt, selvom graviditeten var langt ifra planlagt. Da jeg fortalte dette til kjæresten var det første han sa «da er det bare å bli kvitt det». Jeg begynte å gråte, klarte ikke formidle hva jeg mente og det hele endte med at han sa sin mening (som bare var negativt). Vi snakket igjen etter få dager og jeg fikk sagt min mening, jeg fikk ingen respekt og følte ikke jeg fikk et valg. Jeg gjorde ikke annet enn å gråte og gråt meg i søvn, svimte av på jobb og hadde det forferdelig. Jeg gjennomførte medisinsk abort hjemme, alt kom ikke ut så jeg måtte på utskrapning. Hele aborten var langvarig, det tok 5 mnd før jeg fikk normal mensen. Hadde bare få dagers opphold fra blødninger. Og det hele var veldig traumatisk. Men nå.. Nå er jeg så lei meg, og tenker på at jeg aldri vil ha barn. Spm som «hvorfor skal et annet barn få komme til verden når jeg tok abort? Hvordan hadde barnet sett ut om jeg ikke tok abort?» At jeg skulle blitt mamma neste mnd.. Det er så mye sånne tanker, og jeg er så ekstremt plaget av dårlig samvittighet. Jeg trenger sårt råd 😔 Anonymkode: 95f3c...934 2
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #2 Skrevet 22. mars 2021 Jeg bare lurer, tok du et valg selv om å ikke fullføre denne graviditeten med denne mannen fordi han ikke var enig, eller ble du tvunget til abort? Kanskje å tenke litt mer på det, kan få deg til å lande litt mer på hvorfor ting ble som det ble. Det du gikk igjennom er selvfølgelig traumatiserende, vurdert å snakke med en psykolog? Anonymkode: d4f9b...5db 5
Ananas. Skrevet 22. mars 2021 #3 Skrevet 22. mars 2021 At du tok abort i fortiden, vil absolutt ikke ha noe å si for barna du velger å få i fremtiden. Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet, å føle på det eller å tenke at det påvirker dine egenskaper eller evner som mor - om noe vil du sikkert verdsette barnet eller barna mer, fordi du har kjent på hvor sårt det er å ikke ha muligheten. Det blir ikke fysisk vanskeligere for deg å få barn, og forhåpentligvis får du barna med en pappa som også elsker dem. Om noe, ville jeg revurdert forholdet til kjæresten din (om han ikke allerede er blitt en eks). Ikke fordi han ikke ville ha barn, men på grunn av måten han har kommunisert det til deg og overkjørt deg på. Jeg er blant dem som mener at man ideelt sett ikke bør få barn med noen, dersom den andre ikke ønsker det, men det gir den ikke rett til å være ufin, frekk, usaklig og vanskelig. Kommer du til å få det helt bra med deg selv igjen, når du lever med en som har vist deg så stygge sider ved seg selv? Når det gjelder det å bearbeide barnet som "aldri ble", er det sikkert andre som har bedre råd enn meg. Lykke til, TS! Ikke grav deg ned i at dette ødelegger fremtiden din, det gjør det ikke. 5
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #4 Skrevet 22. mars 2021 Høres ut som du bør snakke med noen. Du må ihvertfall gjøre noe med at du lar andre "tvinge deg" til ting. Anonymkode: d1849...2bf 5
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #5 Skrevet 22. mars 2021 Dette er ikke et valg du får gjort om på og det er bare ødeleggende for deg om du går inn i tanker som hvordan barnet ville blitt. Det viktigste her er at du ALDRI må gi andre mennesker en sånn makt over deg at du går fullstendig på akkord med hva du står for og tåler mentalt. Hvis du stadig er sammen med den idioten: forlat han og start en familie med noen andre. Så kan han kose seg videre uten avkom. Anonymkode: ecc79...794 12
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #6 Skrevet 22. mars 2021 Jeg vet ikke om du er religiøs, men kanskje det kunne ha hjulpet uansett å gå til en prest og fortelle om det. Som i et skriftemål. De gjør det ikke bare i Den katolske kirke, men i Den norske kirke også. Det å fortelle om noe vondt som man angrer på til et annet menneske og etterpå høre de forløsende ordene presten gir på vegne av Gud: "Du er tilgitt" kan virke enormt helbredende. Da er det borte og du får en mulighet til å legge bak deg den dårlige samvittigheten og heller sørge på en sunnere måte, uten skyld og skam. Du var ung og du ble tvunget til det, du trenger ikke lenger å bære på denne børen ❤️. Kanskje synes du dette bare er idiotisk, men jeg foreslår det likevel, fordi jeg selv har opplevd hvilken enorm helbredelse det har gitt meg og en mulighet til å komme meg videre i livet. Anonymkode: 6403e...852 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #7 Skrevet 22. mars 2021 Det å snakke med en prest og bli bedt en bønn for kan være overraskende godt. Så jeg støtter det forslaget. Jeg har inntrykk at en del menn tar litt "lett" på dette med abort. Akkurat som de ikke helt forstår alvoret? Hvis han fortsatt er din samboer så er det viktig at du snakker med ham og lar ham forstå hvor vanskelig dette var for det. Det er i kriser vi lærer mest om oss selv. Når du får bearbeidet dette og kommet deg videre så er jeg sikker på at du vil bli en bedre og sterkere utgave av deg selv. Selv om det er vondt og mørkt nå, så vil de vonde følelsene blekne med tide. De beste samtalepartnerne er de som selv har opplevd vonde ting. Det vil komme en dag der du blir viktig for noen andre som trenger hjelp, fordi du selv har vært der. Anonymkode: 6c371...ddd 3
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #8 Skrevet 22. mars 2021 Jeg føler så med deg ts, og får helt vondt av å lese dette. Jeg har ikke blitt tvunget til abort selv, men har tatt en abort jeg angrer veldig på, og det er sårt å ha med seg videre. Likevel føler jeg nå snart 3 år etter at tiden leger sårene litt. Også fordi jeg nå er gravid igjen. Prøv å bruk denne fæle opplevelsen til å love deg selv at ingen skal få presse deg til noe du ikke vil igjen. Hvis du fortsatt er sammen med denne kjæresten hadde jeg brutt forholdet og gjort det tydelig for han hvilken belastning han har påført deg. Du kommer til å få barn senere, og da blir noe av denne sorgen lettere å bære ❤️ Anonymkode: b0d5d...96f 2
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #9 Skrevet 22. mars 2021 Ble også tvunget til abort to ganger, slet en del etter andre gang...men nå i ettertid så går det bra for jeg klarte å få ett fantastisk liv og venter nå barn med en som faktisk ønsker det. Du må ikke ha det kjipt resten av livet selv om det er vanskelig nå ❤️ I ettertid så tror jeg at valget var rett , men tenker på det av og til. Anonymkode: b3b8a...b83 2
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #10 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ble også tvunget til abort to ganger, slet en del etter andre gang...men nå i ettertid så går det bra for jeg klarte å få ett fantastisk liv og venter nå barn med en som faktisk ønsker det. Du må ikke ha det kjipt resten av livet selv om det er vanskelig nå ❤️ I ettertid så tror jeg at valget var rett , men tenker på det av og til. Anonymkode: b3b8a...b83 Hvordan kan man bli tvunget til abort i Norge? Man blir vel ikke tvunget med mindre man har blitt truet til å gjøre det eller at noen har fysisk gjennomført en abort på kroppen din mot din vilje? Man har utenom det mulighet til å være alenemamma til et barn selv om barnefar ikke ønsker barnet. Så man skal være litt forsiktig med å kalle det tvang mtp de som faktisk opplever slikt, selv om man kan angre på at man har tatt abort og få psykiske plager av dette i etterkant. Anonymkode: 3ac4e...035 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #11 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvordan kan man bli tvunget til abort i Norge? Man blir vel ikke tvunget med mindre man har blitt truet til å gjøre det eller at noen har fysisk gjennomført en abort på kroppen din mot din vilje? Man har utenom det mulighet til å være alenemamma til et barn selv om barnefar ikke ønsker barnet. Så man skal være litt forsiktig med å kalle det tvang mtp de som faktisk opplever slikt, selv om man kan angre på at man har tatt abort og få psykiske plager av dette i etterkant. Anonymkode: 3ac4e...035 T.s her. Man blir ikke fysisk tvunget, men psykisk. Anonymkode: 95f3c...934 3
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #12 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hvordan kan man bli tvunget til abort i Norge? Man blir vel ikke tvunget med mindre man har blitt truet til å gjøre det eller at noen har fysisk gjennomført en abort på kroppen din mot din vilje? Man har utenom det mulighet til å være alenemamma til et barn selv om barnefar ikke ønsker barnet. Så man skal være litt forsiktig med å kalle det tvang mtp de som faktisk opplever slikt, selv om man kan angre på at man har tatt abort og få psykiske plager av dette i etterkant. Anonymkode: 3ac4e...035 Å herre 🙄 du vet at folk blir tvunget til å utføre f.eks drap? De blir da ikke tvunget fysisk .... Anonymkode: b3b8a...b83 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #13 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hvordan kan man bli tvunget til abort i Norge? Man blir vel ikke tvunget med mindre man har blitt truet til å gjøre det eller at noen har fysisk gjennomført en abort på kroppen din mot din vilje? Man har utenom det mulighet til å være alenemamma til et barn selv om barnefar ikke ønsker barnet. Så man skal være litt forsiktig med å kalle det tvang mtp de som faktisk opplever slikt, selv om man kan angre på at man har tatt abort og få psykiske plager av dette i etterkant. Anonymkode: 3ac4e...035 Tvang, det å tvinge. Det er i forskjellige henseender tillagt rettsvirkning at noen ved vold, trusler eller andre utilbørlige midler har påvirket en annen slik at han handler under tvang. https://snl.no/tvang sånn, ta deg en pære Anonymkode: b3b8a...b83
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #14 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): August 2020 fant jeg ut at jeg var gravid, gikk på p-piller og det var ikke planlagt. Jeg og kjæresten hadde vært sammen i ett år og jeg er midt i 20 årene. Jeg fant ut om graviditeten i forbindelse med en legetime jeg hadde. Fikk sjokk men følte for det meste glede og en spontan følelse av at nå skal jeg bli mamma. Ble rørt og gråt, selvom graviditeten var langt ifra planlagt. Da jeg fortalte dette til kjæresten var det første han sa «da er det bare å bli kvitt det». Jeg begynte å gråte, klarte ikke formidle hva jeg mente og det hele endte med at han sa sin mening (som bare var negativt). Vi snakket igjen etter få dager og jeg fikk sagt min mening, jeg fikk ingen respekt og følte ikke jeg fikk et valg. Jeg gjorde ikke annet enn å gråte og gråt meg i søvn, svimte av på jobb og hadde det forferdelig. Jeg gjennomførte medisinsk abort hjemme, alt kom ikke ut så jeg måtte på utskrapning. Hele aborten var langvarig, det tok 5 mnd før jeg fikk normal mensen. Hadde bare få dagers opphold fra blødninger. Og det hele var veldig traumatisk. Men nå.. Nå er jeg så lei meg, og tenker på at jeg aldri vil ha barn. Spm som «hvorfor skal et annet barn få komme til verden når jeg tok abort? Hvordan hadde barnet sett ut om jeg ikke tok abort?» At jeg skulle blitt mamma neste mnd.. Det er så mye sånne tanker, og jeg er så ekstremt plaget av dårlig samvittighet. Jeg trenger sårt råd 😔 Anonymkode: 95f3c...934 Ble du tvinget til abort? Truet han med å drepe deg hvis du ikke tok abort? Anonymkode: 7868b...4a8
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #15 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): T.s her. Man blir ikke fysisk tvunget, men psykisk. Anonymkode: 95f3c...934 Verste jeg har hørt... Anonymkode: 7868b...4a8
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #16 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): August 2020 fant jeg ut at jeg var gravid, gikk på p-piller og det var ikke planlagt. Jeg og kjæresten hadde vært sammen i ett år og jeg er midt i 20 årene. Jeg fant ut om graviditeten i forbindelse med en legetime jeg hadde. Fikk sjokk men følte for det meste glede og en spontan følelse av at nå skal jeg bli mamma. Ble rørt og gråt, selvom graviditeten var langt ifra planlagt. Da jeg fortalte dette til kjæresten var det første han sa «da er det bare å bli kvitt det». Jeg begynte å gråte, klarte ikke formidle hva jeg mente og det hele endte med at han sa sin mening (som bare var negativt). Vi snakket igjen etter få dager og jeg fikk sagt min mening, jeg fikk ingen respekt og følte ikke jeg fikk et valg. Jeg gjorde ikke annet enn å gråte og gråt meg i søvn, svimte av på jobb og hadde det forferdelig. Jeg gjennomførte medisinsk abort hjemme, alt kom ikke ut så jeg måtte på utskrapning. Hele aborten var langvarig, det tok 5 mnd før jeg fikk normal mensen. Hadde bare få dagers opphold fra blødninger. Og det hele var veldig traumatisk. Men nå.. Nå er jeg så lei meg, og tenker på at jeg aldri vil ha barn. Spm som «hvorfor skal et annet barn få komme til verden når jeg tok abort? Hvordan hadde barnet sett ut om jeg ikke tok abort?» At jeg skulle blitt mamma neste mnd.. Det er så mye sånne tanker, og jeg er så ekstremt plaget av dårlig samvittighet. Jeg trenger sårt råd 😔 Anonymkode: 95f3c...934 Skjedd har skjedd, du kan ikke snu på det. Du har fått erfaring i livet. En ting du kan lære av dette er at ikke gjør hva andre vil du skal gjøre, gjør det du selv føler er mest riktig for deg. I fremtiden vær mer ego og tenk mer på deg selv. Håper du dumpet denne idioten egentlig? Viss ikke synes jeg du skal bli kvitt han og lete etter en bedre kjæreste. Du har sørget nå, på tide å se fremover. Du kan ikke endre på det som har vært, men du kan endre på det som kan bli. Livet er ikke lett, men man lærer av det man opplever og man blir sterkere for fremtidige hendelser og opplevelser og man kan ta bedre valg i fremtiden også da. Anonymkode: 1137b...3ca
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #17 Skrevet 22. mars 2021 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Ble du tvinget til abort? Truet han med å drepe deg hvis du ikke tok abort? Anonymkode: 7868b...4a8 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Verste jeg har hørt... Anonymkode: 7868b...4a8 På tide å lære seg hva tvang er, så du slipper å framstå så kunnskapsløs i debatter. Anonymkode: fc1c8...203 2
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2021 #18 Skrevet 22. mars 2021 Jeg mener du gjorde riktig valg. Prøve å ikke tenk på det. Først må du finne noen å få barn med og da kan du heller tenke på det da. Nå skal du bare være glad du ikke har et barn med en far som ikke vil ha barnet. Anonymkode: cbeba...97b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå