Mine og dine flytte sammen

[AnonymBruker]

Nåå skal dere høre her

Jeg møtte en herlig 2 barns far(han er 31. Barna er 8 og 9 han har 50/50)

Jeg har 1 fra før av (jeg er 25 og ungen min er 3 år, jeg har han på fulltid, fri annenhver helg) 

Vi har vært kjærester i 2 mnd og barna våres har møttes(ikke planlagt men gikk naturlig) 

Barna våre gikk kjempe bra sammen 

Han sa jeg elsker deg 

Jeg har aldri vært så sikker på en person før som jeg er med han her, skulle gjerne hatt en hverdag med han, han vil vi skal flytte sammen. Men jeg holder igjen, selv om begge 2 hadde kommet kjempe bra ut av det så tenker jeg på barna. Er ikke snakk om huskjøp nå med en gang, men etterhvert. Jeg kjenner at dette er mer enn en forelskelse, vi er åpne om alt og snakker om alt. 

Hvordan gå frem emd å evt flytte sammen? 

Ja vet det er tidlig, men har som sagt aldri følt dette for noen før 

Og bare gleder meg til en hverdag med han, han er alltid glad og positiv akkurat det guttungen min trenger i livet sitt, en stabil rollefigur da barnefaren ikke vil ha ungen noe mer.. Guttungen min er kjempe glad i kjæresten min blitt. 

 

Men aldri vært borti dette før 

 

Råd tas imot men ikke hat! 

 

Anonymkode: 55a93...417

[AnonymBruker]

Vent til dere kjenner hverandre bedre. Heller ikke en god ide å flytte sammen med tanke på barna så tidlig.. Man skal ikke haste inn i noe sånt. Vent både for din egen del, men også for barna sin del.

Anonymkode: c598a...ec0

[kuksalamander]

Selvom det føles riktig, så vent. 
Føles det riktig etter et halvt år så begynn og tenk tanken kanskje. 
Ting kan endre seg fort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vent til dere kjenner hverandre bedre. Heller ikke en god ide å flytte sammen med tanke på barna så tidlig.. Man skal ikke haste inn i noe sånt. Vent både for din egen del, men også for barna sin del.

Anonymkode: c598a...ec0

Når er det liksom "godkjent" å flytte sammen da😅 barnefaren har flyttet sammen med ny dame med barn, så vet jo at jeg hadde klart og forbedre guttungen bedre enn han gjorde. Da guttungen enda ikke har vendt seg til det. Vurderer vente til den delen har roet seg. 

Anonymkode: 55a93...417

[AnonymBruker]

kuksalamander skrev (2 minutter siden):

Selvom det føles riktig, så vent. 
Føles det riktig etter et halvt år så begynn og tenk tanken kanskje. 
Ting kan endre seg fort.

Det er sant, har du opplevd noe lignende? 

Anonymkode: 55a93...417

[AnonymBruker]

Hvorfor så hastverk?! Med mindre du vet du skal dø om 6 mnd, så er det helt greit å bruke tiden. 

Anonymkode: 8cf44...4de

[Karianne30]

Hvis du føler det er meant to be, hva er det som haster sånn? ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når er det liksom "godkjent" å flytte sammen da😅 barnefaren har flyttet sammen med ny dame med barn, så vet jo at jeg hadde klart og forbedre guttungen bedre enn han gjorde. Da guttungen enda ikke har vendt seg til det. Vurderer vente til den delen har roet seg. 

Anonymkode: 55a93...417

Er du klar over hvor kort tid 2 måneder egentlig er? Du kjenner nesten ikke fyren en gang

Anonymkode: c598a...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nåå skal dere høre her

Jeg møtte en herlig 2 barns far(han er 31. Barna er 8 og 9 han har 50/50)

Jeg har 1 fra før av (jeg er 25 og ungen min er 3 år, jeg har han på fulltid, fri annenhver helg) 

Vi har vært kjærester i 2 mnd og barna våres har møttes(ikke planlagt men gikk naturlig) 

Barna våre gikk kjempe bra sammen 

Han sa jeg elsker deg 

Jeg har aldri vært så sikker på en person før som jeg er med han her, skulle gjerne hatt en hverdag med han, han vil vi skal flytte sammen. Men jeg holder igjen, selv om begge 2 hadde kommet kjempe bra ut av det så tenker jeg på barna. Er ikke snakk om huskjøp nå med en gang, men etterhvert. Jeg kjenner at dette er mer enn en forelskelse, vi er åpne om alt og snakker om alt. 

Hvordan gå frem emd å evt flytte sammen? 

Ja vet det er tidlig, men har som sagt aldri følt dette for noen før 

Og bare gleder meg til en hverdag med han, han er alltid glad og positiv akkurat det guttungen min trenger i livet sitt, en stabil rollefigur da barnefaren ikke vil ha ungen noe mer.. Guttungen min er kjempe glad i kjæresten min blitt. 

 

Men aldri vært borti dette før 

 

Råd tas imot men ikke hat! 

 

Anonymkode: 55a93...417

-"Elsker deg" 

- Vil flytte sammen. 

- Vil utsette 3 unger for samboerskap etter svært kort tid. 

Etter 2 mnd!! Løp.. Du har funnet en narsissist🙄

Anonymkode: 73765...3da

[Gjest WhisperingWind]

Nei. 

Det er små barn i bildet. 

Da venter du til forelskelsen har lagt seg og du er sikker på at dere er kompatible og at du ikke vil irritere deg over en haug med ting med han som kommer frem når "rusen" har lagt seg. 

[AnonymBruker]

Vist alt er like bra enda når det nærmer seg jul, så kan dere tenke på samboerskap. Dere kjenner ikke hverandre og uansett ikke barna! Ikke utsett barna for dette er du snill. Deilig å være i den forelska boblen, men husk at barna ikke deler den med dere.

Anonymkode: 39d9b...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært kjærester i 2 mnd 

Han sa jeg elsker deg 

🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: e668e...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nåå skal dere høre her

Jeg møtte en herlig 2 barns far(han er 31. Barna er 8 og 9 han har 50/50)

Jeg har 1 fra før av (jeg er 25 og ungen min er 3 år, jeg har han på fulltid, fri annenhver helg) 

Vi har vært kjærester i 2 mnd og barna våres har møttes(ikke planlagt men gikk naturlig) 

Barna våre gikk kjempe bra sammen 

Han sa jeg elsker deg 

Jeg har aldri vært så sikker på en person før som jeg er med han her, skulle gjerne hatt en hverdag med han, han vil vi skal flytte sammen. Men jeg holder igjen, selv om begge 2 hadde kommet kjempe bra ut av det så tenker jeg på barna. Er ikke snakk om huskjøp nå med en gang, men etterhvert. Jeg kjenner at dette er mer enn en forelskelse, vi er åpne om alt og snakker om alt. 

Hvordan gå frem emd å evt flytte sammen? 

Ja vet det er tidlig, men har som sagt aldri følt dette for noen før 

Og bare gleder meg til en hverdag med han, han er alltid glad og positiv akkurat det guttungen min trenger i livet sitt, en stabil rollefigur da barnefaren ikke vil ha ungen noe mer.. Guttungen min er kjempe glad i kjæresten min blitt. 

 

Men aldri vært borti dette før 

 

Råd tas imot men ikke hat! 

 

Anonymkode: 55a93...417

Er selv i et flott forhold med en mann som har 2 nydelige jenter. Jeg venter å ser an om forholdet er like flott og idyllisk neste år. Vært sammen i 6 mnd og jeg synes det er for tidlig. Han vil at vi skal bo sammen. Jeg er langt ifra klar for det for jeg har brent meg på tidligere å flytte tidlig sammen med noen. 
 

Elsker han meg nok så er han tålmodig. Så synes jeg at barna skal ha en mening i dette også. Gutten min elsker å tilbringe tid med kjæresten min og jentene hans. Så vi nyter helgene sammen. Kjæresten min er på overnatting når han ikke har jentene sine. Så får en slags forsmak på hvordan det er å bo sammen med han. 
 

Selv om man elsker hverandre etter så kort tid så er det kanskje ikke det rette å flytte sammen helt enda. Tenk hvor opprivende det blir for barnet ditt om det blir slutt? Gi det tid. Er det riktig så skader det ikke å vente litt 😊 hverdagen kommer fortere enn du tror og det er greit å bare være kjærester en stund. 

Anonymkode: d4a4a...d7c

[AnonymBruker]

Mitt innlegg over her 👆👆

Kan si litt kort om den mannen jeg flyttet for tidlig sammen med. Han hadde barn fra før. 
 

Var supert til å begynne med, men så startet ting å dukke opp. Rotete økonomi, han snyltet på meg og han klarte ikke å holde på noe fast arbeid. Hjalp ikke til i huset og jeg måtte ta meg av barna hans. Så ble jeg uplanlagt gravid på toppen av det hele. Et sant helvete var det. 
Jeg var så forelsket og blind for hans feil. Da jeg endelig klarte å komme meg ut av forholdet(slet veldig for var så glad i barna), så ble det flere år med et helvete. Ikke bidro han til barnet, nektet for farskapet og plutselig ut av det blå skulle han ha 50/50. Ikke var han engasjert i babyen da vi bodde sammen. Alt annet enn jeg så for meg. 
 

Da satt jeg igjen med en baby, en far som meldte seg fullstendig ut, knust hjerte og rævkjørt økonomi. Et helvete med advokater og barnefordelingssak på toppen av det hele. 
 

Så da venter jeg heller med å flytte sammen med noen igjen før jeg er 100% sikker. Var selv 25 år den gangen og hodestups forelsket. Nå tenker jeg mer realistisk nå som jeg er 32 år gammel. 

Anonymkode: d4a4a...d7c

[Billiebi]

DU har aldri følt en sånn kjærlighet før, det kan sikkert stemme.

Men hva med barna? De føler jo ingenting enda for verken deg eller hverandres barn. De har ingen motivasjon eller lyst til å flytte inn med vilt fremmede.

Å flytte inn sammen så tidlig er en veldig, veldig, veldig dårlig idé. Vent i noen år frem til alle er blitt bedre kjent.
 

 

[Daraya]

Du må jo i det minste kommer over forelskelsesrus for å vurdere om det er en god idé eller ei. Den fasen tar ca et år, etter det vil du evne å se både negative og ikke bare positive sider. At det er barn med i bilde taler enda sterkere mot å vente en god stund. Jeg syns at alt under et år er et stor sjansespill du ikke burde utsette barna for.

[AnonymBruker]

Jeg har lyst å si du troller, fordi ingen er så stokk idiot. Men det er det jo erfaringsmessig mange som er. Så kjør på, du, fuck opp barndommen til tre barn fordi de har foreldre med modenhetsnivået til en ungdomsskoleelev. Sånn er det å ha uflaks i foreldrelotteriet. 

Anonymkode: f6af2...098

[GammelKaktus]

2 måneder er jo ingenting, hadde aldri våget å flytte sammen eller planlegge noe stort med en så raskt når dere har barn på hver deres side, Og "elsker deg" er jo så oppbrukt som det kan bli, betyr egentlig ingenting når alt kommer til alt, det er bare ord. La det nå gå litt tid så dere får røynet hverandre litt.

[AnonymBruker]

Har dårlig erfaring med sånt. Anbefales ikke 

Anonymkode: 46d1e...597

[AnonymBruker]

Viss du er 25 år er du jo bare ungdommen, klart du aldri har hvert så forelska før, du har jo knapt levd et liv. La dette ligge til nyforelskelsen har gitt deg, så forsøker du å granske relasjonen og om det er givende for deg å ditt barn å flytte sammen.

Anonymkode: ffe50...349