Jeg er 25 år, og begynner først nå å se alvoret i livet

[AnonymBruker]

Jeg har levd som om jeg har vært 18 år frem til nå. Fylte nettopp 25 år, og det har først nå gått opp for meg at jeg ikke er så ung lenger. Jeg kan ikke leve så uansvarlig lenger. Jeg er 25, bor hjemme med mor, har ingen sparepenger, ingen jobb, ikke fullført videregående, ingen venner, aldri hatt kjæreste. 
 

Jeg har alltid trodd at ting bare ordner seg, sånn helt uten videre. At jeg snart får alt jeg ønsker meg - uten å i det hele tatt jobbe noe for det eller legge inn en innsats. 

Ingen har lært meg viktigheten av å spare penger, spare til egenkapital, ta en utdanning, finne den rette slik at man får barn før det blir for sent (jeg er jente). Jeg vil jo få barn med den rette mannen, og ikke en mann jeg har rushet meg med å gifte med fordi jeg føler den biologiske klokken tikker. 
 

Jeg mangler alt før jeg kan si meg litt fornøyd med livet mitt. Frem Til nå har alt stått på vent. Plutselig står jeg her, og innser hvor dum og uansvarlig jeg har vært. Skulle ønske jeg tok gode, kloke valg fra da jeg fylte 18 år, slik at livet mitt nå kunne ha vært litt lettere for meg. 
 

nå må jeg på en måte starte livet på nytt. Bli gjenfødt på en måte. Gjøre alt fra scratch. 
Opprette sparekonto, få meg venner, få vitnemål, begynne å kle meg anstendig slik at jeg blir tatt på alvor, snakke som et voksent menneske, begynne å finne ut hvilken utdanning som kan passe meg selv om jeg ikke brenner for noe, begynne å gi snille menn en sjanse. Det blir så tungt, og bare tanken på at jeg må begynne å ta opp fag nå til høsten gir meg klump i magen, men jeg er nødt til å stå i det. 

Anonymkode: 77898...fe8

[AnonymBruker]

Har du noen diagnose? Jeg er akkurat som deg og har asperger. 0 venner. Aldri hatt kjæreste eller jobb. 

Anonymkode: 25bd9...9b7

[AnonymBruker]

Vel, 25 er ingen alder, og du skal gjøre noe med det nå 😊 Kanskje det blir lettere når du først begynner? Virker nok skremmende og mye nå, men du trenger ikke gjøre alt alene vel? Tror du kommer til å få mestrings følelse og at det går bedre enn du frykter. Lykke til!

Anonymkode: dda44...4ea

[AnonymBruker]

Er du/har du vært syk siden du ikke har gjort noe frem til nå? 

Anonymkode: 839c2...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har levd som om jeg har vært 18 år frem til nå. Fylte nettopp 25 år, og det har først nå gått opp for meg at jeg ikke er så ung lenger. Jeg kan ikke leve så uansvarlig lenger. Jeg er 25, bor hjemme med mor, har ingen sparepenger, ingen jobb, ikke fullført videregående, ingen venner, aldri hatt kjæreste. 
 

Jeg har alltid trodd at ting bare ordner seg, sånn helt uten videre. At jeg snart får alt jeg ønsker meg - uten å i det hele tatt jobbe noe for det eller legge inn en innsats. 

Ingen har lært meg viktigheten av å spare penger, spare til egenkapital, ta en utdanning, finne den rette slik at man får barn før det blir for sent (jeg er jente). Jeg vil jo få barn med den rette mannen, og ikke en mann jeg har rushet meg med å gifte med fordi jeg føler den biologiske klokken tikker. 
 

Jeg mangler alt før jeg kan si meg litt fornøyd med livet mitt. Frem Til nå har alt stått på vent. Plutselig står jeg her, og innser hvor dum og uansvarlig jeg har vært. Skulle ønske jeg tok gode, kloke valg fra da jeg fylte 18 år, slik at livet mitt nå kunne ha vært litt lettere for meg. 
 

nå må jeg på en måte starte livet på nytt. Bli gjenfødt på en måte. Gjøre alt fra scratch. 
Opprette sparekonto, få meg venner, få vitnemål, begynne å kle meg anstendig slik at jeg blir tatt på alvor, snakke som et voksent menneske, begynne å finne ut hvilken utdanning som kan passe meg selv om jeg ikke brenner for noe, begynne å gi snille menn en sjanse. Det blir så tungt, og bare tanken på at jeg må begynne å ta opp fag nå til høsten gir meg klump i magen, men jeg er nødt til å stå i det. 

Anonymkode: 77898...fe8

Tror dette her er mer og mer vanlig. Leste ett sted at ungdomstiden har strekt seg godt utover i 20 åra og at det ikke er uvanlig at man bor hjemme ennå i din alder. Vi, dagens foreldre, kan kanskje skynde litt på oss sjøl der. Det er ordner seg for deg, lykke til videre, som en mer moden utgave av deg selv. 

Anonymkode: 1be49...649

[Fjelltopp]

Jeg skjønner at dette er stort og skremmemde for deg . Men du er ikke alene. Det er maaaange som har oppdaget det samme som deg .  Du er på vei til å bli voksen , og skape ditt eget liv.
Det er kjempeflott at du ser dette nå, mens du ennå er ung.  Gjør det du må . Ta fag , få en utdannelse og bruk alle hjelpemidler du har tilgjengelig .
Du kommer til å klare deg helt fint.   Husk at livet er ikke uten problemer , men du har det du trenger til å komme frem og ut på andre siden 🙂

[AnonymBruker]

Lykke til!

Anonymkode: d6443...a52

[AnonymBruker]

Vet om noen som har det som deg, bortsett fra at hun har samboer. Hun er 25 år og sitter hjemme mens samboer jobber. Han eier leiligheten og hun sitter hjemme og klarer ikke noe. Har lurt på om hun har aspergers. 

Anonymkode: 74793...ec4

[AnonymBruker]

Hvordan har du levd da? 

Anonymkode: 74793...ec4

[AnonymBruker]

Hva har du drevet med i alle årene etter at du droppet ut av videregående? 

Anonymkode: 59999...585

[Rosabløff]

Du burde være stolt av at du nå tar tak i livet ditt. Å fullføre VGS er et stort steg. Ikke forhast deg, ta fagene i anbefalt tempo. Kanskje du kunne prøve å ta kontakt med et bemanningsbyrå for å få et ben innenfor arbeidsmarkedet. Ikke vær kresen, men gjør alt for å få noen vakter et sted. Jeg heier på deg! 

Endret 21. mars 2021 av Rosabløff

[AnonymBruker]

Det finnes de som ikke begynner på utdanning før de er over 50, kjenner opp til flere som har gjort det. 25 er sånn sett "ingenting". Forstår tankene du har, men fokuser på det som skal skje fremover! Fortiden kan du ikke gjøre noe med. Det blir kanskje tungt, men det ville vært tungt hvis du hadde gjort det for 5 år siden også. Veldig bra at du tar tak i dette, vær heller stolt av deg selv for at du kommer i gang. Noen får ikke denne aha-opplevelsen før de er godt voksne, noen får den aldri...

Anonymkode: f69e6...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvordan har du levd da? 

Anonymkode: 74793...ec4

 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Er du/har du vært syk siden du ikke har gjort noe frem til nå? 

Anonymkode: 839c2...d08

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hva har du drevet med i alle årene etter at du droppet ut av videregående? 

Anonymkode: 59999...585

 

 

samme lurer jeg også på

Anonymkode: 0add7...660

[Gjest supernova_87]

Hallo og gratulerer! For et fantastisk innlegg! 

Du har oppdaget noe mange ikke oppdager før de er langt eldre enn deg (selv om de har utdanning, jobb, hus, unger). At du er alene mesteparten av tiden og det er ditt ansvar hva du gjør livet ditt til. 

Jeg ville ikke sett negativt på dette. Tvert i mot. Tenk den friheten du har nå fremover, med å skape deg et liv. Flytte ut, spare penger, ta en utdanning. Det kommer til å bli spennende, og hardt, kjempegøy og trist. Alt. Og du har tatt det første steget. 

Masse lykke til på veien, det her blir gøy! 

[AnonymBruker]

Dette lukter rollespill tråd laget av en incel som er bitter på at kvinner lever livet mtp hvordan du ordlegger deg.

Anonymkode: 5b092...0fc

[Gjest Acer]

"Tenk Positivt"

 Ditt innlegg ber preg av "Negativt Tankesett" og  ettersom du fokuserer mer på det negative fremfor å se mulighetene og de positive.   Utgangspunktet ditt er ikkje av det beste sidan du ikkje har noen fagutdannelse / fagkompetanse, men du har sikkert en ressurs / intrs. som opptar deg.

Ei annet viktig moment er at du har begynt å kjenne deg selv, og det er noe som heter at ein kan ikkje lære andre å kjenne før ein har lærd seg sjølv å kjenne.    Mange har lett for å dømme andre utan egentlig å ha sett seg sjølv ordentlig i  speilet.   Eit sted må du begynne for at du skal begynne å se en slags menning med livet, og det er viktig å ikkje legge lista for høyt til å begynne med.    Du kan kanskje ikkje forvente at du blir millionær sån umiddelbart  såfremt du  vinner i lotto.   

Det finnes en ressurs i alle menneskene, men desverre så er det ikkje alle som kjenner den, og jobber målrettet mot den.   

 

 

Endret 21. mars 2021 av Skybe

[Meadow]

Gratulerer, du er blitt voksen 😀 og det stemmer, nå må du begynne å ta tak i livet ditt. Tipper det går bra jeg, du vet jo hva du skal gjøre. Ta en ting av gangen nå, sett deg en plan.

Lykke til! 

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har ingen sykdom. Ikke noe asperger eller noe som gjør at jeg blir hemmet fra å fungere vanlig. 
 

Etter videregående begynte jeg bare å jobbe, 3 mnd etter jeg ble ferdig med vgs hadde jeg 3 forskjellige jobber. Og siden da har jeg bare jobbet alle årene. Virker som at jeg bare har sittet hjemme og ikke gjort noe, men det er ikke tilfellet. Eneste som har skjedd er at jeg sluttet å bli med på alt vennene mine inviterte meg til, da jeg en liten stund var skikkelig nedfor og hadde ikke noe energi til noe annet etter jobb. Det har ført meg til en vond spiral merker jeg, jo mer jeg har vært unnvikende, jo mer trives jeg sånn. Og det, det er skikkelig usunt. 
 

Alt krever trening - man må trene seg til å bli komfortabel med mennesker og venner igjen, bli komfortabel med å slite for å nå sine mål osv osv.  Det er ihvertfall det jeg selv har erfart. Før man er i det virker det helt jævlig, men etter man har kastet seg ut i ukomfortable situasjoner så er det ikke så ukomfortabelt etter 2-3 uker. 
 

Eneste faget jeg mangler fra vgs er matte, alle andre fag har jeg heldigvis bestått i. Det gjenstår bare å ta opp det for å bestå, og evt noen andre fag for å øke snittet. I år skal jeg gi alt. Spare så mye jeg kan, holde meg fokusert og målrettet på skolefronten og generelt bare være mer positiv og smilende og si mer ja til alle som ber meg med ut. Livet er så jævla kort. Det merkes først nå

Anonymkode: 77898...fe8

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at folk ikke er frekke her, fordi jeg kan kjenne meg igjen i mye av det. Man må vel nesten bare innse det det når man gjør det, det hjelper ikke alltid at folk fortelle deg ting. Håper at du får orden i saker og ting.. holder på å få orden selv og føler at jeg har en lang vei å gå, men jeg er i alle fall på vei  

Anonymkode: dcd9c...1aa

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vet om noen som har det som deg, bortsett fra at hun har samboer. Hun er 25 år og sitter hjemme mens samboer jobber. Han eier leiligheten og hun sitter hjemme og klarer ikke noe. Har lurt på om hun har aspergers. 

Anonymkode: 74793...ec4

Forutsatt at hun har asperger:

Det er ikke så rart om hun blir veldig sliten av å måtte bevisst analysere og tolke sosiale situasjoner med ukjente eller flere mennesker hele tiden, og samtidig håndtere alle de forsterkede inntrykkene rundt seg.

Mange med asperger som trenger veldig mye alenetid, siden det koster for mye å være sosialt aktiv utpå med en feilkoblet hjerne..

 

Anonymkode: 2d617...418