Forvirret, fortvilet og forelska ...

[AnonymBruker]

Før jul møtte jeg ei jente. Vi er godt voksne begge to. Hun med et par forhold bak seg. Jeg uten langvarige forhold - og har ikke hatt ønske om det. Før nå. Muligens. For etterhvert har jeg blitt fryktelig betatt. For å si det mildt. Tok litt tid, men det blir bare «verre» for hver gang vi møtes.

Hun har vært veldig kontaktsøkende. Vi møttes først (vel - vi hadde møttes i forbifarten tidligere) - på hennes initiativ - helt uten noen tanker om forhold - i alle fall fra min side. Det gjaldt felles interesse. Ganske raskt viste det seg at hun ikke var allverdens interessert i å bedrive denne aktiviteten når vi møttes. Det ble turer, lengre turer, besøk, lengre besøk ... Helt uten noen fysisk kontakt. Helt uten at vi har diskutert hva det er vi holder på med. Venner? Mål om å bli kjærester?? Kjemien er EKSTREMT god. Sånn once in a lifetime god. Full match over hele linja. Personligheter, verdier, humor, intellekt, mål for livet (boforhold etc), interesser, erfaringer ... det er helt sprøtt. Den følelsen er åpenbart gjengjeldt. Og hun vil åpenbart ha kontakt med meg så mye som mulig. Vi treffes hver gang hun har tid. Det er meg hun vil treffe - ikke venninner hun har ellers. Jeg har overnattet hos henne - flere dager i strekk - hun hos meg. Hver sin seng.

I en normal verden ville jeg vært sikker på at hun likte meg også på «den» måten. Men hun er en ganske spesiell dame og siden jeg ikke kjenner henne fra før så har jeg ikke noen «baseline» å måle henne mot. Om hun feks har for vane å bli så tett «venn» med single menn. Det er jo noen som er slik, selv om det er sjelden og jeg strengt tatt mener man bør være bevisst og klargjøre intensjonene sine om man er slik. Jeg har imidlertid gått og ventet på at hun skulle si noe. Hun startet dette og hun har virket så ekstremt selvsikker på så mange måter. Personlig har jeg ikke våget - delvis redd for å få nei. Delvis i et håp om at kanskje det bare spiller seg naturlig ut og at vi i alle fall kan være venner. Nå begynner imidlertid situasjonen å føles uholdbar. Noe må skje. Både fordi jeg merker at jeg blir sliten av å tenke på det og fordi jeg er redd for at «toget» skal gå på en måte om det ikke blir en utvikling.

Og så blir det plutselig veldig komplekst. Den selvsikre jenta viser seg å ha et helt for jævlig forhold bak seg (psykopat). Og et før det som var ganske fryktelig det også med mye kjeft for den minste bagatell. Hun betrodde meg plutselig dette her for kort tid siden. Og plutselig ga alle spørsmålene og temaene hun har spurt meg om angående min personlighet, om samlivsrelasjoner - om og om igjen - mening. Som om jeg har vært på et langt intervju. Jeg tolker jo det på den måten at det er «samliv» hun har hatt i tankene hele tiden med meg, men jeg våger likevel ikke helt tro på det. Og jeg tenker alt fra at hun trenger tid til at hun kanskje ikke er så selvsikker som jeg trodde når det kommer til slike relasjoner og at det er jeg som må ta dette opp. Altså: gi henne tid og ta det hele i hennes tempo eller pushe på og bare få det overstått siden vi begge er så «feige» (vi er så vanvittig like - hvorfor skulle hun våge når jeg ikke våger?). Evt bare begynne å tro at dette ikke er noe forhold i utvikling, men et vennskap.

Bare så det er sagt. På papiret er jeg nøyaktig det hun «trenger» (og hun det jeg «trenger»). Jeg er det motsatte av det grusomme hun har opplevd før, og spørsmålene rundt dette har opphørt. Så jeg tror jo hun føler seg trygg på akkurat det. Men så var det den «romantiske» kjemien da ... den må jo være der den også...

Ble kanskje ikke så veldig klare spørsmål av dette, heller noen problemstillinger. Noen som har noen tanker rundt situasjonen?

Anonymkode: bd170...373

[AnonymBruker]

Om dere klaffer så bra som det du beskriver her kan jo dette potensielt bli kjempebra. Du har ingenting å tape på å fortelle henne at du liker henne veldig godt og gjerne mer enn som en venn og ta det derifra. Do it! 💪🏻

Anonymkode: b5777...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Altså: gi henne tid og ta det hele i hennes tempo eller pushe på og bare få det overstått siden vi begge er så «feige» (vi er så vanvittig like - hvorfor skulle hun våge når jeg ikke våger?). 

Hennes tempo!

Mannfolk er allerede altfor raske i sin naturlige tilstand. Desto mer overfor henne. 

Anonymkode: a3d64...f99

[AnonymBruker]

Hva med å ta det fra levra og spille ballen til henne når det gjelder det fysiske?

Altså si at du har følelser og ønsker et forhold til henne, men spørre om hun kan styre hvor nær hun er klar for å ha deg fysisk.

Anonymkode: 0f5e9...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså si at du har følelser og ønsker et forhold til henne, men spørre om hun kan styre hvor nær hun er klar for å ha deg fysisk.

Anonymkode: 0f5e9...c36

Bra innspill.

Anonymkode: a3d64...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om dere klaffer så bra som det du beskriver her kan jo dette potensielt bli kjempebra. Du har ingenting å tape på å fortelle henne at du liker henne veldig godt og gjerne mer enn som en venn og ta det derifra. Do it! 💪🏻

Anonymkode: b5777...979

Han har alt å tape.

Menns tempo er noe av det som oftest gjør at kvinner blir skeptisk og trekker seg.

Anonymkode: a3d64...f99

[tebrok]

Du sier jo selv at situasjonen er nesten uholdbar, så jeg tenker at det er viktig for deg å finne ut av hva det er du orker å leve med av usikkerhet. Det er vondt å gå rundt å lure på om hun har romantiske følelser for deg, så da er det kanskje best å få en avklaring på hva hun tenker og føler om dere to fremover. Ser hun på dere som gode venner, eller som et mulig par eller kjærester i fremtiden? Og dersom det er det siste, hva er hennes ønsker ift. å innlede et fysisk forhold? Dersom hun faktisk bare ser på deg som en god venn, vil det jo være best for deg å få vite det så raskt som mulig.

Dersom hun har følelser for deg, men bare er redd eller engstelig pga. hennes tidligere erfaring å ønsker å ta ting sakte, så må du jo også finne ut av om du syns det er OK å vente på at hun skal være klar for å stole på deg og gi deg plass som kjæreste.  (Dersom det viser seg at hun ikke er klar nå). Jeg kjenner noen hvis eks er har gitt henne PTSD, og hun har store problemer ift. tillit med hennes nye kjæreste. Hun tør liksom ikke slippe ham helt inn på henne, for hun er redd for å gå inn i en lignende situasjon. Så kanskje lurt å tenke at det er greit for deg å vente et halvt år til, eller ett år til, så lenge dere beveger dere i riktig retning. Ellers står du kanskje i fare for å vente alt for lenge?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva med å ta det fra levra og spille ballen til henne når det gjelder det fysiske?

Altså si at du har følelser og ønsker et forhold til henne, men spørre om hun kan styre hvor nær hun er klar for å ha deg fysisk.

Anonymkode: 0f5e9...c36

TS her.

Egentlig et greit innspill, men det fordrer at det «bare» er den fysiske intimiteten hun evt har problemer og trenger tid med. Jeg tenker at det muligens ligger på et annet plan. Mer følelsesmessig - og det å stole både på meg som mann og å stole på sin egen dømmekraft.

Jeg skal gi henne all tid i verden bare så det er sagt. Men jeg er så usikker på om det er der skoen trykker.

Anonymkode: bd170...373

[AnonymBruker]

tebrok skrev (3 minutter siden):

Du sier jo selv at situasjonen er nesten uholdbar, så jeg tenker at det er viktig for deg å finne ut av hva det er du orker å leve med av usikkerhet. 

Ja, mulig jeg overdrev litt der, dog. Men jeg kjenner at jeg tenker såpass mye på det når vi møtes at det gjør at jeg bli litt fjernere enn jeg var i begynnelsen - og jeg synes jeg ser på henne at hun registrerer at jeg er litt fjern og at hun kjemper for å holde kontakten. At hun blir litt usikker. Og så er det litt greier rundt en del hjelp (praktisk, ikke økonomisk bare så det er sagt) hun trenger akkurat nå - noe egentlig bare ønsker å gi henne, men er så redd for at det etterhvert skal tolkes som noe jeg gjør under forventning av noe. 
 

 

Anonymkode: bd170...373

[AnonymBruker]

Jeg har vært jenta i denne situasjonen uten å gått så langt som overnattinger og så mye sosialt som du beskriver. De få gangene jeg har betrodd meg om tidligere erfaringer til menn, er det ofte med et dypt ønske og håp om at denne mannen er annerledes, skal se meg, forstå meg, og gi meg den tryggheten jeg trenger. Jeg tror hun er interessert hvis hun har åpnet seg på denne måten, og følt seg møtt og har kjemi med deg. 

Anonymkode: 9cb00...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har vært jenta i denne situasjonen uten å gått så langt som overnattinger og så mye sosialt som du beskriver. De få gangene jeg har betrodd meg om tidligere erfaringer til menn, er det ofte med et dypt ønske og håp om at denne mannen er annerledes, skal se meg, forstå meg, og gi meg den tryggheten jeg trenger. Jeg tror hun er interessert hvis hun har åpnet seg på denne måten, og følt seg møtt og har kjemi med deg. 

Anonymkode: 9cb00...86e

Men har du noen sinne fått det du ønsker deg og trenger?

Anonymkode: a3d64...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men har du noen sinne fått det du ønsker deg og trenger?

Anonymkode: a3d64...f99

Nei. Noen tips?

Anonymkode: 9cb00...86e

[AnonymBruker]

Huff nei dette ville jeg styrt vekk fra. Det blir neppe bedre, og intimiteten du etterlyser vil i beste fall oppleves pliktmessig.

Anonymkode: 58fb2...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Noen tips?

Anonymkode: 9cb00...86e

Jeg ville nok vært mer proaktiv, ikke bare håpet og ønsket, men vært direkte på hva jeg behøvde. Og så åpnet opp etter hvert dersom fyren var bra. Er sånn jeg gjør det i alle fall. 

Spurte i grunn mest fordi dersom dette funket for deg, så kunne det funke for TS.

Anonymkode: a3d64...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Huff nei dette ville jeg styrt vekk fra. Det blir neppe bedre, og intimiteten du etterlyser vil i beste fall oppleves pliktmessig.

Anonymkode: 58fb2...50f

Jeg er nok litt på den, jeg og.

Anonymkode: a3d64...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff nei dette ville jeg styrt vekk fra. Det blir neppe bedre, og intimiteten du etterlyser vil i beste fall oppleves pliktmessig.

Anonymkode: 58fb2...50f

TS her.

Jeg har på ingen måte tenkt å styre unna fordi hun har opplevd noe vondt. Det kunne ikke falt meg inn. Skulle det vise seg at hun føler for å «gi» meg pliktmessig intimitet så blir det en annen sak, men det er det overhodet ikke noe grunnlag for å tro per nå.

Anonymkode: bd170...373

[AnonymBruker]

aaah, ja... de tre f'ene

Anonymkode: ee46f...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS her.

Jeg har på ingen måte tenkt å styre unna fordi hun har opplevd noe vondt. Det kunne ikke falt meg inn. Skulle det vise seg at hun føler for å «gi» meg pliktmessig intimitet så blir det en annen sak, men det er det overhodet ikke noe grunnlag for å tro per nå.

Anonymkode: bd170...373

Beklager, men her er du naiv. Det er ikke sånn at mennesker som har opplevd noe vondt skal ha spesialbehandling i et forhold, det er en årsak til at man havner i vonde ting, og det er jo ofte nettopp fordi man ikke vet hvordan man best nærmer seg folk. Dere må prate rett frem. Går ikke det, så bør du avslutte, ellers er det fort gjort du som er den slemme. 

Anonymkode: a3d64...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Beklager, men her er du naiv. Det er ikke sånn at mennesker som har opplevd noe vondt skal ha spesialbehandling i et forhold, det er en årsak til at man havner i vonde ting, og det er jo ofte nettopp fordi man ikke vet hvordan man best nærmer seg folk. Dere må prate rett frem. Går ikke det, så bør du avslutte, ellers er det fort gjort du som er den slemme. 

Anonymkode: a3d64...f99

Ehhh ... jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne ... for det er så mye rart med den uttalelsen. Men du skal ha for å være flink i å lire av deg kvasipsykologi pakket inn i hersketeknikker for å få det til å høres gjennomtenkt ut ... Moving on ...

Anonymkode: bd170...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ehhh ... jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne ... for det er så mye rart med den uttalelsen. Men du skal ha for å være flink i å lire av deg kvasipsykologi pakket inn i hersketeknikker for å få det til å høres gjennomtenkt ut ... Moving on ...

Anonymkode: bd170...373

Javel. Sikkert kvasipsykologien som gjorde at jeg forventet et sånt svar også. 

Anonymkode: a3d64...f99