Kommer aldri over han

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med en mann via sosiale medier for ca 6 år siden. (Ikke tinder/sjekkeapp). Vi snakket mye på tlf, men møttes ikke da jeg bodde i andre delen av landet. Kontakten dabbet av, men når jeg flyttet til byen hans bestemte vi oss for å møtes. Vi fant tonen med en gang, og jeg ble kjempeforelsket. Vi holdt på i noen uker.   Jeg ble igjen flyttet(jobb) til en annen del av landet og han snakket om han vil flytte dit med meg. Mye frem og tilbake men det skjedde aldri. Vi var aldri kjærester, men har holdt kontakten alle år (6 år ca)og har besøkt hverandre. I fjor(rett før korona) bestemte jeg meg for at jeg ikke klarte mer, jeg ble veldig usikker på meg selv og fikk dårlig selvtillit av at vi holdt på men jeg samtidig mistenkte han å ha sex med andre(noe som ikke var feil av han da vi ikke var sammen, men jeg taklet det ikke.) jeg fortalte han dette og måtte blokke han på tlf og Snapchat. Nå har det gått et år og jeg tenker fortsatt på han. Ikke sånn kjærlighetssorg-vondt men savner han og savner å snakke med han. Tror han er den jeg aldri kommer over. Får av og til lyst å skrive til han men vet han nok sikkert ikke vil være kjæreste med meg nå heller. Kommer jeg noen gang over han? 

Anonymkode: 3b110...e9d

[powerpuffen]

Grunnen til at du ikke kommer over han, er fordi du mater deg selv med følelser og tanker. Nå MÅ du legge han på hylla, fokusere på deg selv og DITT LIV. Plutselig stopper du opp en dag, og innser at nå har du ikke tenkt på han på lang tid. Du går glipp av såååå mye ved å la dette "styre" livet ditt.

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (Akkurat nå):

Grunnen til at du ikke kommer over han, er fordi du mater deg selv med følelser og tanker. Nå MÅ du legge han på hylla, fokusere på deg selv og DITT LIV. Plutselig stopper du opp en dag, og innser at nå har du ikke tenkt på han på lang tid. Du går glipp av såååå mye ved å la dette "styre" livet ditt.

Livet mitt er egentlig ganske greit. Har god jobb jeg trives i, trener regelmessig, god kontakt med venner og familie.. men det er irriterende at når jeg legger meg om kvelden så tenker jeg litt på han...., og noen ganger når jeg ser skikkelig bra ut(😅) så tenker jeg faen kunne ikke han sett meg nå...

Anonymkode: 3b110...e9d

[Ctrl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke sånn kjærlighetssorg-vondt men savner han og savner å snakke med han. Tror han er den jeg aldri kommer over.

Er du sikker på at det er han du savner, eller bare at du savner noen? Der han er den enkleste og korteste veien? 

Ellers har Sprinkle et godt poeng. Det er en fare for at du bygger deg opp et savn, altså at du mater savnet, pga at du har et tomrom du ikke har fylt med noen.

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Livet mitt er egentlig ganske greit. Har god jobb jeg trives i, trener regelmessig, god kontakt med venner og familie.. men det er irriterende at når jeg legger meg om kvelden så tenker jeg litt på han...., og noen ganger når jeg ser skikkelig bra ut(😅) så tenker jeg faen kunne ikke han sett meg nå...

Anonymkode: 3b110...e9d

Da er du jo på god vei. Jeg er helt sikker på at dette går over med tiden. Du vil møte noen andre når du innerst inne er ferdig med han, tro meg! Og, kanskje du finner ut at singeltilværelsen er det beste for deg

[AnonymBruker]

Ehhh...hvorfor ble dere ikke sammen?? 
 

Dette høres ut som mye drama og lite seriøs prat og planer. 

Anonymkode: 259ba...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ehhh...hvorfor ble dere ikke sammen?? 
 

Dette høres ut som mye drama og lite seriøs prat og planer. 

Anonymkode: 259ba...b4e

Det var veldig lite drama egentlig... vi ble ikke sammen av forskjellige grunner. For det første bor vi langt unna hverandre. Han sa også at han aldri vil ha kjæreste, noe jeg egentlig ikke tror på, han får nok kjæreste etterhvert. Han sa alltid jeg var for «ordentlig» for han, at han ikke var bra nok for meg osv, noe jeg ikke var enig i. Men jeg kan ikke være sint på han for han var som oftest ærlig med meg. Men det var aldri drama, vi hadde god tone og han var grei, han ringte meg flere ganger i uken. En periode ringte han meg hver kveld og leste for meg fra en bok vi begge ville lese. Han er en tradisjonell «bad boy» som lever et liv litt på kanten(ikke narkoman) mens jeg lever et ganske A4 liv

Anonymkode: 3b110...e9d

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (21 minutter siden):

Da er du jo på god vei. Jeg er helt sikker på at dette går over med tiden. Du vil møte noen andre når du innerst inne er ferdig med han, tro meg! Og, kanskje du finner ut at singeltilværelsen er det beste for deg

Ja jeg trives veldig godt alene, og føler meg egentlig ikke ensom. Er egentlig ikke på utkikk etter kjæreste. Men sånn som i kveld når jeg kjeder meg litt så tenker jeg på han; og hadde syns det var greit å snakket med han, spurt hvordan det siste året har vært. Og kanskje, men det kan jeg nesten ikke innrømme for meg selv, håper jeg at han plutselig har fått en åpenbaring om at jeg er kvinnen i hans liv

Anonymkode: 3b110...e9d

[EnNySol]

Ctrl skrev (24 minutter siden):

Er du sikker på at det er han du savner, eller bare at du savner noen? Der han er den enkleste og korteste veien? 

Ellers har Sprinkle et godt poeng. Det er en fare for at du bygger deg opp et savn, altså at du mater savnet, pga at du har et tomrom du ikke har fylt med noen.

Veldig godt sagt! Befinner meg i samme situasjon og det er spot on.

[AnonymBruker]

Ctrl skrev (24 minutter siden):

Er du sikker på at det er han du savner, eller bare at du savner noen? Der han er den enkleste og korteste veien? 

Ellers har Sprinkle et godt poeng. Det er en fare for at du bygger deg opp et savn, altså at du mater savnet, pga at du har et tomrom du ikke har fylt med noen.

Ja er ganske sikker på det er han jeg savner dessverre. Vi hadde veldig gode samtaler og jeg føler han var oppriktig interessert i å snakke med meg, han spurte mye og fulgte opp på ting vi hadde snakket om tidligere. 

Anonymkode: 3b110...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var veldig lite drama egentlig... vi ble ikke sammen av forskjellige grunner. For det første bor vi langt unna hverandre. Han sa også at han aldri vil ha kjæreste, noe jeg egentlig ikke tror på, han får nok kjæreste etterhvert. Han sa alltid jeg var for «ordentlig» for han, at han ikke var bra nok for meg osv, noe jeg ikke var enig i. Men jeg kan ikke være sint på han for han var som oftest ærlig med meg. Men det var aldri drama, vi hadde god tone og han var grei, han ringte meg flere ganger i uken. En periode ringte han meg hver kveld og leste for meg fra en bok vi begge ville lese. Han er en tradisjonell «bad boy» som lever et liv litt på kanten(ikke narkoman) mens jeg lever et ganske A4 liv

Anonymkode: 3b110...e9d

Likevel, det høres ut som dere burde prøve.

Dere høres begge ut som dere liker den andre, men er for sjenert.

De grunnene du lister opp er ikke ordentlige gode grunner til å ikke prøve.

Særlig ikke med tanke på alt styret som kommer når dere finner dette ut først etter at dere er sammen med noen andre på hver deres kant, med unger og Volvo.

Det er NÅ dere bør satse.

Anonymkode: 259ba...b4e

[Ctrl]

EnNySol skrev (2 minutter siden):

Veldig godt sagt! Befinner meg i samme situasjon og det er spot on.

Det er faktisk overraskende vanlig. Jeg har selv dyrket et savn for en person jeg egentlig ikke savnet. Jeg bare savnet noen, som en slags ensomhet og tomhet, derav ble fokuset på denne personen ganske sterkt. Og der er klart når man har et savn som aldri mettes så går det jo heller ikke over når man tillater at det skjer. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja er ganske sikker på det er han jeg savner dessverre. Vi hadde veldig gode samtaler og jeg føler han var oppriktig interessert i å snakke med meg, han spurte mye og fulgte opp på ting vi hadde snakket om tidligere. 

Anonymkode: 3b110...e9d

Okei, ja det kan godt være. Jeg lanserer bare muligheten for at du faktisk lurer deg selv litt her også. Og det kan være lurt å fundere over om det egentlig er han du savner, eller om du "bare" savner noen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Likevel, det høres ut som dere burde prøve.

Dere høres begge ut som dere liker den andre, men er for sjenert.

De grunnene du lister opp er ikke ordentlige gode grunner til å ikke prøve.

Særlig ikke med tanke på alt styret som kommer når dere finner dette ut først etter at dere er sammen med noen andre på hver deres kant, med unger og Volvo.

Det er NÅ dere bør satse.

Anonymkode: 259ba...b4e

Jeg er helt enig. Jeg har sagt til han at han plutselig kommer til å ha en unge, og da kommer jeg ikke til å være interessert lenger. Og vi må være to for å satse. Jeg har gitt han mange sjanser, og han har sagt til meg flere ganger at jeg er veldig spesiell for han og når han er med mer føler han seg «hjemme». Men han klarer ikke å finne roen. Han har nok noe commitmen(?) issues. Jeg har aldri pushet han. Men han har virkelig bestemt seg for dette med aldri å ha kjæreste virker det som. Veldig irriterende

Anonymkode: 3b110...e9d

[AnonymBruker]

Ctrl skrev (7 minutter siden):

 

Okei, ja det kan godt være. Jeg lanserer bare muligheten for at du faktisk lurer deg selv litt her også. Og det kan være lurt å fundere over om det egentlig er han du savner, eller om du "bare" savner noen. 

Ja dette har skjedd med meg før også. Men er ganske sikkert(selvfølgelig ikke helt) på at det er han jeg savner. Men det som sagt ikke vondt eller noe, bare får tanker innimellom der jeg savner han.

Anonymkode: 3b110...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er helt enig. Jeg har sagt til han at han plutselig kommer til å ha en unge, og da kommer jeg ikke til å være interessert lenger. Og vi må være to for å satse. Jeg har gitt han mange sjanser, og han har sagt til meg flere ganger at jeg er veldig spesiell for han og når han er med mer føler han seg «hjemme». Men han klarer ikke å finne roen. Han har nok noe commitmen(?) issues. Jeg har aldri pushet han. Men han har virkelig bestemt seg for dette med aldri å ha kjæreste virker det som. Veldig irriterende

Anonymkode: 3b110...e9d

OK, så du har vært så pass frempå.

Nei, da vet jeg ikke. 

Anonymkode: 259ba...b4e

[AnonymBruker]

Ctrl skrev (14 minutter siden):

Okei, ja det kan godt være. Jeg lanserer bare muligheten for at du faktisk lurer deg selv litt her også. Og det kan være lurt å fundere over om det egentlig er han du savner, eller om du "bare" savner noen. 

Eller savner å fikse en mann. En som ikke er easy peasy. 

Anonymkode: 259ba...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eller savner å fikse en mann. En som ikke er easy peasy. 

Anonymkode: 259ba...b4e

Godt mulig det er noe i dette også, og det irriterer meg at jeg er en av de damene som vil fikse en mann. 😩 men han er nok ikke en som trenger å bli fikset, han har utdanning, kommer fra er møblert hjem, fungerer bra sosialt, kan lett la han møte venner osv. Men tror dessverre at det er et snev av dette med å fikse han oppi denne «kjærlighetsgryten» min

Anonymkode: 3b110...e9d

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Livet mitt er egentlig ganske greit. Har god jobb jeg trives i, trener regelmessig, god kontakt med venner og familie.. men det er irriterende at når jeg legger meg om kvelden så tenker jeg litt på han...., og noen ganger når jeg ser skikkelig bra ut(😅) så tenker jeg faen kunne ikke han sett meg nå...

Anonymkode: 3b110...e9d

Det er jo ikke dette som er problemet, problemet er at han ikke vil ha deg som kjæreste. Det kan du aldri påvirke med noe som helst, det er hans valg. Gå videre og så forsvinner han ut av minnet ditt etter en tid. Så finner du en som er interessert i et forhold og som matcher med deg. Verre er det ikke. Gå å jage etter noen man ikke kan få er det verste man kan gjøre mot seg selv.

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (10 minutter siden):

Det er jo ikke dette som er problemet, problemet er at han ikke vil ha deg som kjæreste. Det kan du aldri påvirke med noe som helst, det er hans valg. Gå videre og så forsvinner han ut av minnet ditt etter en tid. Så finner du en som er interessert i et forhold og som matcher med deg. Verre er det ikke. Gå å jage etter noen man ikke kan få er det verste man kan gjøre mot seg selv.

Jeg vil ikke si jeg jager etter han. Jeg har kuttet han ut av livet litt. Men savner han innimellom.

Anonymkode: 3b110...e9d