Orker ikke besøk i påsken. Mulig kreftdiagnose.

[AnonymBruker]

For et par uker siden fant jeg to ganske store klumper i brystene mine, som jeg straks skal undersøke ved mammografi og evt. biopsi.

Ventetiden har vært lang, og psyken min er ustabil og humøret går i bølgedaler. Jeg tenker eller grubler mye, men prøver å ta en dag av gangen og fokusere på det positive.

Jeg har en jobb der jeg må være fysisk og mentalt tilstede, og som krever mye av meg, jeg klarer å skjerpe meg på jobb, men jeg er veldig sliten og trenger ro når jeg kommer hjem. Jeg kobler av med serie på kveldene, og kan plutselig begynne å gråte av ingenting, eller liten bagatell. Jeg har en god og snill samboer, som prøver å stille opp for meg det han kan. Jeg har også fortalt mine nærmeste kollegaer om dette slik at de er klar over min situasjon.

I påsken kommer samboers to barn/ ungdommer på påskeferie hos oss og skal bo her i 10 dager. Det betyr mye ekstra på meg som rydding og matlaging og organisering av div. aktiviteter, og å være sosial. Det blir også sene kvelder med mye lyd av gamingstøy og mobiltelefoner.

Jeg synes vanligvis det er veldig koselig når ungdommene er i hus, men denne gangen vil jeg rett og slett ikke ha besøk. Jeg kjenner at jeg ikke orker, og jeg trenger ro og fred. Hverken samboer eller jeg ønsker heller ikke å uroe dem ved å fortelle om en evt kreftdiagnose om det skulle vise seg at alt er greit.

Samboer ønsker selvfølgelig å få ungdommene i hus, da han ikke ser dem så ofte, og det unner jeg ham, men han føyser det bort når jeg sier jeg ikke ønsker besøk, og mener at det må jeg bare klare. Tror ikke han forstår helt hvordan jeg har det på innsiden akkurat nå, selv om jeg prøver å forklare så godt jeg kan.

Jeg har heller ingen mulighet til å reise bort, og jeg trenger fred og ro og støtte fra samboer, i tillegg til å lade opp til en travel arbeidsperiode etter påske eller en evt. kreftdiagnose.

Jeg har også satt på vent besøk av egne voksne barn og foreldre, og har brukt korona som unnskyldning, og kjenner på det å ikke være sammen med egen familie i påsken er vondt.

Jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre i denne situasjonen, og lurer på om det er noen her som har råd eller innspill til meg?

 

Anonymkode: 8d995...ef4

[AnonymBruker]

Kjøp inn øretelefoner og ferdigpizza, og la samboeren din vaske. 

Anonymkode: aea6e...baf

[AnonymBruker]

Herregud, du kan ikke nekte barna hans å besøke sik egen far, kun fordi du er litt nervøs! Beklager, men dette ble jeg skikkelig provosert av. 

Anonymkode: 2bd90...e5f

[AnonymBruker]

Samboeren din får verte opp på bana sine da, å så får han spandere noen netter på hotell til deg så du får koblet helt ut.

Anonymkode: a0d54...b0b

[AnonymBruker]

Du har ingen kreftdiagnose. 

Barna skal selvfølgelig få komme til sin far. Du kan trekke deg tilbake og overlate alt til ham, skyld på en vond rygg eller whatever. Klarer du ikke være der, er det billige hotellrom for tiden. 

Anonymkode: 59bd9...316

[AnonymBruker]

Kanskje du skal snakke med noen i Kreftforeningen? 

Anonymkode: aea6e...baf

[AnonymBruker]

Så lenge de er under atten kommer de da virkelig ikke på besøk til sin egen far! De kommer hjem!

Far får ta ansvar for mat, rydding og vasking og så er det lov å be dem om å ta hensyn til deg! Si at du er sliten og trenger ekstra hvile! Tenåringer kan være forståelsesfulle, spesielt om de får en forklaring til din oppførsel!

Anonymkode: beaa0...82a

[Twister]

Skjønner at dette er skremmende men kuler i brystene er i de aller fleste tilfeller godartede. Søsteren min hadde to stykk. Den ene var på størrelse med en plomme og vokste mens hun ventet på utredning. Hos henne var det helt ufarlig. Vær så snill å ikke ta sorgene på forskudd her selv om jeg skjønner at det er veldig skummelt. Prøv å legg de skumle tankene vekk og kos deg.

[AnonymBruker]

Han skal selvsagt se barna sine i påske. Mener ikke å bagatellisere følelsene dine,seter tøff tid du går igjennom. Vi er mange som har vært igjennom det samme og hverdagen må gå rundt. Hadde små barn på den tiden og da kan man ikke "sykemelde" seg fra ungene. Her hadde jeg tatt noen dager på hotell, eventuelt holdt rommet med en unnskyldning om at jeg ikke var iform. 

Anonymkode: cadea...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje du skal snakke med noen i Kreftforeningen? 

Anonymkode: aea6e...baf

Men ts har da ikke kreft! Hun har oppdaget to kuler, noe over halvparten av kvinner vil oppleve i løpet av livet. Man kan ikke gå helt i kjelleren pga det. 

Anonymkode: 2bd90...e5f

[AnonymBruker]

Det er jo ikke besøk. Barna kommer jo hjem, for det er jo faktisk hjemmet deres når det er farens hjem. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du har så vanskelig for å fortelle det til de rundt deg, da vil du jo få forståelse.

Anonymkode: 5b51a...986

[AnonymBruker]

Husk at klumper er helt normalt og det er oftere godartede klumper enn ondartede.

Du får ta inn på hotell et par netter.

Ellers er det lov å be de andre i huset ta litt ekstra hensyn akkurat denne besøksperidoen.

Ønsker deg masse lykke til! Skal krysse fingrene for deg!

Anonymkode: ac8f7...849

[AnonymBruker]

Skjønner at du er redd, men husk at : du har IKKE kreft til det motsatte er bevist! Jeg synes du er urimelig hvis du vil nekte barna å komme . 

Anonymkode: e9168...b10

[AnonymBruker]

Du lar samboer ta seg av alt. Hans barn - hans ansvar. Han kan aktivisere, lage mat, rydde etter dem osv. 

Anonymkode: e6acc...7c9

[AnonymBruker]

Du kan jo være ærlig med barna og si det er kjempefint å ha dem der men at du ikke er helt i form og kommer til å ta det med ro, og at pappaen kommer til å være logistikkansvarlig og være med dem på akt og ta ansvar for mat. Slik er det i familier, man må i perioder ta mer hensyn. Lykke til, og jeg forstår godt at det er veldig belastende å ha det slik nå. Å ikke vite er så jævlig. 

Anonymkode: 31e42...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man kan ikke gå helt i kjelleren pga det. 

Anonymkode: 2bd90...e5f

Jo, det kan man.

Anonymkode: aea6e...baf

[powerpuffen]

1. De er ungdommer. De kommer ikke på besøk til pappa, de kommer hjem til pappa. Det er urimelig å skulle nekte han besøk. 

2. Som mange andre nevner, la pappa være CEO av Logistikk og gjøremål AS disse dagene. Jeg synes din mann er urimelig om han ikke godtar dette. 

Da kan dere inngå et kompromiss. 

[AnonymBruker]

TS her...

Riktig nok er barna hans litt yngre enn mine, men hans barn var hos oss for 3 uker siden, og jeg har ikke sett mine barn siden jul. Jeg skulle mer enn gjerne hatt hele gjengen her, men å late som ingenting går ikke. De er vant til at jeg er sosial, smiler og ler og verter opp med god mat og kos, ikke at jeg er distansert, ligger på sofaen og er deperimert.

Har som sagt ikke lyst til å si noe for ikke å uroe dem, men kanskje det er det beste?

Anonymkode: 8d995...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, det kan man.

Anonymkode: aea6e...baf

Ja, klart, man kan gå i kjelleren av alt mulig. 

Anonymkode: 2bd90...e5f

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Det betyr mye ekstra på meg som rydding og matlaging og organisering av div. aktiviteter, og å være sosial. 

 

Anonymkode: 8d995...ef4

Ekstra rydding og matlaging tar selvsagt faren til barna seg av. Så kan du si (som sant er) at du ikke føler deg helt bra, og tone ned aktiviterer og det sosiale.

Anonymkode: a2929...a83