Hva er det sykeste du har opplevd?

[AnonymBruker]

Er det noe du har opplevd som er så sykt at ingen ville trodd deg om du fortalte det? Eller noen du kjenner? 

Anonymkode: 9fce9...6ec

[AnonymBruker]

Ja, en ting jeg kommer på i farta: 

Når jeg var 6 år, var jeg og en venninne å lekte i barnehagen. Dette var etter stengetid så vi var bare i selve barnehagegården (var enkelt å komme seg inn gjerdet der) Vi satt der en stund, plutselig hørte vi en dyp mannestemme "hallo dere to" vi så ingen, men ble livredde. Så regner med at personen sto evt bak hjørnet vi ikke kunne se oss til. Vi sprang 200km i timen opp igjen til huset hennes, livredde begge to. Fortelte foreldrene hennes det, men de bare lo av oss å sa vi hadde god fantasi!

 

Anonymkode: a2e50...501

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd en utrolig rar tilfeldighet. Jeg var sammen med en fyr i noen måneder men det funket ikke, så vi slo opp. Etter litt tid møtte jeg ny en fyr som jeg ble sammen med. Den nye kjæresten visste hvem eksen var og likte ham ikke noe særlig, men kontakten med den gamle forsvant helt etter hvert.

Et par år senere var jeg og kjæresten på ferie, og ved gaten så vi eksen min. Det var første gang på flere år og helt tilfeldig. Han skulle på samme fly tilbake til Norge.

Så viste det seg at eksen hadde sete ved siden av oss! Så min nye kjæreste og eks ble sittende ved siden av hverandre i flere timer på flyet hjem. Heldigvis taklet de det fint og satt og så på film sammen 😂

Anonymkode: ff88f...086

[Blueberrymuffin]

Dette er vel det psykeste jeg har opplevd til dags dato.

I den forrige jobben min, ble jeg kalt inn på arbeidsgiver sitt kontor, for å fylle ut et avviksskjema.

I avviksskjemaet sto det at avviket var at jeg har diabetes type 1, og at det ikke passet seg at jeg hadde dette når jeg var på jobb. Det var dårlig av meg å blande inn «personlige» forhold i jobben. Og hun mente at føling eller høyt blodsukker er noe man kan velge å ha hjemme for seg selv, og ikke når man er ute blant andre mennesker. I skjemaet sto det også at hun helst ikke ville at jeg tok med meg diabetesutstyr når jeg var på jobb, fordi det mente hun kunne føre til at hun eller andre på arbeidsplassen ble utsatt for aids pga «blodsøl». Hvorfor jeg skulle hatt aids skjønner jeg ikke, og ikke får man aids av å være diabetiker, om det var det hun trodde.

Ingen overraskelse, jeg sa opp jobben, og har ikke angret et sekund. Arbeidsgiveren fikk jo sjokk når jeg sa opp, fordi hun hadde jo bare vært «god og snill», og kunne ikke forstå hvordan jeg kunne føle meg dårlig behandlet 🙄 Var flere som sluttet pga dårlig behandling, og fått vite i ettertid at hun arbeidsgiveren ikke jobber der mer, for å si det enkelt og greit. 

Værtfall ingen tvil om at damen var veldig psyk, og veldig lite opplyst.

Endret 22. mars 2021 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lillebroren min fikk hjertestans for noen år siden, han var rundt 6 år gammel da det skjedde... Kjæresten min er ambulanse personell, og etter å ha vært sammen i over et år fant vi ut at det var han som hadde utført den livreddende førstehjelpen på lillebror den dagen. Litt spesielt  

Anonymkode: 92de2...cd5

Det var litt "koselig" om det er lov å si😊 Hvordan fant dere ut av det?

 

Anonymkode: 4468c...9eb

[AnonymBruker]

Jeg ble hjerteoperert da jeg var nesten nyfødt. Etter noen år ble jeg tatt av barnevernet og flyttet i fosterhjem til en familie som nå er mamma og pappa for meg. Mamma tok meg med til sin kusine som hadde en datter som var like gammel som meg. Vi var 3 år da. Det viser seg at mammas kusine kjenner meg igjen og husker meg fra sykehuset, for hennes datter ble født i dagene rundt operasjonen og de lå på samme rom som meg og biologisk mor. Hun hadde gjenkjent meg på øynene, 3 år etter. Alle vet jo at man forandrer seg mye de første tre årene, men hun kjente meg altså igjen, og hun husket i tillegg at hun hadde blitt skremt av hvor dårlige omsorgsevner biologisk mor virket å ha, lite visste hun som nybakt mor at det lille barnet hun delte rom med at skulle bli datter til hennes kusine og bestevenninne til hennes datter. Vi gikk i klasse i mange år og er enda gode venner.

Anonymkode: 17cc5...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ble hjerteoperert da jeg var nesten nyfødt. Etter noen år ble jeg tatt av barnevernet og flyttet i fosterhjem til en familie som nå er mamma og pappa for meg. Mamma tok meg med til sin kusine som hadde en datter som var like gammel som meg. Vi var 3 år da. Det viser seg at mammas kusine kjenner meg igjen og husker meg fra sykehuset, for hennes datter ble født i dagene rundt operasjonen og de lå på samme rom som meg og biologisk mor. Hun hadde gjenkjent meg på øynene, 3 år etter. Alle vet jo at man forandrer seg mye de første tre årene, men hun kjente meg altså igjen, og hun husket i tillegg at hun hadde blitt skremt av hvor dårlige omsorgsevner biologisk mor virket å ha, lite visste hun som nybakt mor at det lille barnet hun delte rom med at skulle bli datter til hennes kusine og bestevenninne til hennes datter. Vi gikk i klasse i mange år og er enda gode venner.

Anonymkode: 17cc5...e50

Det der var koselig  Ble varm innvendig av å lese det  

Anonymkode: c90c0...118