Hvor viktig er sexlivet for dere?

[AnonymBruker]

Er 31 år, og jeg har vært i et forhold 7 år. Nyforelselsen er borte, barn på plass, og sexlivet er så som så.

Jeg innsett at jeg har en partner som ikke bryr seg som sex. Hun klarer seg med vibratoren, ingen oralsex eller initiativ til sex derfra. 

Hvor viktig er sexlivet for dere? Er et sexliv uten oralsex greit?

Anonymkode: 2dd4c...286

[SlemUlv]

Du har innsett... Har du snakket med henne om det? 

Sex er ikke super viktig for meg, men nærhet er 🥰

[AnonymBruker]

Sex er viktig for meg. Om det er fraværende i forholdet så funker ikke det for meg dessverre. Og det må være «rikt». Altså at man gjør mye forskjellig. Inkludert oralsex. 

Anonymkode: 742be...a80

[AnonymBruker]

"Dette høres ut som mishandling TS. At hun tar til takke med vibrator når du åpenbart ikke synes dere har nok sex, er et tegn på at hun ikke bryr seg om deg i det hele tatt."

🙄

Beklager, ts. Bare måtte gi deg samme råd som en ung kvinne fikk her da hun tok opp et lignende tema tidligere. Jeg forventer at de samme nå kommer på tråden her?

Uansett:

Jeg er på din alder. For meg er sex kjempeviktig. Gjerne

Anonymkode: b9874...940

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

"Dette høres ut som mishandling TS. At hun tar til takke med vibrator når du åpenbart ikke synes dere har nok sex, er et tegn på at hun ikke bryr seg om deg i det hele tatt."

🙄

Beklager, ts. Bare måtte gi deg samme råd som en ung kvinne fikk her da hun tok opp et lignende tema tidligere. Jeg forventer at de samme nå kommer på tråden her?

Uansett:

Jeg er på din alder. For meg er sex kjempeviktig. Gjerne 2-3 ganger i uken. Oralsex trenger jeg ikke, men vil gjerne gi hvis hun er keen på det.

 

Anonymkode: b9874...940

 

Anonymkode: b9874...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er 31 år, og jeg har vært i et forhold 7 år. Nyforelselsen er borte, barn på plass, og sexlivet er så som så.

Jeg innsett at jeg har en partner som ikke bryr seg som sex. Hun klarer seg med vibratoren, ingen oralsex eller initiativ til sex derfra. 

Hvor viktig er sexlivet for dere? Er et sexliv uten oralsex greit?

Anonymkode: 2dd4c...286

Sex er jo viktig for henne, side hun onarerer. Selv har jeg mistet sexlysten. Men jeg har ikke ønske om eller behov for å onanere heller.

Anonymkode: 1e920...da8

[Gjest Tranma]

Det er viktig, men det er jo ikke det største i et forhold synes jeg, men hadde vel blitt litt smårar om vi ikke hadde hatt sex i det hele tatt

[AnonymBruker]

Det er viktig. Blir kanskje ikke like mye tid til det nå midt i småbarnstiden, men vi prioriterer det likevel. Kunne ikke ha vært sammen med en som ikke ønsket sex. (Er kvinne, 37.)

Anonymkode: 7ca27...d30

[AnonymBruker]

Viktig, men alt det andre må være tilstede også, trygghet og respekt og dyp kjærlighet. Dame. 

Anonymkode: 746a4...9c8

[AnonymBruker]

Svært viktig. Sex og nærhet er det eneste jeg trenger fra menn, selv om det er en fordel at kjæreste er en god venn og.

Hun bryr seg om sex hun. Hun vil bare ikke ha sex med deg der det antagelig betyr at følelsene hennes for deg ikke er der de bør være lenger. 

Anonymkode: a0b13...099

[Milky]

Sex er veldig viktig for meg, om jeg ikke får nok nærhet tipper jeg at forelskelsen forsvinner rimelig fort. Sex uten oral er også uaktuelt for meg, hadde ikke vært noe vits i å være med en som ikke kan tilfredstille meg

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt glede av sex, men sammenlignet med mange andre ting kan jeg ikke si at det er viktig for meg. Jeg kunne helt sikkert har redusert aktiviteten kraftig - til og med sluttet helt - uten at jeg hadde opplevd det som et essensielt eller uerstattelig tap.

Anonymkode: 3cb3f...f82

[Antlers]

Vanskelig å svare på. Før har jeg tenkt at det er en viktig del av et forhold - mye fordi det er forventet at man skal tenke slik, sikkert - men nå synes jeg egentlig det er mest mas. Jeg kan (som de fleste) ha veldig høy lyst i starten av et forhold, når forelskelseshormonene lager unntakstilstand, men når denne perioden er over og det plutselig kommer forventninger om at sex bør forekomme så-og-så mange ganger i uken forsvinner lysten fort.

Lyst er ikke statisk for meg. I perioder kan jeg ha lyst 2 ganger i uken, noen ganger daglig, og i andre perioder ikke i det hele tatt. I hvert eneste forhold jeg har vært i har mannen alltid hatt lyst, og det har etterhvert blitt mye pliktsex. Ikke fordi mannen har tvunget meg til det, men fordi jeg selv har følt veldig på den der "sex er jo limet i et forhold". Å vente tålmodig på at lysten naturlig skal ta seg opp, eller å lokke den tilbake igjen med ting som faktisk tenner meg (ikke sex-relatert) har ingen greid. Noen har prøvd hardere enn andre, men etter jeg har forklart at jeg trenger litt pause fra sex går det som regel ikke mer enn maks et par dager før de begynner å liksom tilfeldig dytte bortpå meg med ereksjonen sin, eller stryke meg uskyldig på armen for så å gå rett mot skrittet (fordi jeg ikke avviste stryking på armen), noe som bare forlenger perioden med null lyst.

Jeg opplever dessverre menns seksualitet som veldig masete og krevende. Selv om de forsøker å ikke være det så skinner det alltid igjennom at det er en forventning der. Jeg er lei av å stille opp på bekostning av eget velbefinnende, og derfor kan jeg vel egentlig konkludere med at sex ikke er viktig for meg lenger. Har inntrykk av at sex i et forhold er synonymt med kjærlighet for menn generelt, men for meg så er nærhet, klemming og kyssing (i passelige doser) kjærlighet, mens sex er mer et kroppslig behov. Har jeg behov for orgasme så kan jeg fint ordne det selv, og ville aldri forsøkt å overtale en partner til sex dersom hans lystmønster hadde endret seg.

[AnonymBruker]

Sex er limet i et forhold, stopper dette er man bare venner i mine øyne. Jeg vil ha minst 2-3 ganger i uken med samleie, utover dette gir jeg gjerne oralsex når det passer seg.

Uansett så har du et problem i ditt forhold, dere må snakke sammen. Typisk problem som de fleste forhold har: null kommunikasjon. Man bare antar, snakker og tenker for den andre. Ikke noe kontakt med hverandre.

Anonymkode: 262ac...137

[AnonymBruker]

Antlers skrev (1 minutt siden):

Vanskelig å svare på. Før har jeg tenkt at det er en viktig del av et forhold - mye fordi det er forventet at man skal tenke slik, sikkert - men nå synes jeg egentlig det er mest mas. Jeg kan (som de fleste) ha veldig høy lyst i starten av et forhold, når forelskelseshormonene lager unntakstilstand, men når denne perioden er over og det plutselig kommer forventninger om at sex bør forekomme så-og-så mange ganger i uken forsvinner lysten fort.

Lyst er ikke statisk for meg. I perioder kan jeg ha lyst 2 ganger i uken, noen ganger daglig, og i andre perioder ikke i det hele tatt. I hvert eneste forhold jeg har vært i har mannen alltid hatt lyst, og det har etterhvert blitt mye pliktsex. Ikke fordi mannen har tvunget meg til det, men fordi jeg selv har følt veldig på den der "sex er jo limet i et forhold". Å vente tålmodig på at lysten naturlig skal ta seg opp, eller å lokke den tilbake igjen med ting som faktisk tenner meg (ikke sex-relatert) har ingen greid. Noen har prøvd hardere enn andre, men etter jeg har forklart at jeg trenger litt pause fra sex går det som regel ikke mer enn maks et par dager før de begynner å liksom tilfeldig dytte bortpå meg med ereksjonen sin, eller stryke meg uskyldig på armen for så å gå rett mot skrittet (fordi jeg ikke avviste stryking på armen), noe som bare forlenger perioden med null lyst.

Jeg opplever dessverre menns seksualitet som veldig masete og krevende. Selv om de forsøker å ikke være det så skinner det alltid igjennom at det er en forventning der. Jeg er lei av å stille opp på bekostning av eget velbefinnende, og derfor kan jeg vel egentlig konkludere med at sex ikke er viktig for meg lenger. Har inntrykk av at sex i et forhold er synonymt med kjærlighet for menn generelt, men for meg så er nærhet, klemming og kyssing (i passelige doser) kjærlighet, mens sex er mer et kroppslig behov. Har jeg behov for orgasme så kan jeg fint ordne det selv, og ville aldri forsøkt å overtale en partner til sex dersom hans lystmønster hadde endret seg.

Da er du sammen med menn som ikke passer deg, dere må bli enige som sexlyst og behov før seriøst forhold.

Ikke skyld på mannen, unngå forhold om det ikke passer for deg. Vi kvinner er ofte veldig egoistiske, skal få lov til å si nei og styre sexlivet i et forhold. Men om mannen sier nei til sex, da halshugges hans fullstendig. Kvinner flest er dårlige på å bli avvist, men forventer at mannen skal tåle det. Gjerne i uker og mndr, blir helt feil.

Les gjennom innlegget ditt igjen.

Anonymkode: 262ac...137

[AnonymBruker]

Det har blitt viktigere fordi jeg for første gang er sammen med en mann som har et utseende jeg faktisk liker. Jeg finner han enormt fysisk tiltrekkende og han lukter kjempegodt, også rett etter jobb eller når han ikke er "fresh". Før dette var ikke sex viktig i det heletatt, faktisk var jeg glad jeg slapp. Var langtidssingel og brydde meg ikke om ligging i det heletatt, ikke nærhet heller. 

Anonymkode: 804ef...40a

[AnonymBruker]

For meg som har opplevd å ha en kjæreste som aldri klarte å tenne på meg, er sex utrolig viktig i et forhold. For meg handler det om nærheten og intimiteten, ikke om det fysiske isolert sett.

Jeg klamret meg til håpet om at det skulle gå seg til ganske lenge, men jeg ble litt sånn umerkelig mer og mer deprimert. Han viste heller ingen tegn til å ville ordne opp i dette, selv om jeg ofte tok initiativet til det.

Til slutt var det for sent, jeg var skadet og kom meg ikke opp igjen. Han sa han elsket meg, men ville ikke ha et fysisk forhold til meg (det var kortvarig pliktsex noen ganger i året). Han sa også at han tente på andre. Jeg trodde til slutt oppriktig at jeg ikke hadde en verdi, at jeg ikke betød noe for noen, og klarte dermed ikke å gå ut av forholdet.

Helt til han var utro. Da svartnet det fullstendig for meg, og det tok meg to sekunder å dumpe ham.

Anonymkode: 5fe1b...c17

[Antlers]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Da er du sammen med menn som ikke passer deg, dere må bli enige som sexlyst og behov før seriøst forhold.

Ikke skyld på mannen, unngå forhold om det ikke passer for deg. Vi kvinner er ofte veldig egoistiske, skal få lov til å si nei og styre sexlivet i et forhold. Men om mannen sier nei til sex, da halshugges hans fullstendig. Kvinner flest er dårlige på å bli avvist, men forventer at mannen skal tåle det. Gjerne i uker og mndr, blir helt feil.

Les gjennom innlegget ditt igjen.

Anonymkode: 262ac...137

Det er litt vanskelig å bli enige om sexlyst og behov på forhånd når det ikke er statisk, da, og det i tillegg er turnoff hvis det skal foregå etter en plan. Synes også det er en noe sær ting å spørre om i starten av et potensielt forhold, med mindre man er helt ekstrem, som f.eks "sex 5 ganger om dagen er et krav", eller "jeg vil ha sex 2 ganger i året max".

Jeg skylder ikke på mannen, jeg forklarer saken fra mitt synspunkt. Fra mannens side vil det naturligvis være jeg som fremstår som kjip på det området, og det er helt greit. Det er ikke en konkurranse. Jeg vet det finnes menn med mer moderat sexlyst der ute, men etter personlig erfaring, og venninners erfaringer, er det ganske vanlig at kvinner har mye sex de egentlig ikke har lyst til å ha, kun for å glede mannen og forsøke å bevare forholdet sitt. Det resulterer gjerne i avsmak og enda mindre lyst. Det synes jeg også blir veldig feil.

[AnonymBruker]

Et fungerende sex-liv er veldig viktig - men samtidig kan behovet mitt varier basert på partneren min. Jeg kan ha lyst på sex hele døgnet om han også har det, eller motsatt svært sjeldent om han ikke tar så mye initiativ. Håndterer begge veldig fint!

Anonymkode: 00cd6...f28

[AnonymBruker]

Antlers skrev (30 minutter siden):

Det er litt vanskelig å bli enige om sexlyst og behov på forhånd når det ikke er statisk, da, og det i tillegg er turnoff hvis det skal foregå etter en plan. Synes også det er en noe sær ting å spørre om i starten av et potensielt forhold, med mindre man er helt ekstrem, som f.eks "sex 5 ganger om dagen er et krav", eller "jeg vil ha sex 2 ganger i året max".

Jeg skylder ikke på mannen, jeg forklarer saken fra mitt synspunkt. Fra mannens side vil det naturligvis være jeg som fremstår som kjip på det området, og det er helt greit. Det er ikke en konkurranse. Jeg vet det finnes menn med mer moderat sexlyst der ute, men etter personlig erfaring, og venninners erfaringer, er det ganske vanlig at kvinner har mye sex de egentlig ikke har lyst til å ha, kun for å glede mannen og forsøke å bevare forholdet sitt. Det resulterer gjerne i avsmak og enda mindre lyst. Det synes jeg også blir veldig feil.

Kjenner meg godt igjen i situasjonen du beskriver. Enig i at man ikke alltid kan vite dette på forhånd og si fra i starten. Det kommer jo an på hvor gammel man er og hvor mange lengre forhold man har vært i også. Man lærer om seg selv gjennom livet. Og mange sier at det endrer seg når man er sammen med rett person. Man vet jo gjerne noe om sin lyst, om den er under eller over middels. Men det blir vanskelig å forutse lystproblematikk i begynnelsen av forholdet. Ting endrer seg, og en liten ulikhet i lyst kan lett balle på seg, en blir såret over avvisning og den andre prøver å strekke seg. Den ene blir usikker på om den andre vil, mens den andre mister mer lyst etter pliktsex.  

Anonymkode: 17462...960