Svigermor legger seg opp i hvor barnet sover

[AnonymBruker]

Mannen og svigermor mener jeg skjemmer bort barnet vårt på 7(!!) uker, og det gjør meg skikkelig forbanna.. De sier jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste og at det skal være et samliv etterpå. 

Altså barnet får sove i sengen vår fra 06-08, ellerom han ikke finner roen i sin egen seng før det. Trenger barnet mitt nærhet, så får han nærhet. Jeg mener man ikke kan skjemme bort et barn på snart 2 mnd, og at det er uaktuelt å flytte han på eget rom allerede, mens svigermor forsetter å prate om det forbanna samlivet som skal være etterpå. Samlivet vårt er fint nå det, selv med barnet på soverommet vårt i egen seng, og noen ganger i vår seng. 

Samlivet vårt blir ødelagt om mannen forsetter å holde med moren sin på dette derimot. 

Svigermor synes også det er tull å ta opp barnet når det gråter, men mannen synes hun fint kan passe barnet vårt. 

Mitt barn skal ikke gråte alene på et mørkt rom eller ikke få det det trenger. Mannen er helt enig med meg, frem til svigermor ringer...... 

Da er jeg hysterisk førstegangs og må høre på de med mer erfaring. 

Hvem er på tur? Det er de vel? 

Anonymkode: ca33c...f45

[AnonymBruker]

Definitivt de som er på bærtur ja!

Anonymkode: 5fc4e...45f

[Milky]

Be svigermor om å ta seg en bolle. Det amgår ikke henne hva du gjør med ditt barn. Selvfølgelig er det greit at baby sover med deg, så lenge du vil. Du bestemmer

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du er langt i fra på bærtur. Og han mannen din høres ut som en mammadalt. 

[Nymerïa]

Det høres ut som om du først og fremst har et problem med mannen din, ikke svigermor. Det er mannen din som har lovt å stå ved din side, det har aldri svigermor gjort. Plasser ansvaret der det hører hjemme.

Og hvorfor trenger svigers å vite hva slags soveordning dere har? Det høres ut som om dere deler for mye.

[AnonymBruker]

Det er mannen din og svigermor som er på bærtur. En baby på 7 uker blir ikke bortskjemt. Gjør som du føler er rett, og drit i hva svigermor måtte mene, hun har iallfall null og niks å si om hvordan du og mannen din gjør ting. Mannen din må du bare ta en real prat med, så han forstår. 

Anonymkode: cf94e...8e4

[AnonymBruker]

Hadde bedt mannnen flytte hjem til mor og ha samliv med henne om de skal holde på slik.

Her sov barnet i sengen med meg av og på første året. Tidvis lå mannen på annet rom for å få sove hele natten og så tok barnet et par timer før jobb så jeg fikk hvile. 

Samlivet tar ikke skade av å prioritere barnet en periode om det er et godt forhold i utgangspunktet.  

Anonymkode: 4dc52...2d6

[MollyJones]

Dette er et problem du definitivt bør ta med roten - det er du og din mann som skal oppdra deres barn og ikke hans mor. Det høres ut som om dere to må snakke sammen og bli enige om at det er dere som tar avgjørrelser for deres barn, også får hans mor (og din mor) holde seg unna slike ting. 

Om barnet skal sove sammen, i egen seng, gråte etc finnes det ulike meninger om - folk velger forskjellig og stort sett går det fint med de fleste barna - så dere må bli enige om at hva dere velger - også må dere enige i at det er dere som velger det! (Men dere - ikke bare du - for det høres kanskje ut som din mann lar seg bestemme over - både av deg og din mor, helt uten egne meninger..så du må kanskje trygge han på at han får lov å mene noe, og at hans meninger blir respektert - noe det ikke høres ut som han har fått av sin mor). 

[AnonymBruker]

Godt å se det ikke er jeg som er på bærtur! Jeg blir jo litt usikker når hun er så bastant, og det blir dårlig stemning i heimen etterpå. 

Mannen sa det til svigermor fordi han var irritert på meg fordi jeg la barnet i sengen vår fra kvelden av en kveld. Altså, barnet sov i sengen vår, på min side(!), en hel natt. Han lurte på hvordan hun hadde gjort det. Og da var dansen i gang. 

Jeg sa tydelig ifra at det hadde ikke hun noe med, og slik hun gjorde det med sine barn kommer ikke jeg til å gjøre med mitt barn. Jeg sa også at min søvn og at mitt barn sin trygghet kommer før av noen av de sier. 

Jeg legger selvsagt skylden der den hører hjemme til deg som sa det, men jeg er like sur på begge. Han fordi han holder med henne, og mener det er riktig, og delte hvordan vi(jeg) gjør det, og hun fordi hun tror det er greit å snakke til folk slik hun gjør. 

Jeg sover best om han ligger i sengen sin ved siden av meg, men finner ikke han roen så skal ikke jeg ta fra han tryggheten hans. Barnet mitt kommer først, alltid!

Jeg skal snakke med mannen om det igjen idag. Om han synes det er så grusomt at sønnen hans sover i sengen vår, kan han finne seg en ny seng i huset. 

Ts

Anonymkode: ca33c...f45

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (3 minutter siden):

Dette er et problem du definitivt bør ta med roten - det er du og din mann som skal oppdra deres barn og ikke hans mor. Det høres ut som om dere to må snakke sammen og bli enige om at det er dere som tar avgjørrelser for deres barn, også får hans mor (og din mor) holde seg unna slike ting. 

Om barnet skal sove sammen, i egen seng, gråte etc finnes det ulike meninger om - folk velger forskjellig og stort sett går det fint med de fleste barna - så dere må bli enige om at hva dere velger - også må dere enige i at det er dere som velger det! (Men dere - ikke bare du - for det høres kanskje ut som din mann lar seg bestemme over - både av deg og din mor, helt uten egne meninger..så du må kanskje trygge han på at han får lov å mene noe, og at hans meninger blir respektert - noe det ikke høres ut som han har fått av sin mor). 

Dette har du helt rett i! Men han snur som vinden. Jeg har forklart hvorfor jeg legger barnet i sengen vår, at det er både for at jeg skal få sove og for at barnet skal få tryggheten det trenger, og da er han helt enig. 

Han har sagt han ønsker vi skal begynne med å få barnet på eget rom fra 6 mnd, og det har jeg sagt er helt greit. Så jeg føler egentlig vi har god kommunikasjon, og mener det samme. Det er jeg som har barnet alene stortsett hele tiden da han kommer borte mandag til fredag, så jeg føler vel kanskje jeg har mer rett til å gjøre som jeg vil. Og det er ikke rett av meg, og det har jeg heller ikke tenkt på før nå, så takk!

Anonymkode: ca33c...f45

[AnonymBruker]

Din svigermor er på bærtur ja. Ikke tvil på det. 
Hun er først og fremst på bærtur hva angår normal oppdatert barneoppdragelse og hva vi vet om barns behov i dag vs for 30 år siden.. hun er i tillegg heller ikke nok ydmyk til å innse at dette overhode ikke er hennes sak.

slik det var mer før: barna kom til verden, det var mindre likestilling og avlastning fra far, mødre var slitne da også, samtidig var ikke forskning og oppdatert kunnskap om barns utvikling kommet på bordet. Barn var mer «ting», , mange mente jo at de ikke husket særlig fra så tidlig barndom og den mye av oppdragelse gikk på den behavouristiske stilen der man venner barn til ting; (som man gjør med hunder og dyr..) ; eksempelvis lære å sove selv, gråtekur etc.  dette ble rettferdiggjort fra de voksnes hold, og selv om kvinnene kanskje følte på det så godtok de de; de var jo slitne , og dette gjorde barneoppdragelsen enklere. Dette var datidens kultur.. man visste ikke bedre. 
 

Nåtiden: Er barn er ikke en ting eller et lite voksent menneske - det trenger sin egen tilnærming. Å få barn er man to om. Det er ikke først og fremst kvinnens ansvar. Både mann og kvinne bør legge opp til at småbarnsårene er til for å gjøre jobben om å oppdra barn best mulig. Kanskje sex-livet må vike en stund? Hva så. Holdninger som din svigermor nærer opp til at kvinnen skal prestere som elsker/ kone som før. Dette var nok mer holdningene før. Tragisk. 
 

Så ja. Dine argumenter er de som gjelder i 2021. Jeg har svigers som er lignenende og jeg sa i fra direkte til dem:) ikke noe galt i det. 

Anonymkode: edc3c...ca5

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 

Mannen sa det til svigermor fordi han var irritert på meg fordi jeg la barnet i sengen vår fra kvelden av en kveld.

Har du spurt han om han synes det er greit at du går til dine foreldre og klager når dere har en krangel og at de kommer og irettesetter han? Synes han det er en hensiktsmessig måte å ordne opp i uenigheter på i et forhold?

Dette er det første du bør ta tak i, har dere helt forskjellige måter dere mener at dere som par skal håndtere uenigheter så kommer ikke forholdet til å vare. Barnet deres kommer fort nok til å sove selv om natten, men du og mannen din vil alltid ha et eller annet dere blir uenige om.

[AnonymBruker]

Steg 1 er jo å få svigermor ut av samlivet og inni riktig posisjon. Hun er slekt, ikke familie. Krangler hun på ting? Sladrer hun om ting? Ikke fortell henne noe. Hver gang hun gjør seg vrien så slutter dere å dele fra den delen av livet. Om hun etter en stund spør rett ut hvorfor hun ikke blir oppringt mer enn 1-2 ganger i året og aldri invitert? Si rett ut at hennes genetiske tilknytning til barnefar ikke gjør henne til en person dere ønsker i livet deres eller livet til baby. Det ønsket avgjøres av oppførsel alene. Dere kan jo likegodt velge en hyggelig dame borti gata som «bestemor» til ungen. Spiller ingen rolle verken for dere eller barnet om genene stemmer.

Anonymkode: 6eb26...121

[AnonymBruker]

Helt feil at svigermor blander seg i dette, og det er mannens skyld, siden han dro henne inn. 
 

Man kan ikke skjemme bort en liten baby, det er gammeldagse og utdaterte holdninger. Ting har forandret seg de siste 30 år altså. 
 

Anonymkode: 39e26...de8

[AnonymBruker]

Rådene til foreldre den gang din svigermor fikk barn var helt andre enn i dag. Ny forskning og kunnskap om barns utvikling ligger til grunn. Du kan minne mannen din om dette. 

Anonymkode: f84d9...b69

[AnonymBruker]

Stå på ditt, mor vet best ❤️
Og 7 uker er jo ingenting...!

Eget rom er jo ikke anbefalt før minst 6 mnd. Og samliv... etter 7 uker 🤣 tror mannen må jekke forventningene litt. 

Og når det gjelder gråting. Hadde aldri klart å la babyen min ligge. Etter 7 uker jobber man jo fortsatt med å «lese» baby ordentlig. Den prøver jo å kommunisere noe til deg.  
 

Rart at svigermoren din, med så kald oppdragelse, har fått en sånn mammadalt til sønn. 
 

Støtter deg 100%!!

Anonymkode: 45e37...2c9

[AnonymBruker]

Din mann er tydelig ikke fornøyd med samlivet deres, men er for feig til å si det til deg. Istedenfor går han til sin mor. 

Anonymkode: 88460...9eb

[AnonymBruker]

Kan godt hende mannen ikke er fornøyd med samlivet vårt, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre for at det skal være bra. Han jobber som sagt borte, og er bare hjemme fra fredag kveld til søndag kveld. Og de dagene lar jeg han sove ut, har handlet inn mat og drikke han liker, vi spiser god mat og koser oss skikkelig. Sex har vi også, og han har fått oral sex fra første leve uken til sønnen vår, og samleie har vi hatt i to uker tid nå også. Så jeg klarer ikke å forstå at han ikke skal ha det bra? Når jeg spør han om det sier han at han har det som plommen i egget. Fra hvordan jeg opplever samlivet vårt så er det bra, og ut ifra hva han sier så er det også bra. 

Mannen og svigermor har hatt et elendig forhold, helt frem til jeg ble høygravid. Virker for meg som om mannen brått ble sår over det dårlige forholdet de har, og har siden prøvd å rette opp i sin del av det dårlige forholdet. Og det er fint det, men han kan ikke holde med henne og ikke meg. Helt greit om han hadde hatt sine egne meninger, men det har han ikke. Snur som vinden.. 

Ts 

Anonymkode: ca33c...f45

[AnonymBruker]

Din svigermors "erfaring" er jo fullstendig utdater. Babyer skal ikke legges på eget rom før de er minimum 6 mnd og gjerne senere også. Ingenting i veien for å ha baby i deres seng heller så lenge dere bedriver forsvarlig samsoving. Jeg skjønner dog ikke hvordan dette har blitt et tema engang. Man gjøre det som fungerer best for seg og sin familie og så må ærlig talt besteforeldre tilpasse seg. Det er faktisk ikke deres barn.

Anonymkode: bf330...151

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (42 minutter siden):

Har du spurt han om han synes det er greit at du går til dine foreldre og klager når dere har en krangel og at de kommer og irettesetter han? Synes han det er en hensiktsmessig måte å ordne opp i uenigheter på i et forhold?

 

Dette. Og hadde han ikke skjønt dette hadde jeg ringt faren min, og fått han til å ringe og irettesette han, bare for å få gjennom poenget. 

Anonymkode: 443fa...7ba