Hva angrer du på at du har gjort eller sagt til/ om andre? Vær helt ærlig.

[AnonymBruker]

For det første, angrer jeg på at jeg var en sinna tenåring. Jeg har sagt mye stygt til foreldre, som jeg selvfølgelig angrer på. De har også fått flere unnskyldninger fra meg, men jeg angrer fortsatt på å ha vært slem.

Jeg angrer også på at jeg på ungdomsskolen droppet en venninne fordi hun ikke var "kul" nok. Jeg, som ikke var kul i det hele tatt, ønsket å være med de "populære" da vi kom på ungdomsskolen. Det resulterte i at jeg mistet den beste venninna jeg noensinne har hatt, og endte opp med overfladiske og dårlige bekjentskaper istedenfor. Hun har også fått en unnskyldning fra meg, der jeg forklarte hvor idiotisk oppførsel jeg hadde mot henne. Jeg forventet ikke at hun ville bli venn med meg igjen, og forventet heller ikke at hun skulle tilgi. Men det var godt å få sagt unnskyld. Som det fine mennesket hun er, så sa hun at hun satt pris på unnskyldningen.

Angrer også på at jeg har forhåndsdømt mennesker. Som i å tenke at noen hater meg, ikke liker meg. Eller at personen virker sånn og sånn. Plutselig har vi på en eller annen måte blitt kjent, og alt jeg tenkte om personen viste seg å ikke stemme. Prøver å bli bedre til å ikke forhåndsdømme mennesker.

Dette var det som jeg kom på akkurat nå, dukker sikkert opp mer.

Anonymkode: 59d36...fa4

[AnonymBruker]

Det er mye. Sikkert mye jeg ikke registrerte også, men som jeg ville vært lei meg for. Spesielt hvis jeg fant ut at jeg hadde såret noen.

Anonymkode: 1b55d...4e1

[AnonymBruker]

Angrer veldig mye som tenåring. 
 

Tenåring så angrer jeg på at jeg har ufine mot ei som var venninne og latt frustrasjonen min gått utover henne. Dette har jeg så klart bedt unnskyldning om.
 

Var også ufine mot mine søsken og foreldre som tenåring noe som jeg har bedt unnskyldning om. 
 

Det som jeg angrer mest på er vell at jeg har forhåndsdømt andre, men det er fordi at jeg har opplevd at andre ikke har ønsket meg det aller beste. 

Anonymkode: fa70a...12d

[AnonymBruker]

Jeg oppførte med dårlig. Men hadde og foreldre som ikke oppførte seg. Så jeg angrer ikke, men jeg er selvfølgelig bitter og kunne ønske jeg hadde bedre rollefigurer. 😉 

 Jeg var alt for opptatt av å bli akseptert til å ha mulighet til å såre noen. Men den perioden var den verste perioden i livet mitt likevel, fordi jeg lærte at det var svært få som satte pris på den innsatsen jeg gjorde, som jeg trodde var normalt at folk gjorde. Sannheten var at når jeg sluttet å ta initiativ så ble jeg glemt.. Bortsett fra hos noen få venner som jeg har enda. 

Anonymkode: 1ed07...245

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg behandlet foreldrene mine stygt som tenåring. De gjorde alt de kunne, hadde god tålmodighet og forståelse.

Jeg klarte ikke å se det selv. Var så dypt i en traume og depresjon at jeg var en egoist. Skulle ønske jeg kunne gått tilbake for å vise respekt og ikke såre dem. 😒 Utrolig at de forsatt vil ha noe med meg å gjøre. 

 

Anonymkode: 12093...3b7

[AnonymBruker]

En gang var jeg på fest og det var en syyyykt irriterende og innpåsliten gutt der som ikke ville la meg være i fred. Til slutt så latet jeg som om jeg var FRPer og rasist for å få ham til å miste interessen, og det funket. Angrer veldig på at jeg sa det, selv om jeg ikke mente tingene. Han fyren trodde jo på det (det var jo meningen), så jeg håper han ikke har gått og sagt til andre at jeg er FRPer/rasist.

Anonymkode: 00077...451

[AnonymBruker]

Angrer egentlig bare for ting fra jeg var tenåring, som voksen er jeg oppegående nok til å ikke gjøre noe jeg angrer på.

Anonymkode: 2a85a...a9a

[AnonymBruker]

Flere ting som jeg ikke kommer til å skrive på Internett.

Anonymkode: 461cf...bc4

[AnonymBruker]

Uff, når jeg tenker meg om så er det veldig mye. Ikke noe veldig alvorlig, men småplukk her og der. Som flere her nevner, foreldre.

Hadde egentlig vært lærerikt, godt og rensende å ta en runde hvor man beklager seg til folk. 

Men jeg har også tilfeller hvor det er for sent. Hadde en nær venninne som jeg mistet kontakten med (min feil) en gang jeg fikk meg kjæreste og flyttet langt vekk til han. Plutselig fikk jeg et helt annet liv, og tiden raste avgårde. Hun prøvde å holde liv i vennskapet mens jeg ikke hadde tid eller prioriterte det ikke. Til slutt godtok hun det, eller sluttet hvertfall ta kontakt. Jeg fikk barn og ble veldig travel. Fikk høre av noen gamle kjente en gang på ferie hos foreldrene mine at min venninne ikke levde mer og var død av kreft 😔

Så folkens, livet er kort. Plukk opp telefonen og ring til noen, be om unnskyldning for det som skjedde, eller det du gjorde eller ikke gjorde. Kanskje vedkommende slenger på røret og synes du fremdeles du er en jævla dust, men da har du hvertfall prøvd. Bare det at noen vet at du er fylt av anger kan sikkert hjelpe bittelitt selv om de ikke synes det selv og hater deg. For meg er hvertfall en ANGRENDE SYNDER bedre enn en SYNDER. 

Ikke alt kan tilgis nei, men alle gjør feil. Alle gjør dumme ting. De snilleste og mest gavmilde mennesker i verden har også gjort noe dumt. Det er læren om livet og hvordan man blir et bedre menneske. 

Anonymkode: a5c0f...d4d

[AnonymBruker]

Jeg angrer nok mest på at jeg var en vanskelig tenåring for mine foreldre. 

Anonymkode: 57ed5...7fd