Føler meg så avvist og nedprioritert

[AnonymBruker]

Har et avstandsforhold, så vi møtes sånn ca hver 14 dag. Denne helgen er vår helg, og jeg har gitt uttrykk for at jeg ønsker vi skal møtes, men han følte seg ikke i form, litt forkjølet og vondt i hodet og kroppen (han tok korona test på torsdag, men den var negativ) Jeg ble jo litt skuffet for gledet meg jo til å se han igjen! 
 

Jeg sendte melding i sted og lurte på hvordan han hadde det og han sier han har jobbet litt med jobben sin og ellers ikke mye annet enn tv og vise versa....  

Jeg takler dårlig avvisning og føler meg ikke særlig viktig. Føler at han skylder på dårlig form for å ha alene tid denne helgen. 
 

Vi har jo begge barn og er fult opptatt i uke dagene, men hva er så slitsomt med meg? Jeg forventer jo ikke at han må være tipp topp hver gang vi skal være sammen! Hvorfor skal vi sitte hver for oss å glo på tv!? 
 

Jeg sa hva jeg følte til han og da blir han irritert og ber meg la han være i fred!!! Denne kommentaren satte meg helt ut og fikk meg til å føle meg enda lengre ned i «jeg er ikke noe verd» grøften... 

Tips og råd til å takle avvisning? 
 

 

Anonymkode: 01673...15a

[AnonymBruker]

Kjæresten min jobber mye og jeg føler alltid jeg ser ham for lite. Jeg har som personlig regel at jeg aldri maser på ham om han ikke føler seg bra. Da sier jeg javel, og finner på noe sjøl. 

Hvis han er forkjøla er eneste kuren nok hvile og ro. 

Ja, vi sitter ofte hver for oss og glor på tv 😄 Og sender hverandre bilder av hva vi ser på tv. Iblant skrur jeg på tv for å se på det samme som ham. Han er nok mer introvert enn meg. Det har tatt ham lang tid å iblant besøke meg når han er sliten eller småsyk. 

La ham få bli frisk fra forkjølelsen. Dere kan alltids prate seinere. Er mange som er småforkjøla nå, så det er ikke usannsynlig at han er det. Iblant går det ut over psyken og.

Ikke la oppmerksom fra ham være alt.

Riktignok er det Coronatime nå, men enkelte ting er fortsatt lov å gjøre. Iblant tar jeg meg sjøl ut på date og koser meg skikkelig med mat ute 😍 Eller tar meg 2 timer i badekaret med masse såpeskum. Treffer en venn. Trener (skal begynne med ny time neste uke). Slapper av så jeg ikke skal bli forkjøla

Anonymkode: d8068...0bc

[AnonymBruker]

Dersom min kjæreste hadde reagert som deg i dette tilfellet, hadde det vært dumpegrunn for meg. Å være så avhengig av å måtte treffes at man ikke kan respektere den andres behov for ro og stillhet og alenetid, viser for meg at man ikke bryr seg nok. Han har andre behov enn deg, men du fokuserer kun på dine egne behov. Så hvem er det egentlig som nedprioritere hvem? Om dere er i et seriøst forhold er det ingen krise om dere ikke ses denne ene helga, for da har dere en hel fremtid å se frem til.

Her synes jeg du virker overdramatisk og slitsom TS.. 

Anonymkode: 91286...044

[got2go]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dersom min kjæreste hadde reagert som deg i dette tilfellet, hadde det vært dumpegrunn for meg. Å være så avhengig av å måtte treffes at man ikke kan respektere den andres behov for ro og stillhet og alenetid, viser for meg at man ikke bryr seg nok. Han har andre behov enn deg, men du fokuserer kun på dine egne behov. Så hvem er det egentlig som nedprioritere hvem? Om dere er i et seriøst forhold er det ingen krise om dere ikke ses denne ene helga, for da har dere en hel fremtid å se frem til.

Her synes jeg du virker overdramatisk og slitsom TS.. 

Anonymkode: 91286...044

Helt enig. Det blir litt vel overdramatiserende. Ts, du må bare prøve å ikke ta sånne ting så personlig. Og ikke konfronter han med deg, skjønner godt han ble irritert!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Om dere er i et seriøst forhold er det ingen krise om dere ikke ses denne ene helga, for da har dere en hel fremtid å se frem til....

Anonymkode: 91286...044

Nettopp! 👍

Anonymkode: d8068...0bc

[AnonymBruker]

Enig med de over. 

Anonymkode: 35d81...048

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du føler deg avvist, jeg. Og svaret hans om å la deg være i fred, når du prøvde å fortelle at du følte deg såret.. Jeg hadde blitt dødsfornærma og ikke giddet å ta kontakt på leeeenge.

Jeg har selv vært i et forhold i mange år, hvor jeg helt fra starten av har følt at jeg har vært mer interessert enn han. Jeg er framoverlent, han syns jeg er slitsom. Det er ikke en god følelse. Man føler seg uviktig, og det gir den andre alt for mye makt. Ikke sikkert du har det sånn i ditt forhold, altså. Men jeg hadde gitt ham «pusterom» i en god stund framover, og latt han komme til deg neste gang.

Og finn på noe annet å kose deg med som du ikke trenger han til. Ikke sitt og vent! Det handler om selvrespekt også.

Anonymkode: 69373...4a5

[AnonymBruker]

Her er han syk, og du tenker på deg selv. Bravo! Du fortjente virkelig den kommentaren! Han trenger fred til å hvile og bli frisk. Det trenger ihvertfall jeg når jeg er syk. Herlighet! Og i stedet for å si unnskyld til din syke kjæreste, så kommer du på KG for å få sympati for deg selv for at du har en kjæreste som ikke prioriterer deg??? Skjerp deg!! 🤬🤬🤬

Anonymkode: 9b82b...e2c

[Mr&Ro]

Du skulle ha vært sammen med mannen min når han er syk. Han forsvinner inn på gjesterommet og vil ikke se noen som helst før han begynner å bli frisk. Minner om et sykt dyr som gjemmer seg for å dø.

Men er verdens beste sykepleier når ungene eller jeg er dårlig😊

Så bare la han være i fred og bli frisk så ordner det seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg skjønner godt du føler deg avvist, jeg. Og svaret hans om å la deg være i fred, når du prøvde å fortelle at du følte deg såret.. Jeg hadde blitt dødsfornærma og ikke giddet å ta kontakt på leeeenge.

Jeg har selv vært i et forhold i mange år, hvor jeg helt fra starten av har følt at jeg har vært mer interessert enn han. Jeg er framoverlent, han syns jeg er slitsom. Det er ikke en god følelse. Man føler seg uviktig, og det gir den andre alt for mye makt. Ikke sikkert du har det sånn i ditt forhold, altså. Men jeg hadde gitt ham «pusterom» i en god stund framover, og latt han komme til deg neste gang.

Og finn på noe annet å kose deg med som du ikke trenger han til. Ikke sitt og vent! Det handler om selvrespekt også.

Anonymkode: 69373...4a5

Jeg tror du er inne på noe helt vesentlig her. Å være i et forhold med skjev maktbalanse (den ene vil mer enn den andre) er ikke sundt over tid. I det konkrete tilfelle TS beskriver, kan det selvsagt ha vært gode grunner for å trenge alenetid, men å be kjæresten om å «få være i fred» gir veldig dårlige vibber.

Anonymkode: dd697...1f6

[AnonymBruker]

Ts: Takk for innspill. 
 

Som sagt ba han meg la han være i fred lørdag kveld. Søndag morgen kom det ingen beklagelse, men likevel en ok morgen melding som jeg responderte fint til. Ønsket han en fin frokost og fin dag. Jeg ble jo spent på om han ville ta initiativ til å komme til meg nå som han kanskje følte seg bedre, men jeg ville jo ikke pushe han, så lot det stå åpent og opp til han. Likevel har han nå vært taus i 4 dager!!! Og jeg har gått rundt å vært frustrert, usikker, redd, engstelig og lei meg! Hva er det som skjer? Hvorfor hører jeg ikke noe? 

I dag sprakk jeg, for jeg kjenner også på sinne og urettferdighet og skrev at jeg ikke forstår noe som helst av hvorfor jeg ikke hører noe fra han? Han skriver da at han ikke orker mer av mine spørsmål rundt hans valg. 

 

Jeg må tilføye at jeg har pirket endel på hans valg tidligere. Ikke alltid følt meg prioritert, svelget mange kameler ang han eks som han jevnlig stiller opp for i forhold til praktiske gjøremål, som egentlig er basert på uvaner fremfor behov, som f.eks handle på matbutikk for henne, så slipper hun ettersom han likevel skal innom butikken. Jeg har reagert på gaver de gir hverandre og at han kun er den som stiller opp på dugnader etc som mange ganger har gått utover oss to. De kommuniserer også jevnlig på sms om små ting som ikke er relevant i forhold til oppfølging av barna. Etterhvert forstår jeg at det har blitt for mange av mine meninger, mine følelser og innspill som han har opplevd som kritikk. Han viser ingen vilje eller ønske i å trappe ned, men helger isteden å opprettholder dette uansett hva jeg måtte føle å mene og jeg innrømmer at det til tider har vært skuffende og sårende for meg å bli avvist på den måten. Dette har jeg dessverre mange ganger gitt uttrykk for. 
 

Jeg aksepterer at han har eks og at de må samarbeide, men innen noen grenser. Jeg må også samarbeide med min eks, men det skje ikke flere ganger om dagen. 
 

Nå har jeg sagt at å bli borte sånn i flere dager ikke er ok, og om han ikke ønsker oss mer, så får han ta et valg å si det til meg. 
 

Synes dere jeg er helt på bærtur? 

Anonymkode: 01673...15a

[McMary]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ts: Takk for innspill. 
 

Som sagt ba han meg la han være i fred lørdag kveld. Søndag morgen kom det ingen beklagelse, men likevel en ok morgen melding som jeg responderte fint til. Ønsket han en fin frokost og fin dag. Jeg ble jo spent på om han ville ta initiativ til å komme til meg nå som han kanskje følte seg bedre, men jeg ville jo ikke pushe han, så lot det stå åpent og opp til han. Likevel har han nå vært taus i 4 dager!!! Og jeg har gått rundt å vært frustrert, usikker, redd, engstelig og lei meg! Hva er det som skjer? Hvorfor hører jeg ikke noe? 

I dag sprakk jeg, for jeg kjenner også på sinne og urettferdighet og skrev at jeg ikke forstår noe som helst av hvorfor jeg ikke hører noe fra han? Han skriver da at han ikke orker mer av mine spørsmål rundt hans valg. 

 

Jeg må tilføye at jeg har pirket endel på hans valg tidligere. Ikke alltid følt meg prioritert, svelget mange kameler ang han eks som han jevnlig stiller opp for i forhold til praktiske gjøremål, som egentlig er basert på uvaner fremfor behov, som f.eks handle på matbutikk for henne, så slipper hun ettersom han likevel skal innom butikken. Jeg har reagert på gaver de gir hverandre og at han kun er den som stiller opp på dugnader etc som mange ganger har gått utover oss to. De kommuniserer også jevnlig på sms om små ting som ikke er relevant i forhold til oppfølging av barna. Etterhvert forstår jeg at det har blitt for mange av mine meninger, mine følelser og innspill som han har opplevd som kritikk. Han viser ingen vilje eller ønske i å trappe ned, men helger isteden å opprettholder dette uansett hva jeg måtte føle å mene og jeg innrømmer at det til tider har vært skuffende og sårende for meg å bli avvist på den måten. Dette har jeg dessverre mange ganger gitt uttrykk for. 
 

Jeg aksepterer at han har eks og at de må samarbeide, men innen noen grenser. Jeg må også samarbeide med min eks, men det skje ikke flere ganger om dagen. 
 

Nå har jeg sagt at å bli borte sånn i flere dager ikke er ok, og om han ikke ønsker oss mer, så får han ta et valg å si det til meg. 
 

Synes dere jeg er helt på bærtur? 

Anonymkode: 01673...15a

Jeg forstår deg godt jeg. Man er forskjellig med ulike behov for kontakt har jeg forstått etter hvert.. Skjønner ikke hvorfor man vil være i et forhold men bare ses noen ganger i måneden, og samtidig stille opp for eksen. Tror man har det bedre i forhold hvor man er mer like. Blir mye stress og sorg for deg, TS. Prøv en seriøs prat og vurder å gå videre om alt bare skal være som han vil. Man er to i et forhold og begge skal være lykkelige.