Forhold uten felles økonomi er forhold uten tillit!

[PM75]

Vi har felles økonomi. For oss handler det om å bygge opp noe sammen. Vi har full oversikt over felles regningskonto, matkonto, sparing og budsjett. Og så har vi en sum penger hver som vi bruker som vi vil, slik at vi også gir hverandre økonomisk spillerom og frihet. Funker bra for oss! 
 

Jeg hadde ikke trivdes med separat økonomi i et forhold. Selvom det hadde vært til min fordel rent økonomisk hvis vi hadde en slik ordning. 

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har felles konto for sparing, regninger og mat, hvor vi setter inn likt beløp. Det vi har igjen beholder vi for oss selv. Dette fordi vi har veldig like måter å fordele penger på. Jeg liker å spare mer, han liker å bruke mer, helst så fort som lønna er på konto. Hadde vi hatt et mer likt syn på økonomi hadde vi nok hatt alt felles 

Anonymkode: 945d8...1a2

Smart....

[AnonymBruker]

6 hours ago, PM75 said:

Vi har felles økonomi. For oss handler det om å bygge opp noe sammen. Vi har full oversikt over felles regningskonto, matkonto, sparing og budsjett. Og så har vi en sum penger hver som vi bruker som vi vil, slik at vi også gir hverandre økonomisk spillerom og frihet. Funker bra for oss! 
 

Jeg hadde ikke trivdes med separat økonomi i et forhold. Selvom det hadde vært til min fordel rent økonomisk hvis vi hadde en slik ordning. 

Sånn gjør vi det også. Jeg er sikker på at vi kommer lengre når vi sammen prioriterer og investerer, samtidig som de egne pengene gjør at vi ikke må spørre om lov og kan kjøpe hemmelige gaver. Siden det var først etter vi giftet oss at vi slo sammen økonomien, har jeg også en god mengde fuck-you money i fond. Dette hadde selvfølgelig ikke fungert hvis vi var grunnleggende uenige i ønsker og prioriteringer, men da hadde jeg heller ikke giftet meg med ham.

Anonymkode: b3d15...0ef

[Ruthven]

Vi har i følge ts ikke felles økonomi. Lever godt med det. Vi har felles konto til regninger og matkonto hvor vi begge har kort. Er vi ute og spiser (lenge siden sist nå!) så betaler vi enten fra felleskontoen eller en av oss betaler. Jeg har mer studielån og betaler inn litt mer pga dette, i tillegg så ser jeg at min pensjon nok blir lavere enn hans pga færre år i arbeidslivet (jeg tjener dog noe mer nå), og har startet å spare.
 

Resten av pengene forvalter vi litt som vi vil. Vi har begge en dyr hobby. Hvis vi ønsker å kjøpe noe veldig dyrt så snakker vi om det, men så lenge vi har penger og det ikke går utover noe annet så er det helt greit. Jeg er glad jeg ikke må ringe hjem for å spørre om jeg kan bruke mine egne penger på hva-det-nå-enn jeg ønsker å kjøpe.

[AnonymBruker]

Her har vi hatt felles økonomi siden vi har vært sammen -all lønn inn på felleskontoen, fordeles på alle regninger, så på div sparing og buffer. Det som står igjen brukes på mat, aktiviteter og annet forbruk. Vi er ganske nøkterne og samkjørte på hva vi bruker penger på. Vi snakker mye økonomi og begge har fullt innsyn i nettbanken. Vi giftet oss for at vi skulle ha ett liv sammen til vi blir gamle, og vi bidrar på hver vår måte ellers i forholde uavhengig av hva vi tjener. Kan ikke skjønne at å gnu på sine egne penger gagner forholdet om man har tenkt å leve resten av livet sitt sammen. Om det blir noen gang slutt mellom oss -så deler vi bare alt på to. Nå skal det sies at vi ble sammen når vi var ganske unge slik at vi har vokst opp økonomisk sammen også. Hadde vi møttes når den ene hadde mer av sparepenger eller annet av verdi -så hadde vi ikke delt alt i to om det skulle bli slutt, da hadde vi laget en avtale om at man tok med seg ut det man hadde med inn. Men sånn ellers, den daglige økonomien hadde vi fremdeles hatt helt felles. Økonomi er ett tema vi snakker mye om, men aldri krangler over og det tror jeg er fordi vi har helt transperant økonomi.

Anonymkode: 09cde...005

[AnonymBruker]

SuperVandreren skrev (12 timer siden):

Det var ikke meningen å støte noen, men kanskje man burde gøre seg noen refleksjoner hvorfor.

Jeg bare forstår ikke hvorfor mennesker som har barn sammen og har bestemt seg for å bli gamle sammen bryr seg om hvem som tjener mest. Barna skal jo arve det som er igjen.

Økonomi er hovedårsaken til skilsmisse og de som ikke har felles økonomi skiller seg oftere i følge SSB.no

Har man separat økonomi fordi man har en fot på vei ut av forholdet?

Kan du komme med lenke på dette?

Anonymkode: ac2e1...68b

[AnonymBruker]

Jeg har brent meg skikkelig en gang på det å ha helt felles økonomi, selvfølgelig i et forhold "som skulle vare livet ut"  😒  Den fella går jeg ikke i flere ganger....  Jeg er nå samboer, vi har to barn, og delvis felles økonomi. Vi eier 50/50 av boligen, og vi betaler halvparten hver av alle utgifter forbundet med lån, husleie, strøm, forsikringer, utgifter forbundet med barna, og mat. Jeg er økonomen i familien, og er den som holder styr på disse fellesutgiftene og sørger for at regninger blir betalt (dette ba jeg samboer om å få siden jeg har opplevd et økonomisk svik som gjør det vanskelig for meg å ikke ha full kontroll selv om jeg stoler på ham).  Alt annet tar vi av egen konto, da vi har litt forskjellige meninger om hva det er fint å bruke penger på.  Da slipper vi diskusjoner om hvorvidt det er nødvendig med fire skinnjakker og luksushotell på en venninnetur, eller om playstation 5 og siste Iphone virkelig er et must når det man har fra før av fungerer helt fint 😉

Anonymkode: 88c1e...741

[Hmmmmmm]

Har felles økonomi. Like stor eierandel på ting. Har ikke noe å si hvem som tjener hva

[AnonymBruker]

Nei, vi har ikke felles økonomi.  Vi har en felles regningskonto. Jeg setter inn tusenlappen mer, siden jeg tjener litt mer. Det er en konto regninger blir trekt, og andre felles utgifter som kan dukke opp. Mat har vi på å et annet sted, vi legger av ca like mye. Ellers beholder vi resten for oss selv, siden vi er to individer med forskjellige interesser

Anonymkode: 9ddc0...19b

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Som sagt..

Hvis disponibel inntekt er så lav at mesteparten av midlene forsvinner i det store sluket og kontoen er tom på lønningsdagen kan man sikkert like godt ha felles økonomi og krangle om småpengene. 

Anonymkode: 3153b...6d3

Vi har begge høye lønninger og tjener godt over 2 mill i året til sammen. Vi har felles økonomi. Men har samme holdning til hva vi bruker penger på. Og samme interesse for sparing og forbruk og har som mål å spare mest mulig til pensjon. I forhold til store innkjøp til huset så diskuterer vi selvfølgelig dette sammen. Ellers bruker vi veldig lite, men går en del til 3 barn. Men siden vi har så pass høy disponibel inntekt så blir det lite krangling om penger. Skal veldig mye til for å overskride månedsinntekten. Men hadde vi hatt veldig forskjellig syn på penger, så kan det være situasjonen hadde vært en annen. Men da tror jeg det også hadde vært mer krangling. Og jeg syns det hadde vært kjipt om han ikke sparte noe, mens jeg satt med milioner. 

Anonymkode: f157e...83f

[Snurrepurre]

SuperVandreren skrev (13 timer siden):

Det var ikke meningen å støte noen, men kanskje man burde gøre seg noen refleksjoner hvorfor.

Jeg bare forstår ikke hvorfor mennesker som har barn sammen og har bestemt seg for å bli gamle sammen bryr seg om hvem som tjener mest. Barna skal jo arve det som er igjen.

Økonomi er hovedårsaken til skilsmisse og de som ikke har felles økonomi skiller seg oftere i følge SSB.no

Har man separat økonomi fordi man har en fot på vei ut av forholdet

For vår del (samboere i over 10 år, gift nesten like lenge), så har vi hatt separat økonomi siden dag én. Vi har masse felles kontoer, hvor vi setter inn bestemte (skjevdelt) beløp.

Mannen min er sykt dyktig på å spare, mens jeg er «flinkere» på å kjøpe ting til husholdningen. Kanskje litt for flink 😆.

Sparepengene går til felles goder, som fint hus, ferier o.l. resten har han på konto som ekstra motivasjon til seg selv for å spare mer. Han bruker sjeldent penger på seg selv (og jeg unner han det virkelig når han bruker 10-20k på noe han har kikket på lenge.) 

Dette aldri vært noe problem for oss 🤷🏼‍♀️. Ved en skilsmisse er alt ervervet etter ekteskapsinngåelse, så det er 50/50 uansett 😅. 

Nå skal det sies at ekteskap for meg er et valg, og ikke basert på at jeg føler meg låst mtp. Økonomi, som mange føler seg med alt felles. Det er ikke uvanlig at kvinner ikke tør å gå når de mister 70% av husholdningsinntekten 😅. Jeg vet hva jeg har, og jeg vet jeg klarer meg utmerket om vi går hver vår vei. Men jeg vil ikke gå, fordi jeg elsker han 🥰

[AnonymBruker]

SuperVandreren skrev (13 timer siden):

Jeg forstår ikke hvordan noen kan ha felles barn, men ikke felles økonomi. I noen tilfeller må kanskje den ene parten ta kontroll hvis den andre parten har spille problemer, shopping problemer, rusproblemer eller lignende. Så det finnes unntak.

Dere som ikke har felles økonomi, men felles barn.

Hvorfor velger dere seperat økonomi, 34% eier andel i huset og så videre?

Her har vi full tillit, barn, men ikke fellesøkonomi. Jeg har veldig mye penger, han har en god del, men han har også særkullsbarn med en alenemor/ONS som ikke har penger i det hele tatt (hun har sluttet å jobbe og lever 100% på bidragene fra far... don’t get me started...). Ikke spesielt interessert i at noen av tingene mine skal gå til henne/sønnen hvis noe skjer med oss (f eks at vi dør i en bilulykke).  

Jada, selvfølgelig kan vi ordne det på annet vis ved at vi kan skrive testament (som må oppdateres hver gang det skjer ting..), ektepakt, bla bla bla. For oss er det lettere at hus og hytte står på meg, en utleieleilighet vi har på ham, bil på hver av oss. Og når det gjelder regninger så betaler vi litt her og der uten egentlig å ha oversikt (jeg betaler f eks bredbånd og strøm, han betaler kommunale avgifter, nrk lisens). Møbler, flybilletter og alle andre ting betales litt her og der spørs hvem som drar frem kortet. 
 

Rart å dra konklusjonen at mangel på felles økonomi = null tillit 🤔

Anonymkode: 22fa7...55e

[AnonymBruker]

O.G. skrev (2 timer siden):

Smart....

Litt usikker på om dette er ironisk ment siden du har slengt på alle punktumene på slutten...

 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Kan du komme med lenke på dette?

Anonymkode: ac2e1...68b

Han har ingen lenke. Han gjengir kun en udokumentert påstand fra en annen bruker.

Anonymkode: 7c48e...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Litt usikker på om dette er ironisk ment siden du har slengt på alle punktumene på slutten...

 

Han har ingen lenke. Han gjengir kun en udokumentert påstand fra en annen bruker.

Anonymkode: 7c48e...586

Så klart har han ikke lenke på det, jeg hadde jo ikke forventet å få det.

Det er ingen spørsmål i skjema for å søke seperasjon eller skilsmisse om hvorfor man vil skille seg og heller ikke noe spørsmål om man har felles økonomi, så hvor skulle SSB får opplysninger om det fra.

Anonymkode: ac2e1...68b

[Hippogriff]

Brunello skrev (13 timer siden):

Deg om det. Krangel om økonomi er den absolutt vanligste grunnen til brudd.

Det kan jo brukes som argument begge veier. Felles økonomi kan være en stor kilde til frustrasjon om partene har veldig ulike holdninger til sparing, forbruk og behovet for økonomisk kontroll. Da kan separat økonomi være en løsning, slik at partene kan forbruke eller spare etter egen lyst. 
 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg hadde aldri giftet meg med en person som insisterte på særeie. Da gifter man seg med tanke på skilsmisse. 

Anonymkode: 2378f...339

Eller død, som de fleste av oss jo er enige om vil skje for oss alle før eller siden. Selv om jeg bare er i starten av førtiårene, syns jeg det er helt naturlig at det er mine barn som arver meg når jeg forlater denne verden. Jeg vil også ha rom for å hjelpe mine barn med etablering osv uten å måtte spørre noen om lov. Så det blir ikke noe felleseie med en eventuell ny partner. Det kan man gjerne være uenig med meg i, men et veldig ekstremt og uvanlig synspunkt er nok dette ikke. 

[AnonymBruker]

Jeg mener de som opererer med felleskonto for felles utgifter er en hybridløsning mellom felles og separat økonomi. Ifølge DnB Silje er dette det vanlige i dag. 

Anonymkode: 86157...c93

[Jdz]

PM75 skrev (9 timer siden):

Vi har felles økonomi. For oss handler det om å bygge opp noe sammen. Vi har full oversikt over felles regningskonto, matkonto, sparing og budsjett. Og så har vi en sum penger hver som vi bruker som vi vil, slik at vi også gir hverandre økonomisk spillerom og frihet. Funker bra for oss! 
 

Jeg hadde ikke trivdes med separat økonomi i et forhold. Selvom det hadde vært til min fordel rent økonomisk hvis vi hadde en slik ordning. 

Jeg anser også dette for å være en god definisjon på felles økonomi, men i følge TS er det ikke felles nok og vil bare forårsake brudd, sorg og fortvilelse.

[Brunello]

Hippogriff skrev (6 minutter siden):

Det kan jo brukes som argument begge veier. Felles økonomi kan være en stor kilde til frustrasjon om partene har veldig ulike holdninger til sparing, forbruk og behovet for økonomisk kontroll. Da kan separat økonomi være en løsning, slik at partene kan forbruke eller spare etter egen lyst. 
 

Eller død, som de fleste av oss jo er enige om vil skje for oss alle før eller siden. Selv om jeg bare er i starten av førtiårene, syns jeg det er helt naturlig at det er mine barn som arver meg når jeg forlater denne verden. Jeg vil også ha rom for å hjelpe mine barn med etablering osv uten å måtte spørre noen om lov. Så det blir ikke noe felleseie med en eventuell ny partner. Det kan man gjerne være uenig med meg i, men et veldig ekstremt og uvanlig synspunkt er nok dette ikke. 

Jeg ser den. Og det er nok også mange forskjellige varianter og definisjoner av felles økonomi. Jeg er ingen tilhenger av felles økonomi i den forstand at alt begge tjener går inn i samme pott og man skal være enige om alle disposisjoner. Her er det åpenbare fallgruver som lett fører til krangling.

Jeg anser den formen for felles økonomi min kone og jeg praktiserer som ideell (pussig nok😊). Vi har hver vår konti. Vi bruker penger på det vi ønsker. Begge sparer. Alle familiens kostnader betales helt tilfeldig av en av oss. Dog slik at «tilfeldighetene» har medført at jeg betaler desidert mest. Ved et eventuelt brudd vil alt vi har deles likt.

Den formen for separat økonomi jeg misliker, og tror fører til mer krangling, er når alt skal deles likt. Dersom man da tjener ulikt, kan det oppstå et misforhold som skaper gnisninger. Enten at den som tjener minst føler at han/hun bruker alt på å leve fordi den som tjener mest vil leve dyrere enn den som tjener minst har råd til. Eller at den som tjener mest blir irritert fordi de ikke lever slik han/hun ønsker.

Som et apropos kan det nevnes at mange tror at alt begge tjener skal deles likt når en er gift. Det er feil. Under ekteskapet disponerer begge ektefellene alt de tjener. Det er først ved brudd man skal dele likt. Og det gjelder det man ervervet under ekteskapet. Så har man en regel om felles forsørgerplikt. Det betyr at man må forsørge ektefellen dersom han/hun ikke har nok midler til livsopphold. Men det betyr ikke st han/hun skal ha halvparten.

[AnonymBruker]

Folk må gjøre som de vil, men jeg klarer ikke se for meg separat økonomi. Vi er en familie, en enhet. Vi er selvsagt to selvstendige individer, men som Familien AS er vi en enhet. Det har ingenting å si hvilken konto regningene betales fra, fordi alt går i samme potten til slutt uansett.

Når jeg hører om par hvor en av dem "ikke har råd" til f.eks en vin til helgen og partner har mer penger og drikker vin foran dem... eller de må be partner om å få "låne" penger til å kjøpe pålegg til brødskiva - da forstår jeg ikke hva slags verden de lever i. Det er for meg en helt annen planet og en holdning til et forhold jeg ikke klarer å sette meg inn i.

Anonymkode: c5d12...6ed

[SuperVandreren]

TS her

Jeg tenker kun i de tilfellene hvor man har felles barn. Da burde man ha en felles plan for fremtiden og lignende. Det er ikke sånn at de som har felles økonomi må ringe partneren og spørre om de kan kjøpe en kaffe på kafè noe man kan få inntrykk av etter å ha lest svarene.

Jeg tenker ikke på de tilfellene hvor det er mine, dine og våre barn type familier. Da blir det selvfølgelig annerledes.

Jeg tenker spesielt på de som har barn, men ikke eier bolig 50/50. Særavtale virker på meg som en avtale hvor man er forberedt på brudd.

Ingen vet hva fremtiden kan bringe, men jo mer tillit det er i et forhold, jo større sjanse for et lykkelig forhold.

Et forhold med masse tillit er uovervinnelig.