Hun ringte legen min

[AnonymBruker]

Nå har jeg akkurat vært igjennom en livskrise. Der mannen min ble innlagt og i koma.jeg har to barn og han har en familie jeg står veldig nær. Broren hans sin kone er psysisk syk med angst og kan aldri være alene med barna og vi må ofte hjelpe henne.  Nå var jeg mye lei meg når mannen var syk og stresset . Gikk til fastlegen min for å prate med legen om det. Fikk litt medisiner. Neste gang jeg kommer på kontroll sier legen at noen hadde kontaktet han og var bekymret for meg og barna. Og det var konen til broren hans som er psysisk syk selv. Hun hadde sendt en belymringsmelding og legen var ikke bekymret men ville fortelle det selv ettersom hun lovde legen å fortelle meg at hun ringte. Hun ringte uten å snakke med meg først noe hun sa i ettertid hun håpet på at legen ikke nevnte det for meg . Nå er mannen frisk og vi hjelper hun enda men jeg nekter å møte henne. Hun har ikkje sagt unnskyld eller noe  men hjelp av oss vil hun ha. Hun sa til legen hun var sliten av å hjelpe oss når mannen var innlagt. 

 

Overreagerer jeg? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: cf084...21a

[AnonymBruker]

Nei, hva søren?! Hadde blitt oppvask her om noe slikt hadde skjedd!

Anonymkode: cceb8...fa8

[AnonymBruker]

Det er helt greit å være bekymret for en nærstående i livskrise, og oftest godt ment å kontakte vedkommendes lege. Hva gjør at du føler deg krenket? Tenker du hun gjorde det for å være slem? Har du pratet med henne om det? 

Anonymkode: c703b...e2c

[AnonymBruker]

Nei du overrreagerer ikke. Men i et fucka angiversamfunn som vi lever i nå så bør du alltid holde kortene tett til brystet hva gjelder familien. Folk har en tendens til å «bekymre» seg for hver filleting.

Anonymkode: 170ca...003

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er helt greit å være bekymret for en nærstående i livskrise, og oftest godt ment å kontakte vedkommendes lege. Hva gjør at du føler deg krenket? Tenker du hun gjorde det for å være slem? Har du pratet med henne om det? 

Anonymkode: c703b...e2c

Hvorfor holde det hemmelig?

Anonymkode: cf084...21a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei du overrreagerer ikke. Men i et fucka angiversamfunn som vi lever i nå så bør du alltid holde kortene tett til brystet hva gjelder familien. Folk har en tendens til å «bekymre» seg for hver filleting.

Anonymkode: 170ca...003

Skal aldri mer dele bekymringer med folk igjen. Kun legen og min mann.

Anonymkode: cf084...21a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er helt greit å være bekymret for en nærstående i livskrise, og oftest godt ment å kontakte vedkommendes lege. Hva gjør at du føler deg krenket? Tenker du hun gjorde det for å være slem? Har du pratet med henne om det? 

Anonymkode: c703b...e2c

Da kan jeg være like bekymret og ringe barnevernet feks? For hun ikke klarer å være alene med barna sine 

Anonymkode: cf084...21a

[Gjest Smeltemann]

Nei.  Få henne innlagt på DPS eller noe. Sørg for at hun blir tatt hånd om av helsepersonell. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Da kan jeg være like bekymret og ringe barnevernet feks? For hun ikke klarer å være alene med barna sine 

Anonymkode: cf084...21a

Hvis du er bekymret for at barna hennes har det dårlig, så selvsagt skal du det, uavhengig av dette du forteller om her. Alle barn som lider under omsorgssvikt og mishandling fortjener at noen bryr seg på den måten.

Hennes helse virker ikke god, og om hun ikke får hjelp er det vel mer passende å sende bekymring til hennes fastlege.

Anonymkode: 87df4...26f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei du overrreagerer ikke. Men i et fucka angiversamfunn som vi lever i nå så bør du alltid holde kortene tett til brystet hva gjelder familien. Folk har en tendens til å «bekymre» seg for hver filleting.

Anonymkode: 170ca...003

Dama er jo syk. Det har lite med angiversamfunn å gjøre, hun er jo ikke stabil og sliter jo åpenbart.

Anonymkode: 87df4...26f

[Namine]

Nei, Jeg syns ikke det er feil av deg å reagere. Om hun var bekymret, så burde hun jo først og fremst snakket med deg! Man ringer da ikke andres leger med mindre man er oppriktig redd for at personen kommer til å ta sitt eget liv eller lignende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da kan jeg være like bekymret og ringe barnevernet feks? For hun ikke klarer å være alene med barna sine 

Anonymkode: cf084...21a

Om du tenker barna lider under omsorgssvikt skal du selvsagt kontakte barnevern. 

Om du derimot vil kontakte barnevern fordi du er sur på moren, er du stokk idiot og burde få betale lønnen til saksbehandlerne som må vurdere saken. 

Anonymkode: c703b...e2c

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå har jeg akkurat vært igjennom en livskrise. Der mannen min ble innlagt og i koma.jeg har to barn og han har en familie jeg står veldig nær. Broren hans sin kone er psysisk syk med angst og kan aldri være alene med barna og vi må ofte hjelpe henne.  Nå var jeg mye lei meg når mannen var syk og stresset . Gikk til fastlegen min for å prate med legen om det. Fikk litt medisiner. Neste gang jeg kommer på kontroll sier legen at noen hadde kontaktet han og var bekymret for meg og barna. Og det var konen til broren hans som er psysisk syk selv. Hun hadde sendt en belymringsmelding og legen var ikke bekymret men ville fortelle det selv ettersom hun lovde legen å fortelle meg at hun ringte. Hun ringte uten å snakke med meg først noe hun sa i ettertid hun håpet på at legen ikke nevnte det for meg . Nå er mannen frisk og vi hjelper hun enda men jeg nekter å møte henne. Hun har ikkje sagt unnskyld eller noe  men hjelp av oss vil hun ha. Hun sa til legen hun var sliten av å hjelpe oss når mannen var innlagt. 

 

Overreagerer jeg? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: cf084...21a

Oi. Hun hadde aldri fått hjelp av meg noe mer, om jeg var deg.  Snakk om å ikke eie selvinnsikt. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, theTitanic said:

Oi. Hun hadde aldri fått hjelp av meg noe mer, om jeg var deg.  Snakk om å ikke eie selvinnsikt. 

Mannen mener vi må hjelpe dem så jeg kan ikke nekte han det. Men personlig unngår jeg henne og har lite lyst å møte hun igjen etter dette 

Anonymkode: cf084...21a

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Mannen mener vi må hjelpe dem så jeg kan ikke nekte han det. Men personlig unngår jeg henne og har lite lyst å møte hun igjen etter dette 

Anonymkode: cf084...21a

Du/dere "må" ikke det. Hun må ta seg sammen.  Hvor mye av hennes skyhøye angstnivå vil hun overføre til barna? Sier ikke at folk med angst ikke bør ha barn, for somregel går det helt fint litt avhengig av type angst, men sier at akkurat hennes frykt for å være alene er noe hun ikke kan klare å skjule for barna. De må jo lure på hva som er så farlig. Eller begynne å tro at verden er farlig. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, theTitanic said:

Du/dere "må" ikke det. Hun må ta seg sammen.  Hvor mye av hennes skyhøye angstnivå vil hun overføre til barna? Sier ikke at folk med angst ikke bør ha barn, for somregel går det helt fint litt avhengig av type angst, men sier at akkurat hennes frykt for å være alene er noe hun ikke kan klare å skjule for barna. De må jo lure på hva som er så farlig. Eller begynne å tro at verden er farlig. 

Hun får hjelp da.. men virker ikke å bli bedre. Men reagerer på at hun ville legen skulle holde det hemmelig for meg om at hun ringte. Legen ga henne beskjed om å fortelle meg. Men hun gjorde ikke det . Legen sa vanligvis er de pliktig å kontakte barnevernet ved sånne beskjeder. Men legen var ikke bekymret for meg eller barna. 

Anonymkode: cf084...21a

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ta det opp med henne selv. Spør hvordan hun tenkte. Om hun var oppriktig bekymret for dine barn, og hvorvidt hun har samme bekymring for sine egne. Om hun faktisk hjalp så mye at det ble slitsomt, eller om din families situasjon gikk utover henne ved at hun mottok mindre hjelp fra dere da og det var det som opplevdes slitsomt.

Så kan du si at du opplevde det som en kniv i ryggen, når for en gangs skyld dere strevde, etter alt dere har gjort for hennes familie. Så ser du an hvordan samtalen går.

Har hun "bare" angst, eller er det manko på evner til å reflektere også?

Anonymkode: 78c09...390

[AnonymBruker]

Be henne om å komme sec til psykolog og gå terapi for angsten . 
Angsten blir ikke bedre av at dere går der og duller med henne . 
Dette må hun ta grep fir av seg sjøl. 

Jeg hadde enkelt og greit sagt at fra nå av er du ferdig med å assistere henne. 
 

Anonymkode: 162b2...e97

[AnonymBruker]

Mlitt privatliv verner jeg om og derfor forteller jeg  heller aldri noen hvilken lege jeg har.

Anonymkode: 6d9d8...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mlitt privatliv verner jeg om og derfor forteller jeg  heller aldri noen hvilken lege jeg har.

Anonymkode: 6d9d8...665

Dette. Jeg holder kjeft om både familiære utfordringer, legene våre og barnas utfordringer. Du vet aldri om den «venninna» di egentlig er en venninne eller ikke.

Anonymkode: 04f99...400