Baby 6 mnd ler lite + ensidige interesser

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er litt bekymret for at babyen vår på 6 mnd ler og smiler lite, særlig til meg (mor). Det er utrolig vanskelig for meg å få han engasjert i noe, og det eneste han som regel vil er å ligge for seg selv å tygge på leker. Ca. tre ganger i løpet av dagen (frem til far kommer fra arbeid) kan vi "prate" og tulle litt sammen, men det varer aldri lenge. F. eks. kan jeg leke "borte bø" med han, og får et lite smil den første gangen, mens han så får et alvorlig ansiktsuttrykk når jeg fortsetter. Andre ganger klarer jeg å holde oppmerksomheten hans lenge, og han pludrer i vei - men altså ikke store deler av dagen. 
De fleste gangene jeg prøver å engasjere han i noe, f. eks. sanger med bevegelse, så unngår han blikkontakt og ser bare mot lekene. Ofte når jeg prater så føler jeg meg som luft, han ser ikke mot meg. Samtidig har jeg hver gang vi har vært på helsestasjonen fått tilbakemelding på at han har god blikkontakt og virker veldig "våken", noe som stemmer! Han ser alltid mye på meg når vi er utenfor hjemmet, men tror det er fordi han søker trygghet. 

Mot far er han alltid smilende og glad, og for en lengre periode enn mot meg - men han går så over til "normalen". 

Er dette normalt?

Anonymkode: 75f60...e83

[AnonymBruker]

Han utvikler seg forresten normalt motorisk

Anonymkode: 75f60...e83

[AnonymBruker]

HELSESTASJONEN. IKKE KVINNEGUIDEN.

Anonymkode: fa00c...b05

[MammaPernille]

Jeg tror ihvertfall ikke det er noe å bekymre seg for😊 Min datter var og veldig morsk og det var lite latter. Hun var mere opptatt av å lese ansikt. Slik ble det mer og mer også. Latter og slikt var liksom ikke helt noe for henne. Så ikke stresse så mye med det😊 Helt normalt. På den tiden kan de enda fort bli overstimulert og kan søke bort fra enkelte "stimuli" for pause. Så ikke tenk så mye på det du 😊❤ Min datter er nå 5 år. Ler av det hun synes er artig, er ett helt normalt og sunnt barn og vi har som mor og datter kjempe god kontakt😊👍 Kos deg masse videre med lillingen❤

[AnonymBruker]

Min eldste lo lite. Første latteren kom ved 6 måneder, og har alltid vært vanskelig å få til å le. Aldri hatt den trillende barnelatteren annet enn om han blir kilt. Han bablet lite og var mye stille, men var generelt veldig våken og fulgte med på alt rundt seg. Likte godt å ligge og leke lenge for seg selv.

I dag er han 2 år, prater høl i hue på alle rundt seg, ligger langt framme språklig, ler, tuller og tøyser. Hopper og spretter, men evner også å leke i lang tid for seg selv med duplo, togbane, bøker eller puslespill. Helt normal, men evner å være mer i ro enn et gjennomsnittlig barn på samme alder, det er vel det eneste som er litt "annerledes" med han. Men herregud så deilig for oss foreldre at han kan leke halvannen time i strekk med en togbane 😅 

Anonymkode: 778cf...f05

[AnonymBruker]

Kanskje det er klassisk COS du opplever som avvisning? Altså, circle og security, da barnet kommerbtil deg eller ser på deg for bekreftelse men ellers utforsker selv? Tror kanskje slik "sirkel" hos en 6 mnd baby er akkurat på 3 sekunder, så han vil koble av og på fra deg ganske ofte.

Sirkelen vokser til 10 sekunder når babyen er ett år.. osv

Anonymkode: c0ca1...356

[Mnjah]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Kanskje det er klassisk COS du opplever som avvisning? Altså, circle og security, da barnet kommerbtil deg eller ser på deg for bekreftelse men ellers utforsker selv? Tror kanskje slik "sirkel" hos en 6 mnd baby er akkurat på 3 sekunder, så han vil koble av og på fra deg ganske ofte.

Sirkelen vokser til 10 sekunder når babyen er ett år.. osv

Anonymkode: c0ca1...356

Jeg tenkte det samme. At du prøver litt for hardt, TS og ikke leser barnets behov eller personlighet?

[Prelunia]

Min yngste var lik som 6mnd . Lo lite og var veldig seriøs. Nå er han 15 mnd og er en av de som ler og smiler mest. Dette har de også kommentert i bhg , at han er en av de blideste som er der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2021 den 16.01):

Hei! Jeg er litt bekymret for at babyen vår på 6 mnd ler og smiler lite, særlig til meg (mor). Det er utrolig vanskelig for meg å få han engasjert i noe, og det eneste han som regel vil er å ligge for seg selv å tygge på leker. Ca. tre ganger i løpet av dagen (frem til far kommer fra arbeid) kan vi "prate" og tulle litt sammen, men det varer aldri lenge. F. eks. kan jeg leke "borte bø" med han, og får et lite smil den første gangen, mens han så får et alvorlig ansiktsuttrykk når jeg fortsetter. Andre ganger klarer jeg å holde oppmerksomheten hans lenge, og han pludrer i vei - men altså ikke store deler av dagen. 
De fleste gangene jeg prøver å engasjere han i noe, f. eks. sanger med bevegelse, så unngår han blikkontakt og ser bare mot lekene. Ofte når jeg prater så føler jeg meg som luft, han ser ikke mot meg. Samtidig har jeg hver gang vi har vært på helsestasjonen fått tilbakemelding på at han har god blikkontakt og virker veldig "våken", noe som stemmer! Han ser alltid mye på meg når vi er utenfor hjemmet, men tror det er fordi han søker trygghet. 

Mot far er han alltid smilende og glad, og for en lengre periode enn mot meg - men han går så over til "normalen". 

Er dette normalt?

Anonymkode: 75f60...e83

Hvordan gikk det?

Anonymkode: c3adf...875