Normalt å eksplodere i sinnet?

[AnonymBruker]

Når samboeren min får sterke følelser i kroppen så merker jeg det, da er det følelsen av å gå på eggeskall, og det skal ikke mye til før det kommer en negativ kommentar mot meg, det et slitsomt. Når jeg kjenner på sterke følelser sier jeg ifra at jeg trenger å være alene litt og går inn på soverommet til det er bra. Hva er egentlig normalt? Skal jeg tilpasse meg han og gå på tå i mitt egent hjem? Jeg kjenner at det blir feil, at hans følelser skal gå ut over meg, da syns jeg han skal informere om at han føler seg dårlig og gå inn på ety rom til han kan fungere i samme rom som meg, det blir feil at jeg må inn på soverommet når han er slik også. 

Anonymkode: c8bbe...98a

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så negativ til å vise og uttrykke følelser? 

Jeg har gått mange år i terapi og er det en ting jeg har lært, så er det at det er lov å uttrykke seg. Det er lov å vise følelser. Enten man er sint, glad, overlykkelig, lei seg, irritert, entusiastisk, oppspilt, nedstemt. Når jeg blir sint så blir jeg sint, da banner jeg (alle banneord jeg har lært kommer busende ut som perler på en snor) og kanskje jeg slår en gang i sofaen eller i veggen eller noe annet som tåler det uten å bli ødelagt. Kan slå i foten noen ganger også bare for å "state a point". Var med en mann som syns det var "så unødvendig" og fikk ofte høre "skjerp deg". Veldig, veldig usunt for mitt følelsesliv. Er heldigvis sammen med en mann nå som ikke har noe imot det, han forstår meg heller når jeg blir sint og forstår at jeg vil uttrykke det. Han gjør akkurat det samme, og er veldig verbal og "eksplosiv" i sitt følelsesliv (han har ADHD). Noen ganger kan jeg være irritert og si noe litt spydig til han men han skjønner jo at jeg er irritert og ikke mener det jeg sier. Samme andre veien. 

En ting er om man får negativiteten ut på partneren sin. DET er ikke riktig. Om han f.eks blir voldelig eller kaler deg stygge ting så er det problematisk. Men om man ikke takler å se at et annet menneske uttrykker følelsene sine, da må man jobbe med seg selv. 

Anonymkode: a2265...c20

[~ m a u d e ~]

Nei, det skal ikke være sånn at du må gå på soverommet både når du selv og når han er sint.

Mange ganger merker man ikke selv at man er hissig. Da kan det være en idé at den andre sier fra, gir et tegn eller noe. Er man i en diskusjon tar man en time-out, og den som er hissig går et annet sted.

Det er regler man må sette opp når man begge er rolig. 

Men dette betinger selvfølgelig at begge to evner å avslutte tvert, når den andre gir tegn, og går til sin egen plass.

Dersom dette ikke går, så vil jeg anbefale å gjøre det slutt. Man skal ALDRI måtte gå på eggeskall i eget hjem. Det er sterkt skadelig.

 

Ser at en annen her har en høyere terskel sammen med partneren, for hva som er greit. Helt fint hvis begge er OK med det.

Jeg selv hadde aldri vært OK med det, det hadde vært rett ut av mitt hjem om noen hadde slått i veggen eller på andre ting.

[AnonymBruker]

Hvis han er respektløs, sårer deg, gjør deg redd og ikke er villig til å endre det, vil jeg anbefale deg å gjøre det slutt, rett og slett. 

Hva som er normalt er uviktig, hva det gjør med deg og hvor dine grenser går, det er det som teller. 

Anonymkode: 02901...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor er du så negativ til å vise og uttrykke følelser? 

Jeg har gått mange år i terapi og er det en ting jeg har lært, så er det at det er lov å uttrykke seg. Det er lov å vise følelser. Enten man er sint, glad, overlykkelig, lei seg, irritert, entusiastisk, oppspilt, nedstemt. Når jeg blir sint så blir jeg sint, da banner jeg (alle banneord jeg har lært kommer busende ut som perler på en snor) og kanskje jeg slår en gang i sofaen eller i veggen eller noe annet som tåler det uten å bli ødelagt. Kan slå i foten noen ganger også bare for å "state a point". Var med en mann som syns det var "så unødvendig" og fikk ofte høre "skjerp deg". Veldig, veldig usunt for mitt følelsesliv. Er heldigvis sammen med en mann nå som ikke har noe imot det, han forstår meg heller når jeg blir sint og forstår at jeg vil uttrykke det. Han gjør akkurat det samme, og er veldig verbal og "eksplosiv" i sitt følelsesliv (han har ADHD). Noen ganger kan jeg være irritert og si noe litt spydig til han men han skjønner jo at jeg er irritert og ikke mener det jeg sier. Samme andre veien. 

En ting er om man får negativiteten ut på partneren sin. DET er ikke riktig. Om han f.eks blir voldelig eller kaler deg stygge ting så er det problematisk. Men om man ikke takler å se at et annet menneske uttrykker følelsene sine, da må man jobbe med seg selv. 

Anonymkode: a2265...c20

Et sånt forhold hadde jeg personlig opplevd som psykisk voldelig. Og materielt voldelig, med implisitte trusler om at "neste gang er det kanskje deg jeg slår og ikke veggen". Jeg kan ikke tro at noen psykolog faktisk har støttet deg i dette.

Anonymkode: 55906...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Et sånt forhold hadde jeg personlig opplevd som psykisk voldelig. Og materielt voldelig, med implisitte trusler om at "neste gang er det kanskje deg jeg slår og ikke veggen". Jeg kan ikke tro at noen psykolog faktisk har støttet deg i dette.

Anonymkode: 55906...018

Jeg la mest merke til at hun har gått mange år i terapi    

Anonymkode: 70658...7cb

[AnonymBruker]

Alvorlig talt. En negativ kommentar når man er i dårlig humør er IKKE Å EKSPLODERE I SINNE!

Snakk om sykeliggjøring av absolutt ingenting.

Virker langt mer spesielt å gå å demonstrere på rommet når noe er galt. Hvis det er sånn du takler konflikt er det neppe bare du som lever på eggeskall. 

Anonymkode: f8291...a1e

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når samboeren min får sterke følelser i kroppen så merker jeg det, da er det følelsen av å gå på eggeskall, og det skal ikke mye til før det kommer en negativ kommentar mot meg, det et slitsomt. Når jeg kjenner på sterke følelser sier jeg ifra at jeg trenger å være alene litt og går inn på soverommet til det er bra. Hva er egentlig normalt? Skal jeg tilpasse meg han og gå på tå i mitt egent hjem? Jeg kjenner at det blir feil, at hans følelser skal gå ut over meg, da syns jeg han skal informere om at han føler seg dårlig og gå inn på ety rom til han kan fungere i samme rom som meg, det blir feil at jeg må inn på soverommet når han er slik også. 

Anonymkode: c8bbe...98a

Hvorfor må du spørre andre hva som er akseptabelt? Synes du dette er greit? Jeg hadde ikke akseptert det i alle fall! 

[CorvusCorax]

Hva er det som gjør ham såpass sint? Provoserer du ham? Det er ikke greit å bli mobbet i sitt eget hjem eller. 

Dere høres ikke ut som en god match. Dere bør avslutte forholdet. 

[AnonymBruker]

Det er greit å vise følelser, men det er ikke greit å utagere. Du skal ikke skremme andre. Du skal ikke true og skade andre! Blir du redd han når han blir sint, så må dere gjøre noe. Da kan det hende at han går over streken, eller at du er ekstra sensitiv pga sinte foreldre eller tidligere forhold. Å stå og brøle den andre opp i fjeset fordi maten ikke var klar klokka 16.30 er ikke greit! Å slå i veggen fordi du har vondt i hodet i dag igjen eller du har glemt å kjøpe melk er heller ikke greit.

Anonymkode: 1f2d4...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er du så negativ til å vise og uttrykke følelser? 

Jeg har gått mange år i terapi og er det en ting jeg har lært, så er det at det er lov å uttrykke seg. Det er lov å vise følelser. Enten man er sint, glad, overlykkelig, lei seg, irritert, entusiastisk, oppspilt, nedstemt. Når jeg blir sint så blir jeg sint, da banner jeg (alle banneord jeg har lært kommer busende ut som perler på en snor) og kanskje jeg slår en gang i sofaen eller i veggen eller noe annet som tåler det uten å bli ødelagt. Kan slå i foten noen ganger også bare for å "state a point". Var med en mann som syns det var "så unødvendig" og fikk ofte høre "skjerp deg". Veldig, veldig usunt for mitt følelsesliv. Er heldigvis sammen med en mann nå som ikke har noe imot det, han forstår meg heller når jeg blir sint og forstår at jeg vil uttrykke det. Han gjør akkurat det samme, og er veldig verbal og "eksplosiv" i sitt følelsesliv (han har ADHD). Noen ganger kan jeg være irritert og si noe litt spydig til han men han skjønner jo at jeg er irritert og ikke mener det jeg sier. Samme andre veien. 

En ting er om man får negativiteten ut på partneren sin. DET er ikke riktig. Om han f.eks blir voldelig eller kaler deg stygge ting så er det problematisk. Men om man ikke takler å se at et annet menneske uttrykker følelsene sine, da må man jobbe med seg selv. 

Anonymkode: a2265...c20

Jeg tror du må be psykologen hjelpe deg med å forstå forskjellen på å uttrykke følelser og å utagere. 

Anonymkode: 01ee5...354

[AnonymBruker]

Veldig mange som retter skylden mot TS her, eller bagatelliserer det å glefse til samboeren. Det å glefse er sterkt skadelig for forholdet, så det er uansett noe å reagere på, selv om han ikke går fra forstanden hver gang.

Tenk bare å få unger inn i noe sånt, det er ikke greit da at foreldrene mangler kontroll på seg selv. 

Anonymkode: 70658...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2021 den 15.08):

Når samboeren min får sterke følelser i kroppen så merker jeg det, da er det følelsen av å gå på eggeskall, og det skal ikke mye til før det kommer en negativ kommentar mot meg, det et slitsomt. Når jeg kjenner på sterke følelser sier jeg ifra at jeg trenger å være alene litt og går inn på soverommet til det er bra. Hva er egentlig normalt? Skal jeg tilpasse meg han og gå på tå i mitt egent hjem? Jeg kjenner at det blir feil, at hans følelser skal gå ut over meg, da syns jeg han skal informere om at han føler seg dårlig og gå inn på ety rom til han kan fungere i samme rom som meg, det blir feil at jeg må inn på soverommet når han er slik også. 

Anonymkode: c8bbe...98a

❤️

Nei, det er hverken greit eller normalt. Unger i barnehagealder lærer at å være sint eller i dårlig humør gir en ingen rett til å ta det ut på andre.

Om han sier stygge/slemme ting til deg så er det over streken.

Når du må fysisk trekke deg unna, så er det over streken.

Ja, det er lov å både være sint/dårlig humør og å uttrykke det. Men når en ikke tar ansvar for egne følelser, lar det gå ut over andre og ikke selv tar tak for å roe seg ned, da er det over alle støvleskaft alt.

Dette er ikke normal oppførsel. Du skal ikke trenge å leve slik som dette, og føle at du må gå rundt på eggeskall.

Har han ikke lært å håndtere følelsene sine som barn, så er det på høy tid nå. Kan dere snakke om dette på en ok måte? Ikke sikkert han selv ser hvordan han oppfører seg, eller hvordan det påvirker deg. Er det mulig å få til en avtale om at han tar seg en løpetur el.l når det bobler over? Avtale et signal som sier han at du føler deg utrygg nå, når situasjonen er der?

For uten at han er villig og dere kan jobbe med en bedre løsning, så vil jo dette aldri bli bedre.

Hva om dere skulle stifte familie og bli foreldre - ville du ønsket at barn måtte vokse opp med å gå på eggeskall rundt faren sin?

Anonymkode: 7fe0d...60d