Er dette den mest råtne måten å dumpe noen på?

[AnonymBruker]

Har en kollega som flere påstår bare reiste fra samboeren sin etter over to år sammen. Hun hadde en venninne som skulle flytte utenlands som hun ville dra med så hun sa opp jobben i all hemmelighet og en dag samboeren var på jobb samlet hun bare sammen bagasjen sin og dro. Uten en eneste beskjed. Han måtte ringe familien hennes som heller ikke visste noen ting og som først fikk en forklaring fra henne etter en uke. Familien også, hun hadde ikke tenkt å snakke med han. Så all kommunikasjon foregikk gjennom familien hennes.. Og han var en helt normal fyr, ingen psykopat eller voldelig på noen måte. 

Hun var forresten ikke 20 når det skjedde men 30. Det er den aller verste måten å avvise et annet menneske på synes jeg. Har aldri hørt om lignende.

Anonymkode: 8941b...9d8

[AnonymBruker]

Dette er psykiatri. Han må bare være sjeleglad for at han ble kvitt henne.

Anonymkode: ab2f7...625

[AnonymBruker]

Ja, det er ganske kjipt. 

Min eks gjorde det nesten motsatt. Han ville plutselig skilles og så tok han ikke med seg tingene sine. Var som å rydde opp i et dødsbo. Boka lå fortsatt halvlest i vinduskarmen, slåbråken på knaggen og dusjsåpa i dusjen. Etter 2 mnd begynte jeg å pakke ned flyttelasset hans og dele boet. Da hadde jeg allerede meldt ham inn til psykiatrisk behandling, og vi hadde ingen kontakt fordi han var rasende på meg og verden. Min eks var også i 30-årene. 

Anonymkode: 8c4fa...7dc

[AnonymBruker]

Du har hørt påstander. Du vet ingenting før du har hørt hans, og hennes versjon. Ja, det høres grusomt ut, men husk at det sannsynligvis overhodet ikke er som du har hørt.

Anonymkode: 6741d...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har en kollega som flere påstår bare reiste fra samboeren sin etter over to år sammen. Hun hadde en venninne som skulle flytte utenlands som hun ville dra med så hun sa opp jobben i all hemmelighet og en dag samboeren var på jobb samlet hun bare sammen bagasjen sin og dro. Uten en eneste beskjed. Han måtte ringe familien hennes som heller ikke visste noen ting og som først fikk en forklaring fra henne etter en uke. Familien også, hun hadde ikke tenkt å snakke med han. Så all kommunikasjon foregikk gjennom familien hennes.. Og han var en helt normal fyr, ingen psykopat eller voldelig på noen måte. 

Hun var forresten ikke 20 når det skjedde men 30. Det er den aller verste måten å avvise et annet menneske på synes jeg. Har aldri hørt om lignende.

Anonymkode: 8941b...9d8

«Du har en kollega som flere påstår at...»

Måten du skriver på, tyder på at du ikke kjenner personen godt nok til å kunne si at det ikke var snakk om vold eller mishandling.

Da står vi igjen med to forklaringer;

1) det var snakk om vold og mishandling fra den som ble forlatt

2) det var snakk om at kollegaen din var alvorlig psykisk syk

Detetter benytter vi noe som heter occams barberkniv, som sier at av flere mulige forklaringer, så antar og undersøker vi den mest sannsynlige først.

Spør du meg, så er det mest sannsynlige vold og mishandling. Men også at det kommer ikke du til å få høre noe om, siden du står på utsiden og observerer og spekulerer, heller enn å bli kjent. På generelt grunnlag kan jeg bare anbefale det å bli kjent med mennesker, lytte til deres historier, forsøke å fange opp det som ligger mellom linjene. 

Anonymkode: 7fe12...f15

[AnonymBruker]

Var ikke spesielt pent gjort nei. Men uavhengig av om hun hadde kjæreste eller ikke: 

folk som bare "bestemmer seg" for å bli borte uten en lyd, og som utsetter venner, familie ++ for unødvendig bekymring er i seg selv pill råttent gjort. Er det så vanskelig å gi en liten beskjed om hvor hun skal så de vet at hun er i live? 

Du sier hu tok kontakt med familien etter først en uke. Selv hadde jeg ikke klart et døgn engang før jeg hadde kontaktet hvertfall mine foreldre. Da er det virkelig kun en ting som gjelder og det er ego ego ego, meg og mitt. Og ikke stort mer. Slik behandler hun altså sine nærmeste som hun er glad i. 

Han som satt igjen her kan prise seg lykkelig over å ha bli kvitt et kvinnfolk som  det der og jeg gratulerer han med singeltilværelsen. Du fortjener så sykt mye bedre, og du VIL finne deg bedre. 

Anonymkode: 73323...b80

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er ganske kjipt. 

Min eks gjorde det nesten motsatt. Han ville plutselig skilles og så tok han ikke med seg tingene sine. Var som å rydde opp i et dødsbo. Boka lå fortsatt halvlest i vinduskarmen, slåbråken på knaggen og dusjsåpa i dusjen. Etter 2 mnd begynte jeg å pakke ned flyttelasset hans og dele boet. Da hadde jeg allerede meldt ham inn til psykiatrisk behandling, og vi hadde ingen kontakt fordi han var rasende på meg og verden. Min eks var også i 30-årene. 

Anonymkode: 8c4fa...7dc

Dette har jeg også opplevd, dog ikke det verste jeg har opplevd;) nettopp fordi det er psykiatri, som gir rom for forståelse selv om det er vondt..

Anonymkode: 4f763...d16

[AnonymBruker]

Jeg gjorde omtrent det samme. Ganske nøyaktig, faktisk. Han var veldig voldelig. Ingen i hele verden ville trodd det om han. Vennene og familien min visste hvorfor jeg stakk, men de sa såklart ingenting til ham.

Anonymkode: bcb75...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg gjorde omtrent det samme. Ganske nøyaktig, faktisk. Han var veldig voldelig. Ingen i hele verden ville trodd det om han. Vennene og familien min visste hvorfor jeg stakk, men de sa såklart ingenting til ham.

Anonymkode: bcb75...fcf

Jeg personlig tror at det alltid er årsaken.

Dette med psykiatri er ofte en unnskyldning som den som står igjen holder fast på. Hvis det virkelig var psykiatri, burde jo den personen ha hjulpet. Da ville det uansett ikke kommet som et sjokk.

Anonymkode: 7fe12...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg personlig tror at det alltid er årsaken.

Dette med psykiatri er ofte en unnskyldning som den som står igjen holder fast på. Hvis det virkelig var psykiatri, burde jo den personen ha hjulpet. Da ville det uansett ikke kommet som et sjokk.

Anonymkode: 7fe12...f15

Jepp. Han sier fremdeles at det er «psykiatri» (at jeg er gal), selv etter at han har sonet en voldsdom for det han gjorde (det vet selvsagt ingen andre enn ham, jeg og mitt nettverk). For å si det sånn, det skal faktisk litt til å bli dømt for vold i nære relasjoner. Likevel er det jeg som er psykopat... og det lever jeg godt med så lenge jeg slipper å leve med ham.

Grunnen til at jeg ikke kringkaster det til «alle»? Han er så kjekk, snill, omgjengelig og godt likt at ingen hadde trodd meg om jeg så hadde mailet dommen til dem. De hadde trodd på ham, at han hadde blitt «lurt i en felle». Jeg har alt å tape på å si noe som helst, man går ikke til krig mot noen som er voldelig. Derfor får folk tro hva de vil, selv og jeg selvsagt skulle ønske at alle kjente sannheten.

Anonymkode: bcb75...fcf

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det samme, men jeg flyttet ikke utenlands fordi vi hadde barn sammen. Han var voldelig. Etterhvert anmeldte jeg og han fikk sin straff.

jeg flyttet altså på dagen mens han var på jobb, tømte huset vårt for det jeg trengte, og sa ikke noe til noen. Ikke min familie heller, jeg hadde brukt to-tre mnd på å planlegge alt. 

Anonymkode: f4319...7f6

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg personlig tror at det alltid er årsaken.

Dette med psykiatri er ofte en unnskyldning som den som står igjen holder fast på. Hvis det virkelig var psykiatri, burde jo den personen ha hjulpet. Da ville det uansett ikke kommet som et sjokk.

Anonymkode: 7fe12...f15

Om du henviste til mitt innlegg, så stakk han når jeg forsøkte å skaffe han hjelp, og ble innlagt uker senere. Ikke et sjokk.

 

Ellers er jeg enig med deg. Enten er det å rømme fra en voldelig partner, ellers er man så konfliktsky at også det grenser mot det psyklige, og har enda til gode å høre om det.

Anonymkode: 4f763...d16

[AnonymBruker]

Du har hørt rykter. Ikke spre dem videre.

Anonymkode: f3368...e84

[Gidavmeg]

Jeg spurte min daværende samboer om det var noe galt for jeg synes han var så rar den morgenen. Han svarte nei, og at han elsket meg over alt på jord og aldri kom til å forlate meg. Noe jeg synes var et rart svar, hvem snakket om å forlate. Jeg dro på jobb, og da hadde jeg en jobb hvor mobilen ikke var tilgjengelig gjennom arbeidsdagen. Da jeg sjekket mobilen etter jobb hadde jeg mange ubesvarte anrop fra venninner og familien sin og melding om hvordan det gikk med meg, at jeg bare måtte ta kontakt om jeg trengte noen å prate med. Jeg skjønte ingenting. Det viste seg at min samboer like etter jeg hadde gått den morgen hadde pakket tingene sine og flyttet inn til en annen dame. Denne damen hadde han vært sammen med en stund, for hun var gravid. På Facebook hadde han postet han var i et forhold med henne og at de gledet seg til å bli foreldre. Jeg ante ingenting! Jeg er sjeleglad for at vi aldri fikk barn sammen, og nei han er ikke sammen med den andre i dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Om du henviste til mitt innlegg, så stakk han når jeg forsøkte å skaffe han hjelp, og ble innlagt uker senere. Ikke et sjokk.

 

Ellers er jeg enig med deg. Enten er det å rømme fra en voldelig partner, ellers er man så konfliktsky at også det grenser mot det psyklige, og har enda til gode å høre om det.

Anonymkode: 4f763...d16

Nå måtte jeg bla meg tilbake her. Nei, det var vel helst det første svaret hvor man slo fast at det måtte være psykiatri. Men også den generelle oppfatningen blant mange, om at den voldelige er snill og grei, så da må det være den som stikker, som er gal.

Ikke minst har den voldelige som regel en unnskyldning for egen adferd; Jeg hadde aldri slått hvis jeg ikke ble provosert. Det var hun som terget. Det var han som prøvde seg på dama mi, osv.

Og som du så, så hadde den jeg siterte opplevd akkurat dette, å bli beskyldt for psykiatri og psykopati.

I ditt tilfelle så hørtes det mer ut som det var psykiatri hos han, ja, er enig i det. 

Anonymkode: 7fe12...f15

[AnonymBruker]

Det må være grusomt å bli forlatt på den måten (om en selv ikke har mishandlet den som stakk)

Anonymkode: 37d91...841

[AnonymBruker]

Eksen min dukket opp på en fest han visste jeg ville være på. Da jeg konfronterte ham så sa han at han hadde glemt at han ikke hadde gjort det slutt med meg . 

Vi var nesten 30. Enkelte folk er bare helt tomme mellom ørene. 

Anonymkode: de4cc...548

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende. Vi var sammen i syv år, han begynte å sove andre steder oftere og oftere. Han var mer og mer sammen med en felles venninne. Han beskyldte meg for å være sjalu når jeg spurte han om hva som foregikk, SELVSAGT var det ingenting mellom dem, de var jo bare venner. Fikk aldri noen forklaring, men da det endte med at han plutselig ikke kom hjem mer hørte jeg fra andre at "jeg var så sjalu at jeg hadde drevet dem sammen." Må legge til at han var psykisk voldelig, og at jeg anser meg som heldig som ble kvitt ham, samt synes synd på "venninnen"  min som overtok.

Anonymkode: b87c9...f32

[AnonymBruker]

Dårlig måte ja og lite til null medmenneskelig. Så er vel litt manko på empati og den slags. 

 

Men finnes verre og har mange historier der. Ei jeg pratet med, fortalte rett ut hvordan hun kvitta seg med typen. De hadde vært på ferie og besøkt familien hans etterpå. Hvor hun hadde følt seg oversett og syntes familien var rar. Når de kom hjem til henne igjen oppi nord et sted, ba hun ham pelle seg ut og kastet tingene hans ut av vinduet ned på gata. Fikk litt bakoversveis, høg drama queen faktor der tipper jeg. 

Anonymkode: 176a9...079