Ditt beste blodprøve-tips til barn

[Påskelilja]

Datteren min hadde en veldig dårlig opplevelse sist hun tok blodprøve.

Nå må hun kanskje ta en til.

Jeg har kjøpt bedøvelsesplaster.

Hva er ditt beste blodprøve-tips? Hva fungerte for dere?

Hun er 9 år.

[AnonymBruker]

Legen min la bedøvelseskrem på min datters arm før stikket, det var en viss ventetid før han da kunne stikke pga virkningen. Det funket bra

Anonymkode: f123f...218

[AnonymBruker]

Snakk masse om det på forhånd! Øv, forklar hva som faktisk skjer, ikke lyv om ting som at det ikke gjør vondt, men si at det gjør vondt en liten stund og så er det over. Be henne se bort mens de stikker, at noen syns det gjør mindre vondt da. Og så videre. 

Prep, prep, prep. 

Anonymkode: 266a5...c51

[AnonymBruker]

Her har det alltid fungert å forklare godt på forhånd hvorfor det er nødvendig. 🤷🏼‍♀️ Seksåringen her har tatt blodprøve 10-12 ganger, i tillegg til vaksiner osv. Det har aldri vært noe problem. 

Anonymkode: bc295...322

[AnonymBruker]

9 år? 

Da kan man forklare barnet så det forstår hvorfor det er viktig å få tatt blodprøven. Forstå barnets følelser hvis det gruer seg, og forsøke å snakke dere gjennom hvorfor hun gruer seg. 

Litt vanskelig å gi konkrete råd når jeg ikke vet hva den dårlige opplevelsen gikk på. Fikk hun vondt? Har hun brukt EMLA-plaster før? Er noen andre i familien redd for stikk eller leger?

For vårt barn som har gjennomført flere ubehagelige undersøkelser og stikk flere ganger (6år) er det viktig at vi voksne er trygge, rolige og bestemte. Vi har også sagt at vi skal spise en is sammen når vi er ferdige, det har vært fint å ha noe å se frem til. 

Masse lykke til. 🙂

Anonymkode: 683e4...1e8

[AnonymBruker]

Jeg har en på 12 som er redd blodprøver. Får selvfølgelig Embla plaster som gir bedøvelse, det kan du kjøpe reseptfritt på apoteket. Snakk om det, og si fra til hun som tar prøven om at hun må ta hensyn. 

Anonymkode: 94e7c...fc5

[AnonymBruker]

Anbefaler emnlakrem/plaster

 

Vi gjorde forøvrig en avtale med barnet, om at dersom vi satte oss i stolen der inne, og barnet brått angret, så skulle vi bare holde armen fast slik at vi ble ferdig med det.  

Vi endte med å holde armen til barnet, men i det nåla gikk inn, så skjønte barnet at dette jo ikke gjorde vondt, og slappet helt av.

Anonymkode: 5f61a...a17

[AnonymBruker]

Min gutt på 9 synes blodprøver er helt grusomt. Det er muligens individuelt, men det som funker best her er å bare få det gjort så fort som mulig etter at vi kommer inn. Vise forståelse for at han ikke vil, men det må gjøres likevel. (Hvorfor har vi snakket om på forhånd.) Hvis man prøver å overtale ham til å synes det er greit, og til å strekke ut armen frivillig, så tror han at han har et valg og nekter bare mer og mer. Da blir det enda verre for ham når det må gjøres til slutt likevel.

Også bruker vi selvsagt emlaplaster.

Anonymkode: efc61...3f9

[AnonymBruker]

Måtte snakke mye med min 9-åring ved første blodprøve. Var ærlig med henne og sa at: ja, det kan være litt (oppleves) ubehagelig, men det går fort over (som et klip i armen) og er helt ufarlig. Etter at Emla var tatt av, tok vi på stedet og ungen kjente ikke noe. Ved selve prøven ser hun vekk også snakker vi om noe annet for å distrahere. 

 

Nå har hun tatt så mange blodprøver at det er en rask prosess og hun er like stolt hver gang. 

Anonymkode: aa332...588

[AnonymBruker]

Helt VESENTLIG at de får en god opplevelse første gangen. Snakk om det som om det er noe skikkelig spennende og kult, ha på bedøvelsesplaster minimum 30 min før, og gi en premie etterpå. Her fungerte det fantastisk for 3 åringen. Var ingen problem å ta blodprøve noen måneder etter den første gangen. 

Anonymkode: dc4cb...17b

[minister-mio]

Det beste tipset mitt er å forholde seg rolig. Jeg syntes ikke det er noe problem å ta blodprøver og det syntes ikke barna heller. Men forstår ikke alle har det så enkelt.

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (16 minutter siden):

Det beste tipset mitt er å forholde seg rolig. Jeg syntes ikke det er noe problem å ta blodprøver og det syntes ikke barna heller. Men forstår ikke alle har det så enkelt.

Det er ikke alltid så enkelt. Brått møter man en som ikke er så flink til å finne årer på tynne barnearmer, og brått er redselen skapt. 

 

Jeg har aldri hatt noe problemer med blodprøver, likevel har to av tre barn syntes det var svært skummelt i perioder.

Anonymkode: 5f61a...a17

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke alltid så enkelt. Brått møter man en som ikke er så flink til å finne årer på tynne barnearmer, og brått er redselen skapt. 

 

Jeg har aldri hatt noe problemer med blodprøver, likevel har to av tre barn syntes det var svært skummelt i perioder.

Anonymkode: 5f61a...a17

Jeg vet. Vi har hatt det enkelt, ikke alle har det. Uansett står tipset om å forholde seg rolig.

[AnonymBruker]

Lyv om at det ikke gjør vondt!

Anonymkode: de9af...671

[AnonymBruker]

Jeg måtte ta blodprøver veldig ofte gjennom hele barndommen grunnet en sykdom jeg har. Jeg hatet det (hater det ennå, for så vidt). For meg hjalp det med bedøvelseskrem, å ikke se på og at foreldrene mine lovte å ta meg med på lekebutikken etterpå (slik at jeg hadde noe gøy å se frem til).

Anonymkode: f72fa...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Lyv om at det ikke gjør vondt!

Anonymkode: de9af...671

Det skal man ihvertfall IKKE gjøre!

Anonymkode: 0f827...158

[Gjest Trynefaktor]

Emlaplaster og lovnad om is på McDonalds etterpå. 

Mine har ikke vært redde. Hadde de vært det hadde jeg lett fristet med lekebutikk eller liknende. 

[Gjest Trynefaktor]

Åja, jeg har også bedt om å få ta prøvene andre steder enn på legekontoret. Fürst har butterflynåler og er gode til å treffe med en gang. 

[Sirinna]

Nå er jenta mi 2,5 bare, men vi har måttet gjennom dette noen ganger nå. Jeg forklarer henne at vi skal på sykehuset og at hun skal få et lite stikk i armen sin. Det kommer til å gjøre litt vondt men så er det fort over. Mamma skal være der med henne hele tiden og det kommer til å gå kjempefint.

Så kjøper jeg med premie som hun får av meg like etterpå.

pga emlaplaster kjenner hun ikke når nålen går inn, men når de tar mange glass (går jo så sakte med butterfly også), så blir hun litt engstelig når hun sitter i stolen. Da holder jeg henne inntil meg og teller ned fra ti f eks. 
 

Litt annerledes med større barn, da har du jo mulighet til å forklare litt hva en blodprøve er og hvorfor den må tas. Uansett tror jeg din ro og bekymringsløshet smitter på barnet.

[AnonymBruker]

Vi har sett på programmer om kroppen og utforsket mye fakta rundt blod. Han er 5 og vi synes begge det er fascinerende med selve prosessen 

Emla og belønning som venter er en god kombo. Sist spiste vi sjokoladebolle etterpå. 

Anonymkode: e2f78...594