Sweet spot - når har man passe mye tid med barna?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn under to, og selv om jeg koser meg sammen med dem har jeg ingen problemer med å innrømme at jeg aller helst skulle hatt litt mer tid som jeg kunne disponere fritt. 

Hører ofte de med tenåringer og eldre barn uttrykke vedmod knyttet til at barna ikke vil være så mye med familie, men heller bruke tid på venner. 

Mitt spørsmål er derfor: hva opplever dere som den tidsmessig beste alderen med barn? Altså der de er så små at de fremdeles synes det er gøy å henge med mamma/pappa, og samtidig så selvstendige at vi voksne har passelig mye tid til overs? 

(Skjønner selvfølgelig at dette er individuelt, er for eksempel helt sikker på at min ideelle situasjon vil innbære mye mer tid med barna enn det ville for min samboer. Likevel nysgjerrig på å høre andres erfaringer og synspunkter 😊) 

Anonymkode: 6c8cd...843

[AnonymBruker]

Jeg har en 1-åring og en 3-åring. 3-åringen synes jeg det er skikkelig fint å være sammen med. Det har vært mye slitsomt, men nå har vi så mange fine samtaler og vi kan være sammen uten at han henger på meg hele tiden. Jeg mener det ble gradvis lettere fra 2 år. 1-åringen er veldig krevende for tiden, så jeg ser frem til de har bikket 3 begge to 😅

Anonymkode: bd561...e03

[AnonymBruker]

Sånn rundt 9-10 års alderen tenker jeg. Men man savner kveldene alene da, for da sitter de jo gjerne oppe til 21 i hverdagen. Kanskje jeg skal gå ned til 8 år? Da legger de seg kanskje 20, er mye med venner, samtidig som de gjerne finner på ting med mor og far og tilbringer tid sammen. 

Og så må jeg nevne 3-årsalderen. Da legger de seg kjempetidlig så man får masse alenetid på kvelden, men de er veldig tett på resten av døgnet. Synes også det er fint, men jeg trives nok bedre med små pauser der de ønsker å henge med venner eller leke litt alene på rommet. 

(Har tre barn, eldste er 16 år)

Anonymkode: b1be8...940

[AnonymBruker]

Jeg har en 9-åring og det har vel vært sånn et par år nå. Er mye ute med venner, men elsker å gjøre ting sammen med oss foreldre også og prioriterer det med glede hvis vi foreslår noe. Klarer det meste selv, men liker fremdeles klemmer og å sitte i armkroken i sofaen. Det er egentlig ganske perfekt. Nyter det så lenge det varer, det er vel ikke lenge til vi "ikke skjønner noenting" og "ødelegger livet hans". 😛

Anonymkode: 9453e...a0c

[AnonymBruker]

6-10 år. Under den alderen er man mye tett på og over så blir det mindre å mindre tid til oss voksne.

Anonymkode: 13fd9...602

[AnonymBruker]

Før de blir 11-12 og synes foreldrene er de tregeste i hele verden. 

Jeg liker veldig godt alderen 2-4. 

Anonymkode: b6a69...e48

[Ulrikke]

Sånn 8-10 var veldig deilig her. 

Skal sies at hun er 15 nå, og det er definitivt null stress. Men man har jo ikke tid for seg selv da, for hun legger seg aldri før meg. Men jeg kan jo dra ut uten å tenke over at hun trenger tilsyn. Da jeg kunne begynne med det for flere år siden merket jeg at ting ble ufattelig mye enklere. 

[AnonymBruker]

Har en 7 åring og synes det er helt topp! Han er ennå liten nok til å sitte i armkroken når vi ser film en lørsdagskveld, men stor nok til å løpe ut å leke med venner alene. 
Selvstendig med det meste, men mamma er fremdeles best til å fortelle eventyr på senga

Anonymkode: 6e336...956

[AnonymBruker]

Siste året i barnehagen. På skolen begynte hjelpetilmedlekserhelvetet. Krevd av lærerne.

Anonymkode: 51a70...4dc

[AnonymBruker]

5 hours ago, Ulrikke said:

Sånn 8-10 var veldig deilig her. 

Skal sies at hun er 15 nå, og det er definitivt null stress. Men man har jo ikke tid for seg selv da, for hun legger seg aldri før meg. Men jeg kan jo dra ut uten å tenke over at hun trenger tilsyn. Da jeg kunne begynne med det for flere år siden merket jeg at ting ble ufattelig mye enklere. 

Ser den! Jeg savner ikke nødvendigvis tid alene, men bare det å ha muligheten til å bake/strikke/gå tur(/spise! 😅) osv litt oftere 😊

 

Ts.

Anonymkode: 6c8cd...843