Gå til innhold

Jeg blir uvel hver gang jeg mottar lønn


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Da jeg gikk på skolen var jeg den eneste i klassen som bodde i blokk. Jeg bodde også et stykke unna de andre og selv om jeg i utgangspunktet var selvsikker gikk jeg glipp av mye og ble usikker. Usikkerheten gjorde at jeg på ungdomsskolen holdt meg mye for meg selv. På vgs gikk jeg på en skole der de fleste kom fra familier med dyre hjem, mye arv eller foreldre som tjente godt. Merket det samme på studiene blant de som kom fra Oslo. De som kom fra andre byer hadde kanskje mindre, men de hadde et hjemsted som fungerte som en slags hytte ved at de kunne reise dit.

Nå som jeg har fått tilbake selvtilliten er jeg forferdelig bitter. Jeg hater samfunnet som lot meg oppleve det og klarer ikke å nyte pengene. Nå kjemper jeg meg inn på et boligmarked som ikke ligner grisen fordi jeg ble født noen år for seint. Egentlig vil jeg bare gå på nav som en slags motstand mot alt som har skjedd, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg føler det er den eneste måten jeg kan vinne på 

Anonymkode: 6d582...c79

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du vinner ikke noe hvis du går på nav. Boligmarkedet er tøft for mange nå. Du må ikke la bitterheten ta deg, det forsurer kun ditt eget liv og du kommer ingen vei med det.

Anonymkode: 9c4d0...c93

  • Liker 15
AnonymBruker
Skrevet

La meg gjette *ta på seg spåhatten*. Du bor i Oslo og ønsker å kjøpe i Oslo. 

 

Var jeg flink?

Anonymkode: 37ea2...cb2

  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da jeg gikk på skolen var jeg den eneste i klassen som bodde i blokk. Jeg bodde også et stykke unna de andre og selv om jeg i utgangspunktet var selvsikker gikk jeg glipp av mye og ble usikker. Usikkerheten gjorde at jeg på ungdomsskolen holdt meg mye for meg selv. På vgs gikk jeg på en skole der de fleste kom fra familier med dyre hjem, mye arv eller foreldre som tjente godt. Merket det samme på studiene blant de som kom fra Oslo. De som kom fra andre byer hadde kanskje mindre, men de hadde et hjemsted som fungerte som en slags hytte ved at de kunne reise dit.

Nå som jeg har fått tilbake selvtilliten er jeg forferdelig bitter. Jeg hater samfunnet som lot meg oppleve det og klarer ikke å nyte pengene. Nå kjemper jeg meg inn på et boligmarked som ikke ligner grisen fordi jeg ble født noen år for seint. Egentlig vil jeg bare gå på nav som en slags motstand mot alt som har skjedd, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg føler det er den eneste måten jeg kan vinne på 

Anonymkode: 6d582...c79

Du har en stor jobb å gjøre på mentaliseringsfronten. Å føle på mindreverd er en dårlig følelse, men vi kan ikke kalle det å vokse opp i blokk for et traume heller. Boligmarkedet har svingt i all tid, det er sånn det er, og utenfor hvermannsens råderett. Problemet ditt er negativ tankegang og bitterhet. Bør du ikke være glad for snille foreldre, utdannelse og mulighetene du har uten at det blokkeres av at noen har det bedre? Det vil alltid være noen som har mer og finere, eller fikk det enklere. 

Du vinner selvsagt ikke ved å gå på nav, da forseglet du bare en dårlig fremtid med dårlig råd, for å kunne på ny få mindreverdighetsfølelsen du hadde, men nå har mistet og ubevisst savner. Du har lyst til å ødelegge for deg selv så ting passer med slik de har vært. 

Anonymkode: ed24e...2a6

  • Liker 22
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da jeg gikk på skolen var jeg den eneste i klassen som bodde i blokk. Jeg bodde også et stykke unna de andre og selv om jeg i utgangspunktet var selvsikker gikk jeg glipp av mye og ble usikker. Usikkerheten gjorde at jeg på ungdomsskolen holdt meg mye for meg selv. På vgs gikk jeg på en skole der de fleste kom fra familier med dyre hjem, mye arv eller foreldre som tjente godt. Merket det samme på studiene blant de som kom fra Oslo. De som kom fra andre byer hadde kanskje mindre, men de hadde et hjemsted som fungerte som en slags hytte ved at de kunne reise dit.

Nå som jeg har fått tilbake selvtilliten er jeg forferdelig bitter. Jeg hater samfunnet som lot meg oppleve det og klarer ikke å nyte pengene. Nå kjemper jeg meg inn på et boligmarked som ikke ligner grisen fordi jeg ble født noen år for seint. Egentlig vil jeg bare gå på nav som en slags motstand mot alt som har skjedd, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg føler det er den eneste måten jeg kan vinne på 

Anonymkode: 6d582...c79

Jeg skjønner ikke helt hva som plager deg....   Du hater samfunnet som har latt deg måtte oppleve at mange hadde mer penger i oppveksten?  Nå har du fått igjen selvtilliten og er bitter på hva? Oppveksten?   Og hva i all verden skulle du ha å tjene på å gå på Nav?  Du er virkelig ikke alene om å ha problemer med å komme deg inn på boligmarkedet i Oslo, særlig ikke hvis du skal kjøpe noe alene. Det var ikke enkelt for noen år siden heller det...  Hvis det er hovedproblemet ditt så er du ikke veldig løsningsorientert. Det går faktisk an å bo noen år utenfor Oslo også, det finnes en god del rimelige boliger i grei pendleravstand.  Du høres ganske umoden ut..... 

Anonymkode: 38c86...a8a

  • Liker 17
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke helt hva som plager deg....   Du hater samfunnet som har latt deg måtte oppleve at mange hadde mer penger i oppveksten?  Nå har du fått igjen selvtilliten og er bitter på hva? Oppveksten?   Og hva i all verden skulle du ha å tjene på å gå på Nav?  Du er virkelig ikke alene om å ha problemer med å komme deg inn på boligmarkedet i Oslo, særlig ikke hvis du skal kjøpe noe alene. Det var ikke enkelt for noen år siden heller det...  Hvis det er hovedproblemet ditt så er du ikke veldig løsningsorientert. Det går faktisk an å bo noen år utenfor Oslo også, det finnes en god del rimelige boliger i grei pendleravstand.  Du høres ganske umoden ut..... 

Anonymkode: 38c86...a8a

Forstår du ikke at en som har vokst opp fattigere enn sine klassekamerater og omgangskrets har fått noen varige mén?  Det har jo hatt en stor innvirkning på selvfølelsen. Det er faktisk mer vanlig at barn av «fattige» da også ender opp fattig. Så vedkommende har vel en slags identitetskrise, samtidig som vedkommende føler motgang nå i forhold til å sikre seg en bedre fremtid.

Anonymkode: a05f9...469

Skrevet

Dette må være det dummeste jeg har lest på lenge. Å vokse opp i blokk er ikke synonymt med å ha hatt en dårlig oppvekst. Ta ansvar for eget liv og kom deg ut av selvmedlidenhetsboblen. Boligmarkedet er tøft for mange for tiden

  • Liker 37
AnonymBruker
Skrevet
Pikaboo skrev (Akkurat nå):

Dette må være det dummeste jeg har lest på lenge. Å vokse opp i blokk er ikke synonymt med å ha hatt en dårlig oppvekst. Ta ansvar for eget liv og kom deg ut av selvmedlidenhetsboblen. Boligmarkedet er tøft for mange for tiden

Alle fra min klasse som vokste opp i blokk var fra lavere økonomisk rang, og gjerne også utagerende/falt utenfor.

Anonymkode: a05f9...469

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønte heller ikke? Mener du at du er vokst opp fattig? Misunnelse fordi du har hatt/har mindre midler enn de du har gått på skole med? I så fall må jeg si at du må slutte og sutre over det og heller være glad for at du har jobb! Det er mange som er mye dårligere stilt enn deg. 

Anonymkode: 512bd...6b2

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor må du og andre likesinnede alltid skylde på noe for å hate livet? Bodde i blokk? Er det så ille? Jeg vokste opp i Oslo vest, på blokk, foreldrene mine er innvandrere og kunne ikke prate norsk, jeg var den eneste som ikke så norsk ut, jeg ble mobba hver dag og kalt mye rart. Men livet går videre, jeg gikk på universitetet, levde på tunfisk og 10 kroners marked handling i en lang periode, hadde ikke råd til en dritt. 10 år senere er jeg i en godt betalt jobb, har hus, bil, penger, venner som er glad i meg akkurat som jeg er. Poenget er; er du bitter så ødelegger du bare for deg selv, slutt å komme med usle unnskyldninger og skjerp deg. Jævlig lei av den "jeg er så stakkars" generasjonen. 

Anonymkode: e4bf6...bf3

  • Liker 28
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da jeg gikk på skolen var jeg den eneste i klassen som bodde i blokk. Jeg bodde også et stykke unna de andre og selv om jeg i utgangspunktet var selvsikker gikk jeg glipp av mye og ble usikker. Usikkerheten gjorde at jeg på ungdomsskolen holdt meg mye for meg selv. På vgs gikk jeg på en skole der de fleste kom fra familier med dyre hjem, mye arv eller foreldre som tjente godt. Merket det samme på studiene blant de som kom fra Oslo. De som kom fra andre byer hadde kanskje mindre, men de hadde et hjemsted som fungerte som en slags hytte ved at de kunne reise dit.

Nå som jeg har fått tilbake selvtilliten er jeg forferdelig bitter. Jeg hater samfunnet som lot meg oppleve det og klarer ikke å nyte pengene. Nå kjemper jeg meg inn på et boligmarked som ikke ligner grisen fordi jeg ble født noen år for seint. Egentlig vil jeg bare gå på nav som en slags motstand mot alt som har skjedd, men jeg får meg ikke til å gjøre det. Jeg føler det er den eneste måten jeg kan vinne på 

Anonymkode: 6d582...c79

Jeg skjønner hva du mener🙂 Du peker på noe som flere har kommet frem til i forskningen sin de siste årene. Så du har ører som lytter. Det virker bare ikke sånn kanskje. 

Det eneste jeg kan anbefale deg, er å stemme klokt til høsten🙂👍 Nav er ingenting å ønske seg. Livet blir grått og trist. Når man vet andre er på jobb, blir det enda tyngre å være hjemme. 

Men du skal tørre å si meninga de, og ikke bry deg om andre som er nedlatende, de vet ikke bedre. Dette er ikke din feil, og jeg regner med at du ikke skylder på noen andre heller. Og som samfunn må vi lære oss å ta mer hensyn, det er helt riktig. Så rop ut, det er innafor❤️

Anonymkode: 272bc...8f2

AnonymBruker
Skrevet

https://bufdir.no/Familie/Fattigdom/Veileder/Om_fattigdom1/Konsekvenser_av_fattigdom_pa_ulike_omrader/

"En vanskelig økonomisk situasjon kan påvirke barn på flere måter. Mange barn bekymrer seg mye over familiens økonomi, så mye at det går utover søvn og konsentrasjon. Det å ikke ha råd til å delta på fotballaget eller i korpset, kan skape følelse av utenforskap.
Bursdagsselskaper og andre sosiale aktiviteter kan være vanskelig å være med på når pengene ikke strekker til. Noen barn dekker over situasjonen ved å si til foreldrene at de ikke har lyst til å delta. For noen kan valget stå mellom å spise kveldsmat eller å ha med matpakke på skolen dagen etter."

Det kan være så ille at det går utover skolen, og at man seinere i livet får et dårligere utgangspunkt i jobbmarkedet. Det TS peker på er viktig! 

 

Anonymkode: 272bc...8f2

  • Liker 3
Gjest Fnuggolina
Skrevet

Altså, man skal ikke undervurdere at fattigdom går i arv - og bor man i Oslo og omegn merkes dette veldig godt på grunn av dagens boligpriser.

MEN.

Jeg har og vokst opp i høyblokk, men en oppvekst trolig hundre ganger verre enn deg - og ja, det gjør at det er umulig å klatre økonomisk i Oslo nå tross høy utdanning/normal lønn osv.

Men det er bare i Oslo og omegn, får du deg jobb i en annen mindre by som jo tross alt veldig mange andre gjør får du igjen for innsatsen. 

Du har noe seriøst feil med tankesettet ditt.

Og det er BTW ikke noe magisk ved å bo i et hus på en gitt adresse. De fleste i Norge har ikke 500 kvadrat og IGboliger med svømmebasseng. 

Gjest Fnuggolina
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

https://bufdir.no/Familie/Fattigdom/Veileder/Om_fattigdom1/Konsekvenser_av_fattigdom_pa_ulike_omrader/

"En vanskelig økonomisk situasjon kan påvirke barn på flere måter. Mange barn bekymrer seg mye over familiens økonomi, så mye at det går utover søvn og konsentrasjon. Det å ikke ha råd til å delta på fotballaget eller i korpset, kan skape følelse av utenforskap.
Bursdagsselskaper og andre sosiale aktiviteter kan være vanskelig å være med på når pengene ikke strekker til. Noen barn dekker over situasjonen ved å si til foreldrene at de ikke har lyst til å delta. For noen kan valget stå mellom å spise kveldsmat eller å ha med matpakke på skolen dagen etter."

Det kan være så ille at det går utover skolen, og at man seinere i livet får et dårligere utgangspunkt i jobbmarkedet. Det TS peker på er viktig! 

 

Anonymkode: 272bc...8f2

TS har høy utdanning og jobb.

Problemet er boligmarkedet i Oslo, og det gjelder for ALLE som ikke har en fleskesum i arv. Altså flere millioner i EK.

I andre byer er det ikke sånn. Følg sykepleierindeksen og søk jobb en plass hvor den slår normalt ut. 

TS får på ingen måte bedre økonomi av å gå fra full inntekt til sosialstønad. 

Endret av Fnuggolina
AnonymBruker
Skrevet
Fnuggolina skrev (Akkurat nå):

Altså, man skal ikke undervurdere at fattigdom går i arv - og bor man i Oslo og omegn merkes dette veldig godt på grunn av dagens boligpriser.

MEN.

Jeg har og vokst opp i høyblokk, men en oppvekst trolig hundre ganger verre enn deg - og ja, det gjør at det er umulig å klatre økonomisk i Oslo nå tross høy utdanning/normal lønn osv.

Men det er bare i Oslo og omegn, får du deg jobb i en annen mindre by som jo tross alt veldig mange andre gjør får du igjen for innsatsen. 

Du har noe seriøst feil med tankesettet ditt.

Og det er BTW ikke noe magisk ved å bo i et hus på en gitt adresse. De fleste i Norge har ikke 500 kvadrat og IGboliger med svømmebasseng. 

Det gjelder flere utenfor Oslo også. Fattigdom er et økende problem i landet. Det er ikke noe feil med tankesettet til TS. Hvorfor er det et behov for deg å skrive det? Det er kjempebra at TS tør å snakke om det. Fordi vi må begynne å ta tak i problemet. 

https://viken.no/barekraft/11-barekraftige-byer-og-lokalsamfunn/11-barekraftige-byer-og-lokalsamfunn-dette-er-viken/okonomiske-forskjeller-oker-i-viken.78781.aspx

Det er spesielt ille nå i korona tiden. 

Anonymkode: 272bc...8f2

Skrevet

Er det å bo i blokk synonymt med å være fattig? Jeg spør fordi i min lille småby er det ikke blokker, men selvsagt også her boliger i ulike prisnivåer.

Jeg kan skjønne det var vanskelig å føle seg usikker og utenfor som ungdom og at dette setter spor.

Men det virker jo som om du har klart deg fint mht utdannelse og jobb? Altså at du er på vei mot et bedre (materielt) liv enn du selv vokste opp med? Vær stolt og glad for det. Tenk på styrken du har vist, og legg fra deg bitterheten som forsurer ditt eget liv. 

Jeg skjønner at boligmarkedet her jeg bor nok er mindre stramt enn der du bor (og lønningene er nok gjennomsnittlig noe lavere her), men her er det virkelig IKKE vanlig at unge i etablererfasen får store summer fra foreldrene for å komme inn på markedet. Jeg er i en alder der min omgangskrets og jeg selv begynner å få voksne barn. Det er ikke et tema at noen av oss har økonomi til å by på hundretusener i støtte ved boligkjøp. I beste fall er det snakk om å hjelpe til med å få fylt opp BSU-kontoen hvert år eller tilby å kausjonere for deler av et lån. 

 

AnonymBruker
Skrevet
Fnuggolina skrev (3 minutter siden):

TS har høy utdanning og jobb.

Problemet er boligmarkedet i Oslo, og det gjelder for ALLE som ikke har en fleskesum i arv. Altså flere millioner i EK.

I andre byer er det ikke sånn. Følg sykepleierindeksen og søk jobb en plass hvor den slår normalt ut. 

TS får på ingen måte bedre økonomi av å gå fra full inntekt til sosialstønad. 

Ja, men TS kan vel poengtere at det er vanskelig å nyte pengene, fordi det er jo et poeng, at alle ikke har den muligheten? 

Syns det er fint at TS har tenkt på dette jeg. Flere burde føle på det samme❤️

Anonymkode: 272bc...8f2

AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Du har en stor jobb å gjøre på mentaliseringsfronten. Å føle på mindreverd er en dårlig følelse, men vi kan ikke kalle det å vokse opp i blokk for et traume heller. Boligmarkedet har svingt i all tid, det er sånn det er, og utenfor hvermannsens råderett. Problemet ditt er negativ tankegang og bitterhet. Bør du ikke være glad for snille foreldre, utdannelse og mulighetene du har uten at det blokkeres av at noen har det bedre? Det vil alltid være noen som har mer og finere, eller fikk det enklere. 

Du vinner selvsagt ikke ved å gå på nav, da forseglet du bare en dårlig fremtid med dårlig råd, for å kunne på ny få mindreverdighetsfølelsen du hadde, men nå har mistet og ubevisst savner. Du har lyst til å ødelegge for deg selv så ting passer med slik de har vært. 

Anonymkode: ed24e...2a6

Dette. Det hjelper faktisk mye å forstå hvorfor man føler som man gjør. Her fikk du et godt svar TS.

Anonymkode: 6e0f4...829

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan ligger du an, TS?

Hvor mye EK har du og hvor mye ønsker du? Du kommer deg inn i markedet en dag vetu. Hvis det hjelper nyter jeg ikke å bruke penger selv, selvom jeg har klart å komme inn på boligmarkedet i ring 2. Føler ikke jeg har penger til noe - å eie bolig i Oslo er DYRT! K27

Anonymkode: 0c059...e62

Gjest tranedatter
Skrevet

Jeg forstår ikke hva som er problemet til ts.

 

1. Hen vokste opp i blokk?

svar: Og så? Det er det da mange som gjør, sier ingenting om personen var fattig heller. Fattig er å ikke ha råd til mat, utstyr, fritidsaktiviteter, skolereiser. Men ts skriver ingenting om det, bare ser på de rike, hva de hadde. Og det å være rik er IKKE normen i landet. De fleste er middels bemiddlede.

2. Boligmarkedet i Oslo er tøft?

Svar: det er tøft for alle. Flytt utenfor Oslo. Ts kan være glad hen har fått seg utdannelse og tydeligvis en bra lønn.

 

 

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...