Stemmer det at man ofte ender opp i samme type forhold som sine foreldre?

[AnonymBruker]

Stemmer det at man ofte ender opp i samme type forhold som sine foreldre? Jeg tenker da på om f.eks foreldre har ett destruktivt forhold for så å senere velge nye partnere som er ennå mer destruktive. Vil det si at deres barn har større sjanse for å ende opp i ett samme type forhold fordi de velger samme type personer?

Anonymkode: 6be6a...e40

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaringer? Er det noe likheter mellom de forholdene du har vært i og det foreldrene dine har vert/er i?

Anonymkode: 6be6a...e40

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk unngått forhold på grunn av dette...

Anonymkode: 6be6a...e40

[AnonymBruker]

Jepp.....🙄😔

Anonymkode: 5774a...758

[Epictetus]

Du ser også tydelig at mennesker som har vokst opp i hjem med to foreldre som gir et stabilt hjem, og jobber seg igjennom problemer i forholdet, og holder sammen i gode og vanskelige dager, i mye mindre grad skiller seg. 

Lenge siden jeg leste det, men mener å huske at i det øyeblikket du signerer separasjonspapirene øker du sjansen for at barna dine kommer til å oppleve et lignende samlivsbrudd med ca 30%.

[AnonymBruker]

Ja. Kroppen går gjerne etter det som føles som "hjemme" selv om det er destruktivt. Det kjennes "trygt" ut, fordi man vet hvordan man f.eks. takler en alkoholiker.

Anonymkode: 579c2...e12

[AnonymBruker]

Jepp. Jo eldre du blir jo tydeligere er det. Prøv å reflektere over deg selv, ditt humør og adferd så finner du likheter. Det har jeg gjort. Ikke tenk nødvendigvis dårlige ting, men generell måte å reagere på; når du blir stresset, hva du velger å gjøre for barna, hvordan du er ovenfor partneren. Er dere likestilt? Blir du sint fordi hn er mann og slipper billig unna? Blir det slik at han ser fotball på tv mens du gjør alt med hus og barn? 

Anonymkode: 5b7b3...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Kroppen går gjerne etter det som føles som "hjemme" selv om det er destruktivt. Det kjennes "trygt" ut, fordi man vet hvordan man f.eks. takler en alkoholiker.

Anonymkode: 579c2...e12

..........

Anonymkode: 5774a...758

[AnonymBruker]

Tror kanskje det, selv om jeg ikke vil si at min mann på noen måte likner min far.  Vi kommer begge fra stabile hjem og hverken hans og mine foreldre er skilt. Føler at den gjensidige respekten som jeg ser hos mine foreldre spesielt gjenspeiles i vårt ekteskap. Har vært sammen i over 20 år og gift i 15. krangler lite og er mye sammen og likestilt på alle plan. Akkurat som mine foreldre. 

Anonymkode: 2dc42...3a7

[AnonymBruker]

Motsatt hos meg! 
 

 

Anonymkode: 1f5a6...39a

[MarianneE]

Ikke i mitt tilfelle. Mine foreldre måtte gifte seg da mamma ble gravid med meg i 1978 og hadde det greit sammen men burde aldri giftet seg etter eget utsagn. De ble skilt etter 10 år og pappas langvarig sidesprang med ei annen.

Jeg har vært sammen med Husets Herre i snart 25 år siden jeg var 18 og vi er oppriktig glad i hverandre, er hverandres favorittpersoner og ønsker å være sammen resten av livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Motsatt hos meg! 
Anonymkode: 1f5a6...39a

Samme med meg. 

Anonymkode: a9c45...15c

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (29 minutter siden):

Du ser også tydelig at mennesker som har vokst opp i hjem med to foreldre som gir et stabilt hjem, og jobber seg igjennom problemer i forholdet, og holder sammen i gode og vanskelige dager, i mye mindre grad skiller seg. 

Lenge siden jeg leste det, men mener å huske at i det øyeblikket du signerer separasjonspapirene øker du sjansen for at barna dine kommer til å oppleve et lignende samlivsbrudd med ca 30%.

Poenget er at folk i dårlige forhold skiller seg for sjelden og holder ut for lenge. Å signere skilsmisseoppgjøret øker ikke risiko for noe som helst, det er forholdet som er modellen, ikke den underskrifta. 

Anonymkode: 2d457...92a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Stemmer det at man ofte ender opp i samme type forhold som sine foreldre? Jeg tenker da på om f.eks foreldre har ett destruktivt forhold for så å senere velge nye partnere som er ennå mer destruktive. Vil det si at deres barn har større sjanse for å ende opp i ett samme type forhold fordi de velger samme type personer?

Anonymkode: 6be6a...e40

Jeg ser at jeg sitter i samme klemma som moren min gjorde. Husmor og far som er lite tilstedet. Jeg var veldig klar på at jeg ønsker en mann som er med i familielivet. Likevel klarte han å gli unna. 

Forskjellen på meg og mamma blir vel at jeg gir dette maks 1 år til, pga alder på barna. Om det ikke er endring så reiser jeg. Mamma reiste etter et halvt års utroskap da jeg var nærmere 18. 

Anonymkode: 3613f...d7a

[AnonymBruker]

Mitt forhold har mye til felles med mine foreldres forhold (men det var/er ikke destruktivt da). Mens for samboers del er det motsatt, selv om jeg merker at han ofte hever stemmen fort og syns at små uenigheter ofte er store kriser, fordi han har vokst opp med ekstremt mye høylytt krangel mellom foreldrene 

Anonymkode: 5a179...4bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Motsatt hos meg! 
 

 

Anonymkode: 1f5a6...39a

Samme her også.

Anonymkode: af6fa...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hva er deres erfaringer? Er det noe likheter mellom de forholdene du har vært i og det foreldrene dine har vert/er i?

Anonymkode: 6be6a...e40

Stemmer ikke her verken for meg eller mine søsken..

Anonymkode: d7a83...4ea

[AnonymBruker]

Min erfaring: min mor gjør ALT i huset. Min far vasker et skap til jul hvert år, that’s it. De har 0 fellesinteresser, snakker aldri sammen og kritiserer og hakker på hverandre hele tiden. Hvorfor er de sammen? Ikke skjønner jeg. Jeg og søsknene mine har partnere som respekterer oss. Vi har alle det kjempebra med våre utkårende. Våre partnere er veldig ulike min far, men ene søsteren min er blitt veldig lik min mor(dømmende, klagende, lite reflektert og har en interesse: baking). 

Anonymkode: 0cfb3...acb

[AnonymBruker]

Ganske likt. De holdt sammen tross mangel på nærhet og kjærlighet. Det samme gjør jeg med min mann. Vi lever sammen platonsk - for barna. Kanskje hadde jeg hatt mot til å forlate ham om foreldrene mine hadde vist meg et kjærlighetsfylt forhold.

Anonymkode: ad1fe...471

[AnonymBruker]

Tja. Pappa er veldig konfliktsky og jeg har alltid data konfliktsky menn. Dessverre var de også mer impulsive enn det pappa er, så det gikk jo ikke. Nå dater jeg en mann som er impulsiv men det motsatte av konfliktsky. Får håpe det funker bedre. Søstera mi er gift med en konfliktsky, lite impulsiv mann som pappa. 

Anonymkode: ebaa2...e31