Kan jeg få råd av noen som har opplevd å ha voksne barn med psykatri/rus?

[AnonymBruker]

Jeg lever med en mann, der det går dårlig med sønnen. Mye rus. Det er så ille at han ikke kan komme hjem til oss mer, da han har vært ekstremt truende/ekkel/voldelig. Akkurat dette forholder mannen min seg til, men han er snart helt knust, og ønsker ikke å få råd/snakke med feks andre som opplever det samme. 
Han har aldri satt foten ned, han tar tlf på natta, overfører penger hele tiden. Han får lite igjen uten om kjeft/at sønnen gir han dårlig samvittighet.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Han vil ikke prate om sønnen i det hele tatt, slik at han har bedt meg og andre om å ikke spørre om han. 
Han sier han selv vil dø, eller sønnen, spørs hvem som går først, han sier livet har vært et helvete siste årene. 
 

Jeg kunne så ønske jeg kunne hjelpe, jeg skjønner jo at å «miste» barnet sitt slik gjør noe med et menneske. Men, kan dette bli bedre? Noen som har vært i lignende situasjoner, som vil dele/gi meg råd? 

Anonymkode: 5243f...6fe

[AnonymBruker]

Det kan bli bedre. Hvis sønnen vil slutte. 

Faren burde slutte å overføre penger, og foreslå at hvis sønnen trenger mat eller klær så kan sønnen komme å få mat. Trenger han klær kan han foreslå å dra på handletur sammen. Faren burde også slutte å ta telefonen midt på natten. Dette burde han gjøre samtidig med en klar beskjed til sønnen om at han ikke ønsker å bidra økonomisk til sønnens avhengighet, både avhengigheten av far og rusavhengigheten. 

Det er fare for at sønnen slår seg vrang på dette. Men til syvende og sist er det bare sønnen som kan avslutte sin avhengighet, og jobbe med seg selv. Når den dagen kommer, kan far selvfølgelig si at han står klar med åpne armer, og bistå sønnen med å kjøre til lege, psykiater osv. Men også la sønnen sove hjemme, med forutsetning og at sønnen respekterer husreglene. 

Anonymkode: b28de...112

[AnonymBruker]

*forutsetning om at sønnen respekterer husreglene. 

Anonymkode: b28de...112

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan bli bedre. Hvis sønnen vil slutte. 

Faren burde slutte å overføre penger, og foreslå at hvis sønnen trenger mat eller klær så kan sønnen komme å få mat. Trenger han klær kan han foreslå å dra på handletur sammen. Faren burde også slutte å ta telefonen midt på natten. Dette burde han gjøre samtidig med en klar beskjed til sønnen om at han ikke ønsker å bidra økonomisk til sønnens avhengighet, både avhengigheten av far og rusavhengigheten. 

Det er fare for at sønnen slår seg vrang på dette. Men til syvende og sist er det bare sønnen som kan avslutte sin avhengighet, og jobbe med seg selv. Når den dagen kommer, kan far selvfølgelig si at han står klar med åpne armer, og bistå sønnen med å kjøre til lege, psykiater osv. Men også la sønnen sove hjemme, med forutsetning og at sønnen respekterer husreglene. 

Anonymkode: b28de...112

Dessverre så er følger han aldri husregler, og gjør ting med oss han burde vært anmeldt for, så at han skal sove hjemme mens jeg eller min tenåring er tilstede, er helt uaktuelt. Da må jeg flytte. 

Sønnen vil ikke ha hjelp, og dette har jo pågått i fler år. Han sier han vil, for å gi foreldrene litt ro, men møter ikke til timer. Har sagt mannen min burde ta å besøke han oftere, men han vil ikke besøke han. Jeg håper jo veldig på en innleggelse en gang, men far har mistet motet på at han vil bli frisk. Det synes jeg er trist. Men han vil heller ikke slutte å gi han penger. Tror begge foreldrene gir. 

Har du barn/erfaring med dette? Hvor mange år brukte du/barnet ditt på å bli frisk?

Anonymkode: 5243f...6fe

[AnonymBruker]

Det at sønnen er truende ekkel og voldelig, har sammenheng med rusen. Den kan sitte i lenge, og er en selvpåført ustabilitet sønnen ikke kan hjelpe seg selv for akkurat nå🙂

Sannsynligvis går disse overveldende følelsene mer og mer bort, dersom sønnen klarer å avstå fra hva enn det er han putter i kroppen en stund. (Og med hjelp av psykolog /lege selvfølgelig) Det er en ond sirkel, fordi sønnen føler seg bra eller normal for hver gang han ruser seg antagelig, samtidig som at følelsene egentlig bare blir verre rett etterpå på grunn av at han har ruset seg over tid. ( Det er en del av abstinensene, altså eksplosive følelser) En ond sirkel å bryte mao.

Masse lykketil ❤️

Anonymkode: b28de...112

[AnonymBruker]

Det eneste som nytter her er tough love, sette klare grenser og stoppe og sette inn penger mer. Dette bidrar bare til at han fortsetter å ruse seg enda mer. Si fra at : jeg er glad i deg alltid, men jeg kan ikke forholde meg til deg slik situasjonen er nå, men om du bestemmer deg for at du vil legge deg inn til behandling, skal jeg støtte deg/ være der for deg. Jeg har vært sammen med en narkoman, og moren hans var selvfølgelig helt fortvilet, men hun måtte ta et valg om å beskytte seg selv og slå hånden av han når han kontaktet henne når han var ruset. Enden på historien ble at han la seg frivillig inn i behandling når han innså at han hadde nådd bunnen og ikke hadde noen. I dag går det bra og de har et godt forhold. Men jeg vet faktisk ikke hvordan du skal få mannen din til å innse dette. Det er en fryktelig vanskelig situasjon uansett . Ønsker dere alle lykke til og håper det løser seg 🤞

Anonymkode: cbfac...5bb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med det, men husker fremdeles en gang jeg så en eldre Herre sitte i en bil i parkeringshuset og få huden flettet av sin narkomane sønn. Sønnen trampet inn i butikken før meg med bankkortet til denne mannen og tok ut penger flere ganger fra kortet hans. Mannen var minst 70 år. Jeg fikk så vondt av ham, det må være utrolig trist å miste barnet sitt på den måten og gå å leve i håpet om at ting blir bedre. Jeg tror han må slutte å ligge til rette for sønnen og faktisk bare la han seile sin egen sjø. Gjør det klart at sønnen er velkommen hjem når han kan oppføre seg og at kontanter er uaktuelt.

Anonymkode: 40e38...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dessverre så er følger han aldri husregler, og gjør ting med oss han burde vært anmeldt for, så at han skal sove hjemme mens jeg eller min tenåring er tilstede, er helt uaktuelt. Da må jeg flytte. 

Sønnen vil ikke ha hjelp, og dette har jo pågått i fler år. Han sier han vil, for å gi foreldrene litt ro, men møter ikke til timer. Har sagt mannen min burde ta å besøke han oftere, men han vil ikke besøke han. Jeg håper jo veldig på en innleggelse en gang, men far har mistet motet på at han vil bli frisk. Det synes jeg er trist. Men han vil heller ikke slutte å gi han penger. Tror begge foreldrene gir. 

Har du barn/erfaring med dette? Hvor mange år brukte du/barnet ditt på å bli frisk?

Anonymkode: 5243f...6fe

Jeg var selv rusavhengige for noen år tilbake 🙂 Og fikk denne behandlingen.

Det er veldig ulogisk det sønnen driver med nå. Han trenger kjærlighet og aksept, men oppsøker den på feil måte. Så vær grei med han og forklar avgjørelsene deres, men stå på det. Gjennomfør. 

Jeg brukte 1 år på å komme meg på beina (ut av depresjon) . Fem år på å få tilbake normal konsentrasjon. Jeg gikk fra skoleflink til å ikke klare å lese en side i en bok. Nå klarer jeg det kjempefint igjen. Det som hjalp var fysisk trening. Jeg fikk også etterhvert ansvar for et kjæledyr. Jeg lærte at en jobb ga meg utløp for mye, jeg kom hjem fra jobb sliten, og derfor forsvant mye av tiden til å tenke på triste ting. 

Dette med husregler og følelser skrev jeg litt om her, som sagt er det en forutsetning at sønnen aksepterer at han må følge reglene deres hvis han skal hjem. Jeg skjønner at det er skummelt med ditt andre barn. Men jeg tror dere vil merke ganske tydelig når sønnen bedres. Og da er kanskje tiden inne for at han kan komme hjem for perioder foreksempel. Dere må se det an. 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det at sønnen er truende ekkel og voldelig, har sammenheng med rusen. Den kan sitte i lenge, og er en selvpåført ustabilitet sønnen ikke kan hjelpe seg selv for akkurat nå🙂

Sannsynligvis går disse overveldende følelsene mer og mer bort, dersom sønnen klarer å avstå fra hva enn det er han putter i kroppen en stund. (Og med hjelp av psykolog /lege selvfølgelig) Det er en ond sirkel, fordi sønnen føler seg bra eller normal for hver gang han ruser seg antagelig, samtidig som at følelsene egentlig bare blir verre rett etterpå på grunn av at han har ruset seg over tid. ( Det er en del av abstinensene, altså eksplosive følelser) En ond sirkel å bryte mao.

Masse lykketil ❤️

Anonymkode: b28de...112

Det er viktig at han vet dere er der og at dere vil han det beste. Men sønnen må lære å akseptere konsekvensene av valgene sine. Hittil så er det faren som har tatt konsekvensene. Og faren må forstå at han ikke kan hjelpe sønnen mer, han kommer til å bryte sammen.  Akkurat nå, vil ikke sønnen. Det må far akseptere. Det er sønnen som må ta et valg, ikke far. . Og det er sønnen som må innse dette. Dette med penger er vesentlig. Fordi når sønnen kjøper dop, så har han brukt opp pengene sine. Hvis han skal ruse seg, må han lære konsekvensene av det. Og en av de konsekvensene er at han blir blakk hvis han bruker alt på rus. Narkotika er dyrt. Så dette kjenner han ganske raskt. 

Jeg personlig klarte ikke slutte å ruse meg, før jeg innså hvor dum jeg var som gjorde dette mot meg selv. Det var bare jeg som gjorde dette mot meg selv, ingen andre. . Når jeg først bestemte meg på ekte, gjennomførte jeg, og deretter så jeg meg aldri tilbake. Tar sønnen det riktige kan dette gå veldig bra❤️

Jeg er frisk, og lever et godt liv. 

Anonymkode: b28de...112

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg forelder til en med rusproblematikk, men søsken til to. De er begge døde nå. Det "verste" her er at mannen din ikke vil snakke om det eller gjøre ting annerledes (er mitt inntrykk, ut i fra hva du sier). Det er et lite helvete det der og det blir ingen bedring før sønnen møter bunnen og søker endring. Tiden fram til han kommer dit, hvis han gjør det, kan drive enhver til vanvidd. Jeg høres kynisk ut nå, kanskje, men jeg hadde ikke blitt i forholdet dersom far fortsetter å følge opp med nattlige kriser og penger. For det kommer til å bli dyrt på mange måter og garantert gå ut over datteren din, til syvende og sist. Hvis mannen din skal komme helskinnet ut av det er han nødt å distansere seg og sette grenser. For all del; ikke slutte å være glad i gutten! Men han må gi slipp til sønnen er klar for et annet liv.

 

Anonymkode: 3cab2...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dessverre så er følger han aldri husregler, og gjør ting med oss han burde vært anmeldt for, så at han skal sove hjemme mens jeg eller min tenåring er tilstede, er helt uaktuelt. Da må jeg flytte. 

Sønnen vil ikke ha hjelp, og dette har jo pågått i fler år. Han sier han vil, for å gi foreldrene litt ro, men møter ikke til timer. Har sagt mannen min burde ta å besøke han oftere, men han vil ikke besøke han. Jeg håper jo veldig på en innleggelse en gang, men far har mistet motet på at han vil bli frisk. Det synes jeg er trist. Men han vil heller ikke slutte å gi han penger. Tror begge foreldrene gir. 

Har du barn/erfaring med dette? Hvor mange år brukte du/barnet ditt på å bli frisk?

Anonymkode: 5243f...6fe

Har faktisk vært borti mennesker som har anmeldt sitt egent barn for å få tvangsinnlagt på rus og psykiatri posten. Dette har fungert! Og barnet vil tilgi etterhvert, selvom de må sone på avrusning.. 

Anonymkode: ea283...99c

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal være veldig forsiktig med å ta i mot råd her på Kvinneguiden. Dette er såpass alvorlig at Jeg synes du skal oppsøke hjelp/råd fra fagpersoner i helsevesenet. Start hos fastlegen, og ta opp dine bekymringer. Lykke til!

Anonymkode: 88214...2af

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerangrep, og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn i den situasjonen, men et søsken, Vi er begge i 40 årene, og det har preget hele mitt voksne liv, og også forholdet til foreldrene mine.

Ser du får mange, og gode råd om hva far bør og kan gjøre, men det hjelper jo lite så lenge far ikke kommuniserer med deg.

Mine foreldre har slitt noe helt enormt i løpet av de siste 20 årene. De er skilt i dag, og det har vært mange konflikter både dem imellom iforhorld til hva og hvor mye hjelp de skal gi. De har begge vært sykemeldt i flere (lange) perioder pga de blir tilslutt syke av bekymring, søvnproblemer og angst.

Det er en voldsom belastning å være pårørende, jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig for mannen din å la være å dele dette med deg. Og jeg tror ikke forholdet deres (eller noe forhold) vil kunne være et nært og trygt forhold så lenge han barrikaderer seg slik han gjør.

Det kommer til å gå ut over deg også tilslutt,på ene eller andre måten. Du MÅ få ham i tale tror jeg. Kan være lurt å oppsøke en terapeut selv om du ikke greier det.

Anonymkode: 6aabe...ace

[AnonymBruker]

Som nevnt i en annen post over her. Far kan ikke forandre sønnen, men han kan legge til rette best mulig for at sønnen kan ta det valget. Noe mer er det ikke å gjøre. Av og til må man klippe navlestrengen som er til noen man er glad i, ellers vil enkelte bare fortsette å ødelegge seg selv.

Anonymkode: 2da8b...a6e

[AnonymBruker]

Takk for svar. Skjønner at sønnen må finne ut at han trenger hjelp, men ser ikke ut som det skjer med det aller første. 
Det går også greit å ikke prate som sønnen, men at man bare får til svar at mannen har det dårlig, og ikke ser noe lyspunkt - er tungt å forholde seg til.

Jeg savner veldig at mannen er glad, blid, har litt livsgnist osv. Dere som har hatt barn/søsken som er slik, har det vært ekstremt vanskelig å finne noe glede i livet? 
Tøft å ikke vite om man kan få det bedre, om det er verdt å vente på.......... Vi har vært sammen i 15 år, så føler veldig på at dette skal knekke ekteskapet.

Anonymkode: 5243f...6fe

[AnonymBruker]

Du får ikke til å gjøre noe med sønnen, for han må finne ut av det selv. Men du kan tvinge mannen i tale. 

Kan du leve med situasjonen slik den er nå? Hvis ikke må du sette foten ned. Krev at han blir med i parterapi hos noen som har fagkunnskap om rus. Slik han oppfører seg nå fungerer han som medavhengig og det utgjør en fare for deg og din datter. Hvis mannen skal beholde ekteskapet og familien er han nødt til å spille på lag og gjøre gode valg for deres skyld, ellers knekker det dere også. Det går bare ikke an å barrikadere seg sånn når man er eb familie, selv om det gjør vondt. 

Anonymkode: 0ae97...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du får ikke til å gjøre noe med sønnen, for han må finne ut av det selv. Men du kan tvinge mannen i tale. 

Kan du leve med situasjonen slik den er nå? Hvis ikke må du sette foten ned. Krev at han blir med i parterapi hos noen som har fagkunnskap om rus. Slik han oppfører seg nå fungerer han som medavhengig og det utgjør en fare for deg og din datter. Hvis mannen skal beholde ekteskapet og familien er han nødt til å spille på lag og gjøre gode valg for deres skyld, ellers knekker det dere også. Det går bare ikke an å barrikadere seg sånn når man er eb familie, selv om det gjør vondt. 

Anonymkode: 0ae97...6f7

Helt enig jeg altså. Jeg forstår at jeg ikke 100% kan sette meg inn i dette. Men det er jeg som har hatt samtaler med tilbud til pårørende av rusmisbrukere, og jeg har jo fått mine råd der. Men mannen er ikke klar, han vil stille opp det han kan for sønnen, og han må ta tlf om natten sier han, tilfelle han trenger hjelp. Sier jeg noe om at han kanskje må la være å være der så mye på natt, så er det fort meg som ikke forstår dette, og burde ikke gi han tips. Får hele tiden høre at de tipsene og rådene som kommer derfra ikke er riktig for han/de har ikke peiling på hans situasjon.  (Dette er jo ting jeg har pratet med andre pårørende til rusmisbrukere om, og det er jo ofte mye likt da)

Anonymkode: 5243f...6fe