Gjest Acer Skrevet 19. mars 2021 #1 Skrevet 19. mars 2021 (endret) Mange steder i landet lever de mer eller mindre som normalt, og slik har det vert under hele pandemien medan andre steder må de omstille seg i forhold til smitteværnreglene til enhver tid. De som bor ute på landet har ikkje en pub , kafe, kjøpesenter, og de står ikkje buss-og trikkekøer hver eneste dag. Det har vert ført ein sentraliseringspolitikk i mange år, og konsekvensene av den ser ser ein resultatet av nå under pandemien. Mer spredt bosetting hadde kanskje bidratt til at også smittesperdeningen hadde blitt vesenlig redusert, og folk flest kunne få tenke på å leve fremfor å overleve. Oslo har vert episenteret under hele pandemien, og der har de forlengst mistet kontrollen, og øvrige deler av landet må lide under det. I distrikter med stor arbeidsinnvandring har det over i lengre tid blitt også blitt advart mot denne utvikling, men problemet er at advarslene har bare ikkje komt ifra de rette munnene. En konsekvens av høy arbeidsinnvandring fører også til høy eksport av trygdeordninger utav landet. Polske familier lever godt i hjemlandet bare på velferdsordninger fra NAV. Tidligere bygde dei opp landet stein for stein, og på ærfaringer, og det var ikkje kapitalismen som styrte landet. Aktivitetsnivået i Norge bør i større grad tilpasses det Norske innlands markedet, og det bør også reises noe kritiske spørsmål om presset på velferdskassen ? Folk fra krigsherjede land må gjerne få "midlertidig oppholdstilatelse" men de skal ha retur billett tilbake til hjemlandet så snart det ligger tilrette for det. Endret 19. mars 2021 av Skybe
Anbefalte innlegg