Når er vennskapet satt på siste prøve?

[AnonymBruker]

Har ikke jobb, studerer og bor alene. Sitter mye alene for tiden, og har gjennomgått å bli dumpet. Tok dette tungt, men merker at jeg har vært uforsiktig med å se rundt meg hva slags nettverk, og mangel på sådan jeg har.

Visst at jeg har vært mye alene, men har jo ikke hatt mye til liv egentlig, så aldri reflekter noe særlig over det. Møtte på en gutt jeg liker, og det gikk ikke.

Nå sitter jeg mye deprimert paga at jeg er alene og leser hele tiden, og det er blitt en ond sirkel. Jeg er deprimert fordi jeg leser, og får ikke lese fordi jeg er deprimert.

Må muligens flytte hjem til moren min, og søke jobb, og studieplass er usikkert til høsten. Har tatt opp fag i mange år, og derfor ikke krav på nav eller noe fra samfunnesmessig hjelp. Ubehagelig, men sånn er situasjonen.

En venninne sier at hun ikke er i humør når jeg ber om å ringe, en annen venninne sier at hun har mye å gjøre. Hodet hennes sitter ikke helt på plass, hun driver en erstatningssak med advokat osv.

Likevel, så er det jo tydelig at hun gjør ting. Hun kan f.eks disponere en hel helg til en gutt hun holder på med…

Vet hun holder på med mange gutter, og dette er selvfølgelig hennes sak. Men vi har holdt kontakten lenge kun over snap, og faktisk aldri møtt hverandre sånnsett.

Derfor jeg også gjerne vil møte henne. Hun har varme og gode kvaliteter, og tryggheten i vennskapet er grei, men jeg føler på at når hun gjør dette, treffer jo dette litt også.

Opplever liksom at hun er der, kun når hun vil det. Og at prioriteringene hennes tydeligvis dreier seg rundt guttene hennes. Greit nok det, men som venninne lurer jeg på hvor mye jeg burde tolerere?

Synes det har blitt lite prioriteringer, og synes jeg har prøvd å si ifra. Greia er at venninner vokser ikke på trær heller, men synes jeg kan skrike til jeg blir blå i trynet, i mangel av andre ord, og at hun bare trekker på skuldrene? Dette er vel egentlig et rødt flagg?

 

Jeg sier ikke at jeg trenger å vite hvordan veninnnene mine har det til hvert sekund. Men jeg er skuffet over at vi ikke kan snakke sammen i mobilen når jeg trenger dem.

Hvis du ikke har venninner for tiden du er blitt dumpet, er arbeidsledig og trenger å ta en prat, hva har du venninner for?

 

Ikke alle er like gode venninner, men når vi tidligere har snakket om ting som at det er tungt å være arbeidsledig, og de stilte opp da bruddet var ferskt, så trodde jeg at de synes det var greit å stille opp. Hører at det etter en viss tid ikke er «lov» å sørge eller å ha det vanskelig lenger, kanskje dette er hva det er?

Er mitt ansvar å komme meg opp fra dette, men synes jeg skal huske litt på dette til senere.

Vet at gutten som dumpet meg gjorde det paga at jeg ikke var vellykket nok, han «luktet» dette gjennom at jeg ikke var kul nok osv.

Jeg føler meg naken og avkledd,både fordi jeg ikke så dette før, paga at jeg ikke visste om det engang(har ikke fått sett rundt meg i mangel på et eksempel på f.eks hvordan noe sosialt liv ser ut.Typ denfesten i forrige uke som du ikke visste om..)

 

Hverdagsvenninner har kommet inn i livet først nå)Og fordi jeg nå føler meg som en fisk på land både situasjonsmessig og handlingsmessig sett. Kunne søkt flere jobber ved siden av, men merker jeg trenger å lufte hva hva jeg skal gjøre situasjonsmessig.

For synes ikke at jeg har fått muligheten til å lufte meg og hva jeg har når jeg trenger det. Ikke det at jeg har krav på det, men hva hvis noe sånt skjer igjen, og jeg ikke har mulighetene økonomiskt og posisjonsmessig, til å kunne reise meg?

Om jeg velger å «smelle i bordet» med venninnen som henger med gutta sine, kommer hun bare til å forsvare seg,men lurer på om det er vedrt det,for min egen del?

Er ikke like sårbar for å bryte vennskap som før,så er litt «rikere» med tanke på å bryte bånd som ikke helt sitter.

Likevel, er ikke alle nye det passer seg å snakke sånn med, både personlighets/kjemimessig og tidsmessig sett. Derfor jeg ikke vet om jeg skal se om dette går seg til, men så synes jeg jo det er vondt og sårt.

Kunne trengt innspill, tips og råd

Anonymkode: d5c0a...271

[AnonymBruker]

Er du tidlig i tyveårene? Selv om jeg forstår at du er skuffet over vennene dine så er det dessverre sånn at ikke alle venner er det hele tiden. Det vil ikke hjelpe å konfrontere dem da de vil ta det som kritikk. Men ikke bryt vennskap for dette. Men gjør det samme tilbake som de gjør. Hvis du ikke er i humør når de ringer, si det. Men ikke vær urimelig, bare sett grenser.

Jeg forstår du trenger støtte, men egentlig oppfører de seg ikke så fælt. Det er vanlig å støtte mest umiddelbart etter et brudd og når man er så ung er man ganske uerfaren. En annen ting er at du ikke kan sammenligne det at venninnen heller vil henge med på n gutt hun liker. Det ville de fleste. Han gir henne bekreftelse og det er sikkert spennende og forbundet med glede. Mens en ulykkelig venninne er slitsom. Så om du ikke har det bra pass på å vær med vennene dine når du har det bra også.

For du spør jo oss som leser om man er venner når de ikke stiller opp når ting er fælt. Og svaret er ja. Man finner også på bra ting med venner og opplever glede og samhørighet.

Men noen, ikke nødvendigvis deg, bruker bare vennene sine for å lette på det som er vondt. Og det skal man passe seg litt for. Man må lære å takle ting på flere måter.Som med trening. Hvis du er høy på nevrotisisme som personlighetstrekk spis frokost, stå opp til samme tid og tren styrke.  Finn balansen inni deg. Og jobb med selvtillit. Du er bra. Bygg deg selv. Pass på deg selv og finn ut hva du vil. Og lær deg å sette grenser for andre mennesker sånn at det ikke bare er du som hjelper dem.

Hva vil du ha ut av livet? Ha en trygg kjæreste som er fin og snill og sunn? Bli sunn selv og søk sunne forhold. Stabilitet, lønn og leilighet? Legg en plan for utdannelse. 

 Det er mye positivt her. Du er sannsynligvis veldig ung som vil si at samfunnet ikke forventer at du skal ha oppnådd særlig enda, legg en plan for hvordan du skal klare å ta opp disse fagene du trenger så du kan ta en utdannelse. Som ung møter du mye flere folk. Folk som kan bli venner. Du vil få flere venner, livet ditt kommer til å endre seg.

Hvis han sluttet å være sammen med deg fordi han mente at du ikke har kul nok er ikke det en etablert sannhet, det er hans mening og ikke noe du skal bry deg om.

Anonymkode: 6a267...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Er du tidlig i tyveårene? Selv om jeg forstår at du er skuffet over vennene dine så er det dessverre sånn at ikke alle venner er det hele tiden. Det vil ikke hjelpe å konfrontere dem da de vil ta det som kritikk. Men ikke bryt vennskap for dette. Men gjør det samme tilbake som de gjør. Hvis du ikke er i humør når de ringer, si det. Men ikke vær urimelig, bare sett grenser.

Jeg forstår du trenger støtte, men egentlig oppfører de seg ikke så fælt. Det er vanlig å støtte mest umiddelbart etter et brudd og når man er så ung er man ganske uerfaren. En annen ting er at du ikke kan sammenligne det at venninnen heller vil henge med på n gutt hun liker. Det ville de fleste. Han gir henne bekreftelse og det er sikkert spennende og forbundet med glede. Mens en ulykkelig venninne er slitsom. Så om du ikke har det bra pass på å vær med vennene dine når du har det bra også.

For du spør jo oss som leser om man er venner når de ikke stiller opp når ting er fælt. Og svaret er ja. Man finner også på bra ting med venner og opplever glede og samhørighet.

Men noen, ikke nødvendigvis deg, bruker bare vennene sine for å lette på det som er vondt. Og det skal man passe seg litt for. Man må lære å takle ting på flere måter.Som med trening. Hvis du er høy på nevrotisisme som personlighetstrekk spis frokost, stå opp til samme tid og tren styrke.  Finn balansen inni deg. Og jobb med selvtillit. Du er bra. Bygg deg selv. Pass på deg selv og finn ut hva du vil. Og lær deg å sette grenser for andre mennesker sånn at det ikke bare er du som hjelper dem.

Hva vil du ha ut av livet? Ha en trygg kjæreste som er fin og snill og sunn? Bli sunn selv og søk sunne forhold. Stabilitet, lønn og leilighet? Legg en plan for utdannelse. 

 Det er mye positivt her. Du er sannsynligvis veldig ung som vil si at samfunnet ikke forventer at du skal ha oppnådd særlig enda, legg en plan for hvordan du skal klare å ta opp disse fagene du trenger så du kan ta en utdannelse. Som ung møter du mye flere folk. Folk som kan bli venner. Du vil få flere venner, livet ditt kommer til å endre seg.

Hvis han sluttet å være sammen med deg fordi han mente at du ikke har kul nok er ikke det en etablert sannhet, det er hans mening og ikke noe du skal bry deg om.

Anonymkode: 6a267...662

Å takle ting på forskjellige måter. den var fin. Iogmed at jeg ikke har blitt sett av foredrene gjennom opppveksten, så er det ikke noe vi har blitt lært. Det har vært en måte å talke alt på ,og det er å late som ingenting.

Gutten dumpa meg ikke paga at jeg ikke var kul nok, det er nok bare mangel på riktige ord som setter trykket på rett sted. Han er ganske reflektert, kjenner seg selv og er veldig vandt til å snakke om og å bli sett. Han er også veldig smart, og erkjenner mest sannsynligvis ikke til livet slik jeg kjenner det.Med at karakterer stopper deg, og det å ikke ha venner for å dele opplevelser og ferier. Litt satt på spissen, for er ikke venneløs, men har gjennom han kjent på hvordan livet kan være på forskjellige arenaer, og at det har blitt en skjevfordeling gjennom årene som ikke er god. Nettopp fordi det aldri har vært bevisste og reflekterte valg,så får jeg sjokk av å se hvordan det skulle være...

Han er vel kansje litt typisk "elitesinnet"Han vet å selge seg selv, gjennom hva man vil forvente, og jeg er ganske blond, som fort kan, med alle gode intensjoner, hoppe i salaten for mangel av å være både smart nok og mangel på sosiale koder og normer. Ingen einstøing ,men er forskjell på det å velge å være på et nivå, fremfor å kun ha ett nirå å spille på, hvis du sjkjønner hva jeg mener. Sistnevnte er mer meg, og jeg har somsagt fått et sjokk av hvordan jeg opplever livet situasjoner og mennesker. Mangler rett og slett erfaring og muligheter der, som sikkert defineter meg allerede..Derfor en taktikk som ikke fungerer,som må endres..

Trenger å skifte taktikk og å tenke annerledes,for jeg vil jo ha gutter som han og venninner som tenker mer likt og har samme verdier som meg. Da mener jeg ikke gjennom spesifikt denne opplevelsen, men gjennom måter å leve livet på.

Alt fra prioriteringer for hva som er morsomt.Jeg synes fest er gøy, og mine venninner synes vel ikke like mye om dette som meg. Men jeg merker presset om riktige opplevelser,klær og det med å ha riktige typer venninner også?! Ikke det at han var stygg, det er jo snakk om at når du er oppvokst med noe, så vet du ikke om annet heller. 

Når det kommer til situasjoner i livet, så tneker ejg det handler om å ta et tak i meg selv, for det er sykt vnaskelig å finne indre fokus. Jeg sliter fordi jeg er deprimert. Er deprimert fordi jeg sliter. Lesing er vnakselig å fokusere for å få hodet på lasss,og eksamen nærmer seg.

Sant hva du sier om venninnen min som henger med guttene sine, er ikke sånn selv, og ser ikke poenget med mindre jeg er interessert. Derfor jeg synes det er ekstra viktig å klare å knekke disse kodene,som ejg vet handler om å være strengere og stramme opp meg selv og gjøre de tingene jeg bare må gjøre, for å få det livet jeg vil ha.

Kunne vel trengt litt innspill..Synes det er vanskelig å være glad og fornøyd når jeg møter venninner, ettersom ting koster penger også. Skal møte en venninne over zoom, så koster ikke penger, men er et enormt sykt press på meg, og jeg føler på trykket

TS

Anonymkode: d5c0a...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

erkjenner mest sannsynligvis ikke til livet slik j

kjenner til er hva det skulle stå

TS

Anonymkode: d5c0a...271

[Sensi]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Å takle ting på forskjellige måter. den var fin. Iogmed at jeg ikke har blitt sett av foredrene gjennom opppveksten, så er det ikke noe vi har blitt lært. Det har vært en måte å talke alt på ,og det er å late som ingenting.

Gutten dumpa meg ikke paga at jeg ikke var kul nok, det er nok bare mangel på riktige ord som setter trykket på rett sted. Han er ganske reflektert, kjenner seg selv og er veldig vandt til å snakke om og å bli sett. Han er også veldig smart, og erkjenner mest sannsynligvis ikke til livet slik jeg kjenner det.Med at karakterer stopper deg, og det å ikke ha venner for å dele opplevelser og ferier. Litt satt på spissen, for er ikke venneløs, men har gjennom han kjent på hvordan livet kan være på forskjellige arenaer, og at det har blitt en skjevfordeling gjennom årene som ikke er god. Nettopp fordi det aldri har vært bevisste og reflekterte valg,så får jeg sjokk av å se hvordan det skulle være...

Han er vel kansje litt typisk "elitesinnet"Han vet å selge seg selv, gjennom hva man vil forvente, og jeg er ganske blond, som fort kan, med alle gode intensjoner, hoppe i salaten for mangel av å være både smart nok og mangel på sosiale koder og normer. Ingen einstøing ,men er forskjell på det å velge å være på et nivå, fremfor å kun ha ett nirå å spille på, hvis du sjkjønner hva jeg mener. Sistnevnte er mer meg, og jeg har somsagt fått et sjokk av hvordan jeg opplever livet situasjoner og mennesker. Mangler rett og slett erfaring og muligheter der, som sikkert defineter meg allerede..Derfor en taktikk som ikke fungerer,som må endres..

Trenger å skifte taktikk og å tenke annerledes,for jeg vil jo ha gutter som han og venninner som tenker mer likt og har samme verdier som meg. Da mener jeg ikke gjennom spesifikt denne opplevelsen, men gjennom måter å leve livet på.

Alt fra prioriteringer for hva som er morsomt.Jeg synes fest er gøy, og mine venninner synes vel ikke like mye om dette som meg. Men jeg merker presset om riktige opplevelser,klær og det med å ha riktige typer venninner også?! Ikke det at han var stygg, det er jo snakk om at når du er oppvokst med noe, så vet du ikke om annet heller. 

Når det kommer til situasjoner i livet, så tneker ejg det handler om å ta et tak i meg selv, for det er sykt vnaskelig å finne indre fokus. Jeg sliter fordi jeg er deprimert. Er deprimert fordi jeg sliter. Lesing er vnakselig å fokusere for å få hodet på lasss,og eksamen nærmer seg.

Sant hva du sier om venninnen min som henger med guttene sine, er ikke sånn selv, og ser ikke poenget med mindre jeg er interessert. Derfor jeg synes det er ekstra viktig å klare å knekke disse kodene,som ejg vet handler om å være strengere og stramme opp meg selv og gjøre de tingene jeg bare må gjøre, for å få det livet jeg vil ha.

Kunne vel trengt litt innspill..Synes det er vanskelig å være glad og fornøyd når jeg møter venninner, ettersom ting koster penger også. Skal møte en venninne over zoom, så koster ikke penger, men er et enormt sykt press på meg, og jeg føler på trykket

TS

Anonymkode: d5c0a...271

Det er merkelige tider. Du er ung. Bli ferdig med fagene dine og jobb hardt for utdannelsen og jobben du drømmer om. Vennskap kommer og går. Gutter likeså. 
 

Litt platte råd, men poenget er at du må gjøre det som er best for deg. Fokuser på deg selv og din egen fremtid. Etterhvert blir du ferdig med utdannelse og får jobb og inntekt. Eller ikke....fordi du fokuserer så mye på det du savner her og nå at du ikke får lest. Da kommer du heller ingen vei, eller det går saktere. 
 

Du må ta et valg her. Råder deg til å stramme deg opp, lese og ta eksamen. Kom deg videre. 
 

Ikke kutt kontakt med vennene dine. Bare slapp av litt på trykket. Fokuser på deg selv og fremtiden din. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har ikke jobb, studerer og bor alene. Sitter mye alene for tiden, og har gjennomgått å bli dumpet. Tok dette tungt, men merker at jeg har vært uforsiktig med å se rundt meg hva slags nettverk, og mangel på sådan jeg har.

Visst at jeg har vært mye alene, men har jo ikke hatt mye til liv egentlig, så aldri reflekter noe særlig over det. Møtte på en gutt jeg liker, og det gikk ikke.

Nå sitter jeg mye deprimert paga at jeg er alene og leser hele tiden, og det er blitt en ond sirkel. Jeg er deprimert fordi jeg leser, og får ikke lese fordi jeg er deprimert.

Må muligens flytte hjem til moren min, og søke jobb, og studieplass er usikkert til høsten. Har tatt opp fag i mange år, og derfor ikke krav på nav eller noe fra samfunnesmessig hjelp. Ubehagelig, men sånn er situasjonen.

En venninne sier at hun ikke er i humør når jeg ber om å ringe, en annen venninne sier at hun har mye å gjøre. Hodet hennes sitter ikke helt på plass, hun driver en erstatningssak med advokat osv.

Likevel, så er det jo tydelig at hun gjør ting. Hun kan f.eks disponere en hel helg til en gutt hun holder på med…

Vet hun holder på med mange gutter, og dette er selvfølgelig hennes sak. Men vi har holdt kontakten lenge kun over snap, og faktisk aldri møtt hverandre sånnsett.

Derfor jeg også gjerne vil møte henne. Hun har varme og gode kvaliteter, og tryggheten i vennskapet er grei, men jeg føler på at når hun gjør dette, treffer jo dette litt også.

Opplever liksom at hun er der, kun når hun vil det. Og at prioriteringene hennes tydeligvis dreier seg rundt guttene hennes. Greit nok det, men som venninne lurer jeg på hvor mye jeg burde tolerere?

Synes det har blitt lite prioriteringer, og synes jeg har prøvd å si ifra. Greia er at venninner vokser ikke på trær heller, men synes jeg kan skrike til jeg blir blå i trynet, i mangel av andre ord, og at hun bare trekker på skuldrene? Dette er vel egentlig et rødt flagg?

 

Jeg sier ikke at jeg trenger å vite hvordan veninnnene mine har det til hvert sekund. Men jeg er skuffet over at vi ikke kan snakke sammen i mobilen når jeg trenger dem.

Hvis du ikke har venninner for tiden du er blitt dumpet, er arbeidsledig og trenger å ta en prat, hva har du venninner for?

 

Ikke alle er like gode venninner, men når vi tidligere har snakket om ting som at det er tungt å være arbeidsledig, og de stilte opp da bruddet var ferskt, så trodde jeg at de synes det var greit å stille opp. Hører at det etter en viss tid ikke er «lov» å sørge eller å ha det vanskelig lenger, kanskje dette er hva det er?

Er mitt ansvar å komme meg opp fra dette, men synes jeg skal huske litt på dette til senere.

Vet at gutten som dumpet meg gjorde det paga at jeg ikke var vellykket nok, han «luktet» dette gjennom at jeg ikke var kul nok osv.

Jeg føler meg naken og avkledd,både fordi jeg ikke så dette før, paga at jeg ikke visste om det engang(har ikke fått sett rundt meg i mangel på et eksempel på f.eks hvordan noe sosialt liv ser ut.Typ denfesten i forrige uke som du ikke visste om..)

 

Hverdagsvenninner har kommet inn i livet først nå)Og fordi jeg nå føler meg som en fisk på land både situasjonsmessig og handlingsmessig sett. Kunne søkt flere jobber ved siden av, men merker jeg trenger å lufte hva hva jeg skal gjøre situasjonsmessig.

For synes ikke at jeg har fått muligheten til å lufte meg og hva jeg har når jeg trenger det. Ikke det at jeg har krav på det, men hva hvis noe sånt skjer igjen, og jeg ikke har mulighetene økonomiskt og posisjonsmessig, til å kunne reise meg?

Om jeg velger å «smelle i bordet» med venninnen som henger med gutta sine, kommer hun bare til å forsvare seg,men lurer på om det er vedrt det,for min egen del?

Er ikke like sårbar for å bryte vennskap som før,så er litt «rikere» med tanke på å bryte bånd som ikke helt sitter.

Likevel, er ikke alle nye det passer seg å snakke sånn med, både personlighets/kjemimessig og tidsmessig sett. Derfor jeg ikke vet om jeg skal se om dette går seg til, men så synes jeg jo det er vondt og sårt.

Kunne trengt innspill, tips og råd

Anonymkode: d5c0a...271

Hei TS 

Kjenner til følelsen som du sitter med. Du må bare komme deg videre 😊

Har brøte kontakt med ei som jeg har trodd var ei god venninne siden hun snakket nedverdig om en kompis og om meg og mye mer.
 

Var også at hun gjorde meg ikke godt siden hun løyg, utnyttet og ikke hørte på meg når jeg sleit og ikke trodde på meg. 

Anonymkode: 34aca...ca7

[AnonymBruker]

Sensi skrev (På 19.3.2021 den 9.01):

Det er merkelige tider. Du er ung. Bli ferdig med fagene dine og jobb hardt for utdannelsen og jobben du drømmer om. Vennskap kommer og går. Gutter likeså. 
 

Litt platte råd, men poenget er at du må gjøre det som er best for deg. Fokuser på deg selv og din egen fremtid. Etterhvert blir du ferdig med utdannelse og får jobb og inntekt. Eller ikke....fordi du fokuserer så mye på det du savner her og nå at du ikke får lest. Da kommer du heller ingen vei, eller det går saktere. 
 

Du må ta et valg her. Råder deg til å stramme deg opp, lese og ta eksamen. Kom deg videre. 
 

Ikke kutt kontakt med vennene dine. Bare slapp av litt på trykket. Fokuser på deg selv og fremtiden din. 

Opplever at gutter jeg er interessert i, er de som er trygge på seg selv. Det er ikke en agenda bak det(noen opplever og fokuserer på at det gir de høyere status) De er genuint sikre på seg selv, og søker utover etter opplevelser i livet. Sammen med andre mennesker, og får energi av å være med andre. Noe jeg synes er tiltrekkende, og selv lurer jeg på om jeg ikke er av samme type. På en god dag, kan jeg være sosial, men på standard basis? Mulig jeg fremdeles er ny på å være med forskjelligemennesker og forholde meg til dem.

 

Han var bare ute etter en hyggelig opplevelse, noe som ga et oppløft i hverdagen. Han ser ikke på sex som en måte å bli kjent på,og sa det rett ut også. Ingen player, da ville han ha gitt intrykk av noe annet. Vi har ingen kontakt lenger. Gått ca 1 år også..

Ingen av mine venninner vil snakke med meg om denne tunge tiden. De er ikke i humør. Har mye som skjer selv, svarer senere osv. Synes det er dårlig stil, og vet at de på en måte er slitne selv av sine ting, men jeg kan aldri snakke!!

Trenger å lufte meg for klarhet, tydlighet og få sett fuglepserpektivet. Klarer ikke det selv akkurat nå!

Derfor jeg opplever meg litt sviktet, selv om det kan være atde ikkem enr det sånn, eller at de kansje også selv mangler evnen til det

‘Mulig jeg er enkel å manipluere og en push over-Men hvoran ellers skal du utvikle jeg og få nye perspektiver og se deg selv i et nytt lys? Hvis jeg ikke endrer, meg vil jo ingenting endre seg, og jeg vil for alltid ha dette som et problem og ikke skjønne hva eller hvorfor. Han ville sette premissene,og er ganske tiltrukket av gutter med sterke personligheter, for jeg synes ikke det var noe feil. Hva som var feil, var at han var den kule, mens jeg var den som han mente hangjorde en tjeneste? I hvert fall det inntrykket jeg satt med. Derfor ganske ubehagelig og ønsker selvfølgelig at gutten tenker annerledes om meg. Og kjenner jo på at jeg har flere bein å stå på, nå som jeg kjenner flere. Er ingen fasit,men føler på at jeg rakner litt, og vet ikke hvor jeg skal tråkke. Samtidig som det er godt å ha flere rundt meg, kjener ikke alle like godt da..

Vet ikke om jeg burde «holde ut» og se ann,om det kan være at jeg trenger å trene kondisen til å være mer typen, eller om jeg egentlig ikke er en så sosial som jeg torr at jeg er? Heller ikke om jeg går med alle typer?

Opplever at gutten jeg likte ikke ville være med meg, fordi jeg ikke var kul nok. Hadde de riktige bildene,feriene, og de sosiale mulighetene,som han synes  var viktig. Fikk aldri svar, men flere enn meg som mener det…

 

Opplever at jeg er ukondisjonet for tankegangen. Naiv på hvordan et liv samme med en gutt fungerer på prioriteringer, og ser hva jeg liker, men ikke hva det betyr i praksis, for meg.

At jeg er en jente som har en ensom hobby, jeg trener,spiser sunt. Og dette koster i form av energi, tid og prioriteringer.Som jeg tror typen gutter jeg liker,bare ikke har forstått.

De ser ikke verdien i det, paga at det ikke er noe de synes er viktig. Klart at de kan synes en fin kropp er digg, og de kan ta seg en tur alene-Men en hobby alene? Som i tillegg setter begrensinger? Ikke deres stil.. Og sier ikke at dette er hele livet mitt heller, for det er det ikke.

Har fått 10 personer som jeg er på snakk med, og noen er nærmere enn andre.Dette er nytt iogmed at jeg har hatt 2 venninner fra vgs, og ellers hatt isolasjon over flere år.

Opplever at jeg er usikker på om jeg skal tenke at det å ha mange venninner, feste og å være sosial ikke er noe for meg, eller om jeg bare er ukondisjonert for hva et sosialt liv innebærer på det stadiet hvor jeg gjør noe med andre og har snakk med andre gående? Dette er jo hva jeg tiltrekkes av hos guttene, og tydeligvis hva jeg selv oppfatter at de er på utkikk etter?

 

Guttene jeg liker tar initsiativ fordi de liker å møte nye mennesker. Ikke fordi det gir status å kjenne eller å være på hils med flere. I min verden, har dette blitt så stor status,synes det ligger et så stor potensiale i å være så fri rundt andre og by på seg selv. Derfor jeg føler at det blir det som er mest riktig å gjøre. Men vet ikke om det er riktig for meg enda, eller om det kun er nytt for meg, og derfor oppleves som usikkert?

 

Opplever at jeg brenner meg ut, og blir kjempesliten. Er viktig å få klarhet i det, for jeg mister tid,gutter og muligheter og føler det er som å sitte i en gyngestol. Det gir deg noe å gjøre, men du kommer ingen steder.

Lurer på om jeg oppfatter meg som sosial, kun fordi jeg søker andre mennesker, at terskelen min er lav,og derfor oppfattelsen min er litt «off». Rett og slett.

Sliter med hva jeg skal gjøre her..Jeg forguder den slags type gutter, betyr det da at jeg må bli mer sånn selv?

Sånn jeg kjenner de guttene jeg liker, er det blitt en veldig kald tilnærming til hvem jeg er. Det blir et overslag på hvordan slags type jeg er. Jeg savner snakket med gutten jeg liker, og jeg savner perspektivene og det å føle seg ivaretatt og sett..Likevel, får jeg ikke dette av gutter jeg ikke liker, så jeg orker ikke melde og bli kjent med gutter jeg ikke er interessert i. Ser ikke poenget med det.

 

Trenden er at man ser hva du har og ikke har og gjør en helhetsvurdering. Ikke bare gjenom matrielle ting, men også gjennom det å være om seg på alle måter-De riktige vennene, det å skryte av seg selv, selge seg selv. At det handler om å få muligheter til å komme i snakk med den type gutter jeg liker. Som også er vanskelig fordi jeg ikke er på fest så ofte.

Snakker med nye venninner, og er vel fremdeles på hils med disse, men greia er at jeg har i det siste begynt å tenke på hva hvis jeg bruker tid og energi på å få nye venninner, som ikke er de riktige venninnene for den typen gutter jeg liker?

Synes det var utrolig ekkelt og nedvergidgene at det ikke gikk,fordi jeg føler han hadde delvis rett. Hvis jeg skal være der hvor jeg har muligheten til å få den typen gutter jeg liker.  

Prøver å øke mulighetene til å få tak i disse guttene.Føler jeg ikke klarer å gripe tak i mer enn essensen av hvem de er.

Opplever at jeg ikke klarer å lytte til hva de egentlig sier, når det blir samtale mellom oss. Derfor at jeg typ står opp på feil bein, faller og brekker nakken, respekten er borte.

Og vi ender opp med å snakke forbi hverandre…

TS

Anonymkode: d5c0a...271

[Gjest O.G.]

Du unner ikke venninnen din å bli kjent med en ny fyr?

 

[AnonymBruker]

O.G. skrev (22 minutter siden):

Du unner ikke venninnen din å bli kjent med en ny fyr?

 

Hun blir kjent med nye hele tiden.. 😂

Her er ikke hovedpoenget hvordan hun har forhold til gutta sine, det er mer hva jeg skal gjøre i min situasjon.. Ønsker gjerne mer fokus på det.. 

Ts

Anonymkode: d5c0a...271

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun blir kjent med nye hele tiden.. 😂

Her er ikke hovedpoenget hvordan hun har forhold til gutta sine, det er mer hva jeg skal gjøre i min situasjon.. Ønsker gjerne mer fokus på det.. 

Ts

Anonymkode: d5c0a...271

Du trenger nok mer hjelp enn hva dine venner kan gi.

[Sensi]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Opplever at gutter jeg er interessert i, er de som er trygge på seg selv. Det er ikke en agenda bak det(noen opplever og fokuserer på at det gir de høyere status) De er genuint sikre på seg selv, og søker utover etter opplevelser i livet. Sammen med andre mennesker, og får energi av å være med andre. Noe jeg synes er tiltrekkende, og selv lurer jeg på om jeg ikke er av samme type. På en god dag, kan jeg være sosial, men på standard basis? Mulig jeg fremdeles er ny på å være med forskjelligemennesker og forholde meg til dem.

 

Han var bare ute etter en hyggelig opplevelse, noe som ga et oppløft i hverdagen. Han ser ikke på sex som en måte å bli kjent på,og sa det rett ut også. Ingen player, da ville han ha gitt intrykk av noe annet. Vi har ingen kontakt lenger. Gått ca 1 år også..

Ingen av mine venninner vil snakke med meg om denne tunge tiden. De er ikke i humør. Har mye som skjer selv, svarer senere osv. Synes det er dårlig stil, og vet at de på en måte er slitne selv av sine ting, men jeg kan aldri snakke!!

Trenger å lufte meg for klarhet, tydlighet og få sett fuglepserpektivet. Klarer ikke det selv akkurat nå!

Derfor jeg opplever meg litt sviktet, selv om det kan være atde ikkem enr det sånn, eller at de kansje også selv mangler evnen til det

‘Mulig jeg er enkel å manipluere og en push over-Men hvoran ellers skal du utvikle jeg og få nye perspektiver og se deg selv i et nytt lys? Hvis jeg ikke endrer, meg vil jo ingenting endre seg, og jeg vil for alltid ha dette som et problem og ikke skjønne hva eller hvorfor. Han ville sette premissene,og er ganske tiltrukket av gutter med sterke personligheter, for jeg synes ikke det var noe feil. Hva som var feil, var at han var den kule, mens jeg var den som han mente hangjorde en tjeneste? I hvert fall det inntrykket jeg satt med. Derfor ganske ubehagelig og ønsker selvfølgelig at gutten tenker annerledes om meg. Og kjenner jo på at jeg har flere bein å stå på, nå som jeg kjenner flere. Er ingen fasit,men føler på at jeg rakner litt, og vet ikke hvor jeg skal tråkke. Samtidig som det er godt å ha flere rundt meg, kjener ikke alle like godt da..

Vet ikke om jeg burde «holde ut» og se ann,om det kan være at jeg trenger å trene kondisen til å være mer typen, eller om jeg egentlig ikke er en så sosial som jeg torr at jeg er? Heller ikke om jeg går med alle typer?

Opplever at gutten jeg likte ikke ville være med meg, fordi jeg ikke var kul nok. Hadde de riktige bildene,feriene, og de sosiale mulighetene,som han synes  var viktig. Fikk aldri svar, men flere enn meg som mener det…

 

Opplever at jeg er ukondisjonet for tankegangen. Naiv på hvordan et liv samme med en gutt fungerer på prioriteringer, og ser hva jeg liker, men ikke hva det betyr i praksis, for meg.

At jeg er en jente som har en ensom hobby, jeg trener,spiser sunt. Og dette koster i form av energi, tid og prioriteringer.Som jeg tror typen gutter jeg liker,bare ikke har forstått.

De ser ikke verdien i det, paga at det ikke er noe de synes er viktig. Klart at de kan synes en fin kropp er digg, og de kan ta seg en tur alene-Men en hobby alene? Som i tillegg setter begrensinger? Ikke deres stil.. Og sier ikke at dette er hele livet mitt heller, for det er det ikke.

Har fått 10 personer som jeg er på snakk med, og noen er nærmere enn andre.Dette er nytt iogmed at jeg har hatt 2 venninner fra vgs, og ellers hatt isolasjon over flere år.

Opplever at jeg er usikker på om jeg skal tenke at det å ha mange venninner, feste og å være sosial ikke er noe for meg, eller om jeg bare er ukondisjonert for hva et sosialt liv innebærer på det stadiet hvor jeg gjør noe med andre og har snakk med andre gående? Dette er jo hva jeg tiltrekkes av hos guttene, og tydeligvis hva jeg selv oppfatter at de er på utkikk etter?

 

Guttene jeg liker tar initsiativ fordi de liker å møte nye mennesker. Ikke fordi det gir status å kjenne eller å være på hils med flere. I min verden, har dette blitt så stor status,synes det ligger et så stor potensiale i å være så fri rundt andre og by på seg selv. Derfor jeg føler at det blir det som er mest riktig å gjøre. Men vet ikke om det er riktig for meg enda, eller om det kun er nytt for meg, og derfor oppleves som usikkert?

 

Opplever at jeg brenner meg ut, og blir kjempesliten. Er viktig å få klarhet i det, for jeg mister tid,gutter og muligheter og føler det er som å sitte i en gyngestol. Det gir deg noe å gjøre, men du kommer ingen steder.

Lurer på om jeg oppfatter meg som sosial, kun fordi jeg søker andre mennesker, at terskelen min er lav,og derfor oppfattelsen min er litt «off». Rett og slett.

Sliter med hva jeg skal gjøre her..Jeg forguder den slags type gutter, betyr det da at jeg må bli mer sånn selv?

Sånn jeg kjenner de guttene jeg liker, er det blitt en veldig kald tilnærming til hvem jeg er. Det blir et overslag på hvordan slags type jeg er. Jeg savner snakket med gutten jeg liker, og jeg savner perspektivene og det å føle seg ivaretatt og sett..Likevel, får jeg ikke dette av gutter jeg ikke liker, så jeg orker ikke melde og bli kjent med gutter jeg ikke er interessert i. Ser ikke poenget med det.

 

Trenden er at man ser hva du har og ikke har og gjør en helhetsvurdering. Ikke bare gjenom matrielle ting, men også gjennom det å være om seg på alle måter-De riktige vennene, det å skryte av seg selv, selge seg selv. At det handler om å få muligheter til å komme i snakk med den type gutter jeg liker. Som også er vanskelig fordi jeg ikke er på fest så ofte.

Snakker med nye venninner, og er vel fremdeles på hils med disse, men greia er at jeg har i det siste begynt å tenke på hva hvis jeg bruker tid og energi på å få nye venninner, som ikke er de riktige venninnene for den typen gutter jeg liker?

Synes det var utrolig ekkelt og nedvergidgene at det ikke gikk,fordi jeg føler han hadde delvis rett. Hvis jeg skal være der hvor jeg har muligheten til å få den typen gutter jeg liker.  

Prøver å øke mulighetene til å få tak i disse guttene.Føler jeg ikke klarer å gripe tak i mer enn essensen av hvem de er.

Opplever at jeg ikke klarer å lytte til hva de egentlig sier, når det blir samtale mellom oss. Derfor at jeg typ står opp på feil bein, faller og brekker nakken, respekten er borte.

Og vi ender opp med å snakke forbi hverandre…

TS

Anonymkode: d5c0a...271

Får inntrykk at du tenker mye og ønsker mye. 
Dine venner og guttebekjentskaper på din alder er mest sannsynlig mer eller mindre like usikre og søkende som det du er. Alle må finne sin vei, likt som du. 
 

Siden alle disse tankene tar så stort fokus at det er fare for utdanningen din, så råder jeg deg på det sterkeste til å ta et skritt tilbake. 
Selv om utdanning ikke er det viktigste her i livet, så åpner det for flere muligheter. 

Glem gutter for nå. Det er ikke viktig. Tiden kommer hvor du møter drømmemannen. Det er de færreste som ender opp alene. Og av disse er det mange som ønsker det selv. Så ikke bekymre deg for dette. Bekymringer stjeler fokus. 
 

Derfor...samle deg, fokuser på skole og gode venninner. Nå er det korona restriksjoner i bøtter og spann. Håper du har en korona venninne. Plei nære vennskap. Lytt til deg selv og hva det er du ønsker. 
 

I forhold til fugleperspektiv så er det dette jeg kan gi deg. 

[AnonymBruker]

Sensi skrev (2 timer siden):

Får inntrykk at du tenker mye og ønsker mye. 
Dine venner og guttebekjentskaper på din alder er mest sannsynlig mer eller mindre like usikre og søkende som det du er. Alle må finne sin vei, likt som du. 
 

Siden alle disse tankene tar så stort fokus at det er fare for utdanningen din, så råder jeg deg på det sterkeste til å ta et skritt tilbake. 
Selv om utdanning ikke er det viktigste her i livet, så åpner det for flere muligheter. 

Glem gutter for nå. Det er ikke viktig. Tiden kommer hvor du møter drømmemannen. Det er de færreste som ender opp alene. Og av disse er det mange som ønsker det selv. Så ikke bekymre deg for dette. Bekymringer stjeler fokus. 
 

Derfor...samle deg, fokuser på skole og gode venninner. Nå er det korona restriksjoner i bøtter og spann. Håper du har en korona venninne. Plei nære vennskap. Lytt til deg selv og hva det er du ønsker. 
 

I forhold til fugleperspektiv så er det dette jeg kan gi deg. 

Helt fantastisk!

Fikk mye ut av dette!

Takk!

TS

Anonymkode: d5c0a...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2021 den 6.50):

Har ikke jobb, studerer og bor alene. Sitter mye alene for tiden, og har gjennomgått å bli dumpet. Tok dette tungt, men merker at jeg har vært uforsiktig med å se rundt meg hva slags nettverk, og mangel på sådan jeg har.

Visst at jeg har vært mye alene, men har jo ikke hatt mye til liv egentlig, så aldri reflekter noe særlig over det. Møtte på en gutt jeg liker, og det gikk ikke.

Nå sitter jeg mye deprimert paga at jeg er alene og leser hele tiden, og det er blitt en ond sirkel. Jeg er deprimert fordi jeg leser, og får ikke lese fordi jeg er deprimert.

Må muligens flytte hjem til moren min, og søke jobb, og studieplass er usikkert til høsten. Har tatt opp fag i mange år, og derfor ikke krav på nav eller noe fra samfunnesmessig hjelp. Ubehagelig, men sånn er situasjonen.

En venninne sier at hun ikke er i humør når jeg ber om å ringe, en annen venninne sier at hun har mye å gjøre. Hodet hennes sitter ikke helt på plass, hun driver en erstatningssak med advokat osv.

Likevel, så er det jo tydelig at hun gjør ting. Hun kan f.eks disponere en hel helg til en gutt hun holder på med…

Vet hun holder på med mange gutter, og dette er selvfølgelig hennes sak. Men vi har holdt kontakten lenge kun over snap, og faktisk aldri møtt hverandre sånnsett.

Derfor jeg også gjerne vil møte henne. Hun har varme og gode kvaliteter, og tryggheten i vennskapet er grei, men jeg føler på at når hun gjør dette, treffer jo dette litt også.

Opplever liksom at hun er der, kun når hun vil det. Og at prioriteringene hennes tydeligvis dreier seg rundt guttene hennes. Greit nok det, men som venninne lurer jeg på hvor mye jeg burde tolerere?

Synes det har blitt lite prioriteringer, og synes jeg har prøvd å si ifra. Greia er at venninner vokser ikke på trær heller, men synes jeg kan skrike til jeg blir blå i trynet, i mangel av andre ord, og at hun bare trekker på skuldrene? Dette er vel egentlig et rødt flagg?

 

Jeg sier ikke at jeg trenger å vite hvordan veninnnene mine har det til hvert sekund. Men jeg er skuffet over at vi ikke kan snakke sammen i mobilen når jeg trenger dem.

Hvis du ikke har venninner for tiden du er blitt dumpet, er arbeidsledig og trenger å ta en prat, hva har du venninner for?

 

Ikke alle er like gode venninner, men når vi tidligere har snakket om ting som at det er tungt å være arbeidsledig, og de stilte opp da bruddet var ferskt, så trodde jeg at de synes det var greit å stille opp. Hører at det etter en viss tid ikke er «lov» å sørge eller å ha det vanskelig lenger, kanskje dette er hva det er?

Er mitt ansvar å komme meg opp fra dette, men synes jeg skal huske litt på dette til senere.

Vet at gutten som dumpet meg gjorde det paga at jeg ikke var vellykket nok, han «luktet» dette gjennom at jeg ikke var kul nok osv.

Jeg føler meg naken og avkledd,både fordi jeg ikke så dette før, paga at jeg ikke visste om det engang(har ikke fått sett rundt meg i mangel på et eksempel på f.eks hvordan noe sosialt liv ser ut.Typ denfesten i forrige uke som du ikke visste om..)

 

Hverdagsvenninner har kommet inn i livet først nå)Og fordi jeg nå føler meg som en fisk på land både situasjonsmessig og handlingsmessig sett. Kunne søkt flere jobber ved siden av, men merker jeg trenger å lufte hva hva jeg skal gjøre situasjonsmessig.

For synes ikke at jeg har fått muligheten til å lufte meg og hva jeg har når jeg trenger det. Ikke det at jeg har krav på det, men hva hvis noe sånt skjer igjen, og jeg ikke har mulighetene økonomiskt og posisjonsmessig, til å kunne reise meg?

Om jeg velger å «smelle i bordet» med venninnen som henger med gutta sine, kommer hun bare til å forsvare seg,men lurer på om det er vedrt det,for min egen del?

Er ikke like sårbar for å bryte vennskap som før,så er litt «rikere» med tanke på å bryte bånd som ikke helt sitter.

Likevel, er ikke alle nye det passer seg å snakke sånn med, både personlighets/kjemimessig og tidsmessig sett. Derfor jeg ikke vet om jeg skal se om dette går seg til, men så synes jeg jo det er vondt og sårt.

Kunne trengt innspill, tips og råd

Anonymkode: d5c0a...271

Ta en prat med henne om hva du føler. Mulig det blir for mye for henne også. 

Anonymkode: 3e370...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ta en prat med henne om hva du føler. Mulig det blir for mye for henne også. 

Anonymkode: 3e370...39a

Ja, er flink til å spørre om sånt direkte. Opplever at den samme direkte holdnigen er borte- Og da er det ikke mye jeg kan gjøre.

Faktisk, begynner jeg å føle på at det er respektløst. 

Synes at det er en måte å unngå å ville løse problemene på, på en feig måte. 

Er vi venninner, så må du si til meg hva det er som irriterer eller plager deg, selv når jeg spør-Så gis ikke en direkte tone.

Hva kan jeg gjøre da,liksom?

Blir såret av det og derfor irritert.

Føler at vennskapet da går på hvor mye jeg vil tolererere, ikke hvordan vi passer sammen. Rett og slett fraskrivelse av ansvar og feighet

Hva kan jeg gjøre for å rydde opp?

Synes jo at jeg prøver, men hva jeg sier lander ikke i det hele tatt. 

 TS

Anonymkode: d5c0a...271

[AnonymBruker]

For all del fullfør studiene dine, det blir ikke bedre av å flytte hjem til mor uten noe. Du overtenker kanskje ting fordi du er deppa. Les som pokker og det skal være din greie, noe du fullfører og kan være stolt av. Ikke la selvopptatte venner ødelegge din framtid med studier. 
les mye og fokuser på fagene, prøv å møt nye folk du kan bli kjent med, eller heng på KG imens. 

Anonymkode: 93516...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For all del fullfør studiene dine, det blir ikke bedre av å flytte hjem til mor uten noe. Du overtenker kanskje ting fordi du er deppa. Les som pokker og det skal være din greie, noe du fullfører og kan være stolt av. Ikke la selvopptatte venner ødelegge din framtid med studier. 
les mye og fokuser på fagene, prøv å møt nye folk du kan bli kjent med, eller heng på KG imens. 

Anonymkode: 93516...0ae

Ja.

Sant som du sier.

Må være så lett for venninnen min som snakker med magne gutterhvis jeg vil det. Men jeg er ikke interessert for, og holder ikke på med gutter hvis jeg ikke er interessert. Opplever at det liksom burde være sånn,lar meg ikke påvirke av det, annet enn at jeg ser det,men opplever at det er et trykk hvor man skal ha det sånn.

Derfor vondt å være dumpa,samtidig som at jeg forstår gutten som dumpet meg. Han er som meg. Snakekr ikke med de han ikke er interessert i , og derfor ikke noe poeng i å ha kontakt.

Er bare kjipt å ikke være riktig type, og dette går inn og spiser meg opp..

Anonymkode: d5c0a...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må være så lett for venninnen min som snakker med magne gutterhvis jeg vil det

Jeg kan få gutter, hvis jeg vil det

Ble surr i skrivinga bare...

TS

Anonymkode: d5c0a...271