Barn med dysleksi.

[exita]

Jeg har en gutt som går i 7. klasse, han har vært plaget med lesevansker helt siden han begynte på skolen. Både skolen og vi forsto tidlig at han hadde problemer med lesingen, skriving er også et problem men ikke så mye som lesingen. Han får litt hjelp på skolen, 4 timer lesetrening. Problemet er at han er så møkk lei av lesing at det blir mye overtaling og endel krangling både på skolen og hjemme for å få han til å øve. Er det noen som har opplevd det samme eller har noen gode tips?

[jolie]

Hva med å finne noen bøker med temaer som virkelig interesserer? Da blir det kanskje litt meg gjevt å lese.

Oppmuntre ham til å lese alt: tegneserier, teksten på tv-serier, oppskrifter når det lages middag, innholdsdeklarasjonen på melkekartongene etc.

[exita]

Prøver det og det går bra. Men tv klarer han ikke, det går for fort. Bruker å lese for han for det liker han. Tror han synes hele situasjonen er vanskelig og når han ser at unger som er mindre enn han leser bedre virker det som han gir opp. Han prøver da å hevde seg med å være den"tøffe".

[Ellisiv]

Du bør ha en samtale med guttens lærer om tiltak som kan settes i gang for å øke hans leseferdigheter og ikke minst hans leseglede. Først må det en kartlegging til for å se hvordans hans leseferdigheter er og hvor problemet ligger - analysere hans leseferdigheter. Er det f.eks: visuelle feil, lydbaserte feil, semantiske feil, avledningsfeil osv.

Man må ta utganspunkt i hans motivasjon. La han få mulighet til å velge lesestoff etter interesse, og ikke bare bli pålagt oppgaver.

Man må bygge på hans sterke sider. Man skal ikke bare fokusere på svakhetene, men peke på hva han mestrer. Undervisningen må være strukturert. Læreren bør ha et bevisst forhold til retting, der man ikke dreper all motivasjon og lyst ved å peke på det som er galt. Lærer bør vurdere og revurdere undervisningsopplegget etter hvilken respons gutten gir.

Elever med lese og skrivevansker har ofte problemer med konsentrasjonen.

Man må også ansvarliggjøre eleven. Lærer kan ikke ta på seg all ansvar for at eleven lærer. Eleven må selv lære å ta ansvar.

Dette er en viktig oppgave for dere og guttens lærer!

Det er så trist om gutten mister sin selvtillit pga. at han har problemer med lesingen.

[Varja]

Er ikke noen spesialist, men hvis han liker at du leser for ham, så kunne kanskje lydbøker være en god ide? Har sett på biblioteket her vi bor at de etterhvert har en ganske fin samling. Om det ikke nødvendigvis hjelper direkte på leseferdighetene så får han hvertfall en positiv opplevelse av litteratur som lettere tilgjengelig for ham.

[Gjest gjest1]

Det må innrømmes at jeg ikke er ekspert på dette området, men jeg kjenner da en del gutter og jenter med dysleksi, så jeg drister meg til å komme med noen råd likevel.

Hva med å ta han med på butikken og finne en lydbok han har lyst på? Og helst en lydbok som har en vanlig bok også. Han trenger ikke nødvendigvis å lese i boka, bare se i den om han vil. Det viktigste er jo at han bli motivert til å lese eller høre på historier, og at han lærer seg å like litteratur. Lydbøker er fint for de med lese- og skrivevansker fordi de f.eks. kan fortelle om bøker de har "lest", referere til historier osv.

Mennesker med dysleksi blir jo ofte umotiverte, lei seg og sinna fordi de ikke får til det som andre får til. Men det betyr jo slett ikke at de er dumme! Hva med å kjøpe inn et spill, gjerne et spørrespill - med spørsmål han har kompetanse til å svare på? Gjennom mestring på andre områder kan han jo bli motivert til å prøve å lese. Dessuten står jo spørsmålene skrevet på kortene, så det blir jo noe lesing.

Ellers er jeg enig i at det er viktig at han får lese det han liker, og om emner som interesserer han. Om han liker fotball, kan han jo få et medlemskap i den fotballklubben (som jeg ikke husker hva heter). Der får de ting, tegneserieblader osv.

Et annet forslag er å skaffe en brevvenn. Da får han skrevet litt, og om ting som skjer i hans liv, og samtidig lest brevene han får. Kanskje dere skulle ha fjernadoptert et barn fra et annet land. Det er spennende å følge med på.

Det er klart det ikke må bli overfokusering på det heller, for han skal jo ikke føle at han er annerledes på noen måte heller. Åpenhet rundt problemet er nok viktig. Og det å bli fortalt at man er flink selv om det ikke er perfekt, og at det finnes andre ting han mestrer og er god på.

Vet ikke om rådene mine var matnyttige eller ikke, men det var i hvert fall det jeg hadde å komme med.

Lykke til!

[exita]

Tusen takk for kjempeflotte svar. Har prøvd en del av dette, lydbøker, snakke med skolen, spesielle opplegg for han osv. Noe har gått bra, andre ikke så bra.

Vilje78 skriver at konsentrasjon er et av problemene hos dyslektikere, så sant,så sant. Han klarer bare å holde på en liten stund før han blir lei, men er det ting som virkelig interesserer ham, da kan han holde på i timesvis!

Litt av problemet er vel også at den ene læreren hans ikke forstår problemet, han skjønner ikke hvorfor han leser så sakte ,han sammenligner med de andre elevene, noe som jeg mener ikke går ann for de har jo ikke det problemet. Han bør jo heller se på om det er noen framgang fra f.eks mnd til mnd.

I tillegg går han i en klasse hvor det er flere elever som er ukonsentert og dermed river de hverandre med når de blir urolige. Har ingen mulighet til å flytte klasse da han går på en liten skole.

Får håpe ting retter seg litt i år, han har mange voksne som støtter ham. Jeg har noen venner som selv har opplevd det samme og de er han veldig glad i, og er veldig opptatt av hva de forteller.

[Piglet]

Jeg har dysleksi selv, og har lyst til å skrive litt til deg.

Du sier han får ekstranhjelp på skolen, og det fikk jeg også, og jeg HATET det. Jeg liktet ikke at det ble fokusert på det jeg ikke kunne, at jeg ble satt sammen med folk som jeg syntes var dumme/uinteligente ( ) osv. Er du helt sikker på at han vil være der? Spørr ham... Min lillesøster (også dyslektiker) trivdes veldig godt med sin hjelp, men hun fikk til gjengjeld problemer med at hun gikk glipp av masse viktig undervisning (nynorsk f.eks.) og det fikk konsekvenser for henne etterhvert.

Jeg lært å lese ved at pappa brukte utrolig mye tid på å hjelpe meg (og også søsknende mine). Vi leste og leste og leste... Det var slitsomt og krevende (sikkert også for han ), og kunne nok ha gått lettere hvis han hadde hatt noe verktøy til hvordan man lærer dyslektikere å lese. Kort fortalt går jo dyskleksi ut på at man har en "hjernefeil" som gjør at man har problemer med å flytte informasjon fra kort- til langtidshukommelsen. Mange dyslektikkere har derfor dårlig korttidshukommelse. Derfor er det viktig for en dyslektiker å lære hvordan de gjør information (hvordan ord staves f.eks.) om fra korttidshukommelse til langtids. Det er ihvertfall det jeg har hatt mest bruk for. Hvordan man gjør det, vet jeg ikke helt, men det må vel være noen på skolen du kan snakke med. Formålet er jo ikke føst og fremst å bare lese og lese for en dyslektikker, men å finne en metode til hvordan man gjør det, som passer til de "problemene" man har.

Ellers har sønnen din sikkert startet med engelsk. Husker at det ikke var noe gøy. Nå hadde jeg endelig litt styr på norsken og så kom det et nytt språk. Selv om han sliter med norsken fortsatt, tror jeg det er viktig at dere ikke gir helt opp på engelsken. Da blir det så tungt for ham lengere fremme i skoleforløpet.

Og så vil jeg bare si at det å ha dysleksi faktisk har gitt meg en hel det. Både i forhold til at folk ikke skal fortelle meg at jeg ikke kan klare noe (jeg ble f.eks. tilbudt å få fritak fra tysk og det ville jeg IHVERTFALL ikke, ogjeg klarte meg fint) og fordi jeg har lært denne metoden med langtidshukommelse, så husker jeg mye etter en gjenomlesning (stor fordel som student). Og selv om både søsknende mine og jeg er dyslektikkere, så har vi fått studiekompetanse og studert videre, så dysleksi behøver ikke å bety at man ikke kan klare seg fint. (Altså man kan jo klare seg fint uten studiekompentanse også, men dysleksi behøver ikke og forhindre dette)

Noen ting til slutt: Som Hope skriver er det viktig at han føler sukses, sørg for at han ikke bare jobber og sliter med lesingen, men også får tid til annet skolearbeide som han liker og er flink til. Snakk med han (og andre) om at dyslektikkere ikke er dumme. Når jeg forteller folk at jeg har dysleksi, så ser de sånn ut: Veldig mange tror av en eller anden grunn at det er sammenheng mellem dyskleksi og (lav) inteligens, og det er det jo IKKE. Husk på at dysleksi er arvelig. Kanskje har du eller faren hans det? Så følg med på yngre søsken...

Lykke til!

Piglet

PS Er det ikke ironisk at dysleksi er så vanskelig å stave til?

[tilli]

Jeg har også dysleksi.

Da jeg gikk på skolen fikk jeg ikke hjelp for jeg var ikke av de værste. Jeg husker at jeg slapp å lese høyt i klassen. Hatet å lese høyt for andre. Måtte jeg gjøre det husket jeg ikke hva jeg hadde lest og det var ikke flyt i lesingen. Det som hjalp meg var at jeg likte godt å lese for meg selv og det gikk veldig greit. Med en mor som er bibilotekar hadde jeg lett tilgang til spennende bøker.

Jeg kom meg gjennom skolebøken ved å lese for meg selv og pugge teksten.

Ellers husker jeg at jeg satt og pugget ord sammen med moren min og når jeg skulle skrive stil gjorde jeg det alltid sammen med henne. Jeg ble utrolig sinna når jeg ikke fikk til skrivingen. Da kunne ting gå vegg i mellom og det blokerte seg helt.

Nå i dag leser jeg høyt hvis jeg må. Det går stort sett bra og jeg husker hva jeg leser. Jeg kan også lese engelsk tekst, men å skrive på engelsk går ikke bra. Ett tredje språk valgte jeg bort. Det hadde jeg ikke klart å håndtere.

Tror nok det at jeg ikke ble tvunget til å lese høyt og at jeg likte å lese for meg selv, var det beste for meg.

Det ble ikke så mye tips til deg, men litt om hvordan jeg som dysletiker hadde det i skoleårene.

Det du kan gjøre er å ta kontakt med Dysletikkerforbundet og få tips og råd fra dem.

[Grooo]

Finnes det ikke ting på internett som kan friste ham? Det er jo bra å lese samme hva det er! La ham få så mange Donalblader han vil, og la ham surfe rundt på nettet (selvsagt greit å sjekke hva han ser på...)

[Gjest Gjest_Lars_*]

Hei!!

Jeg er dyslektiker og lærer. Det er jo en spennende kombinasjon. Om han har fåt diagnosen Dysleksi har en elev spesielle rettigheter. Jeg er selv en del av dysleksiforbundet, så ta en prat med Silje som er helt fantasisk. Husk at ca 90% av alle skolebøker opp til høgskole finnes på lydbøker. daisyformat. Info får du på www.medialt.no .

Jeg kjenner flere der foreldre eller voksne personer har fungert som leser til barnet, hvorfor ikke anskaffe seg en talesyntese. Voxit Budgie Pro, det finner du på www.activium.no . Du finner også forskjellige bokskannere som skanner bøkene og som senere leser teksten der en markør følger teksten.

Det er også muligheter å anskaffe seg en mp-3 spiller med opptaksmuligheter, da må eleven få tilatelse til å bruke den i undervisningen.

Du kan få mere hjelp gjennom min nettside www.e-skolehjelpen.com

Lars