Toåring, trass, middag, tips?

[AnonymBruker]

Førstegansmor til en toåring her. 
Nå har trassalderen satt inn for fullt og toåringen slår seg vrang over helt latterlige ting. (En leke som ikke setter seg helt riktig, nekter å skifte bleie, vil ikke legge seg osv)

Aller verst er det å få i h*n mat. Også i barnehagen kommenterer de at h*n spiser dårlig (men av og til bra også. Litt 50/50 i barnehagen)

Middag er det bare å glemme. Vil ikke ha samme hva jeg lager. Slenger bestikk og fatet og alt på gulvet og roper nei og vil heller spise en tørr brødskive uten pålegg. Prøvde å lure i barnet en brødskive men med middagen som pålegg da ble det dårlig stemning!!

 

Jeg skjønner jo at dette bare er en fase men jeg lurer på om noen har noen tips til hvordan jeg kan håndtere dette her? Raserianfallene er ikke problemet for min del, jeg liker ikke at barnet spiser så lite! Man trenger mat for å vokse. Blir feilenært av bare å spise brød uten pålegg. Ikke en gang epler eller banan som har gått ned på høykant før frister. 
Heller ikke pastaretter som "alle" barn liker. 

tips?

Anonymkode: 4cdab...89a

[AnonymBruker]

Ikke stress med det. Blir ikke feilenært av en kort periode med tørr brødskive. Vil ikke ha middag og kaster bestikk, ok, gi en skive uten å gi noe mer oppmerksomhet rundt det. Tilby gjerne en frukt eller yoghurt innimellom, spiser om h*n er sulten nok. 

Anonymkode: 45541...747

[AnonymBruker]

Med mindre det er et problem over tid må man bare bite tenna sammen og gjøre minst mulig ut av det. De merker stort sett om de blir sultne etter noen dager.

Anonymkode: 21d64...5f7

[AnonymBruker]

Hvis barnet legger på seg sånn noenlunde greit, og ikke har andre tydelige tegn på å være underernært, ville jeg hovedsaklig prøvd å ikke lage det til en maktkamp. Tenk at du kan bestemme hva du tilbyr og når, men det er alltid barnet som bestemmer hva og hvor mye det skal spise. 
 

Noen dager spiser min toåring halvparten av middagen sin på kjøkkenet mens jeg lager mat, før vi setter oss til bordet. Hun er mye mer tilbøyelig til å smake på ting hun får i hånden under matlaging enn ting som ligger på en tallerken. Hun hjelper f.eks. å sjekke om pastaen eller grønnsakene er kokt, prøvesmaker pannekakene eller agurken til salaten, etc. Hvis jeg vet at hun har spist litt før middag, stresser jeg også mindre med det under måltidet, så koser jeg meg med min egen mat og lar henne styre på, uten å fokusere så veldig på å prøve å få henne til å spise. 
Jeg hadde nok også bare latt han spise tørre brødskiver til måltidene, hvis det er det han vil ha, og heller prøvd å lokke ham til å smake på andre ting i andre, mindre stressende og matfokusert situasjoner, f.eks. sette frem en liten skål med oppskåret frukt i nærheten når han leker, si at han kan ta hvis han vil, og så ikke kommentere det noe videre, uansett om han spiser det eller ikke. 
 

Hvis han virkelig kun spiser tørre brødskiver over en lengre periode, ville jeg nok også tatt det opp med helsesøster eller lege, og kanskje vurdert noe vitamintilskudd. 

Anonymkode: bd2d0...01f

[Gjest Albbas]

Bytte om på måltidene? Gi barnet tørr skive til middagstid, og middag noen timer senere (til kvelds)? Min snart toåring er så sulten og sliten etter barnehagen at hun ikke greier å forholde seg til middagen, det blir bare bråk. 

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å lage smoothie annenhver dag, for å lure i barnet litt mer næring. Lager med spinat, grønnkål, mango, banan, yoghurt, havregryn og vann. Hun elsker det! Smaker veldig godt, og så er det grønt og sunt. Men at det er sunt vet ikke hun, hun tror det er snop 😈 Klapper alltid i hendene når jeg lager til henne.

Anonymkode: eaa0c...6ac

[AnonymBruker]

Jeg forstår det sånn at det går fint å sitte ved bordet, men at barnet nekter å spise varmmaten? I så fall, kanskje det fungerer å gi barnet en tørr skive sammen med middagen, på eget fat? Da fjernes forventningen om å spise varmmaten (selv om den er tilgjengelig) og barnet kan bli mer åpen for å smake på den. En regel mange har hatt nytte av, er at det skal litt av alt på fatet, men det gis ikke fokus på hva barnet spiser/smaker på. I kombinasjon med små kommentarer om hvor god maten er (mmm, det var god gulrot) og hovedfokus på hyggelig samvær, dempes konflikten og barnet blir mer tilbøyelig til å spise varmmat.

Det går seg til etter hvert som barnet modnes og opposisjonsbehovet som er fremtredende i 'trassalderen' dempes.

Anonymkode: 81d3c...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis barnet legger på seg sånn noenlunde greit, og ikke har andre tydelige tegn på å være underernært, ville jeg hovedsaklig prøvd å ikke lage det til en maktkamp. Tenk at du kan bestemme hva du tilbyr og når, men det er alltid barnet som bestemmer hva og hvor mye det skal spise. 
 

Noen dager spiser min toåring halvparten av middagen sin på kjøkkenet mens jeg lager mat, før vi setter oss til bordet. Hun er mye mer tilbøyelig til å smake på ting hun får i hånden under matlaging enn ting som ligger på en tallerken. Hun hjelper f.eks. å sjekke om pastaen eller grønnsakene er kokt, prøvesmaker pannekakene eller agurken til salaten, etc. Hvis jeg vet at hun har spist litt før middag, stresser jeg også mindre med det under måltidet, så koser jeg meg med min egen mat og lar henne styre på, uten å fokusere så veldig på å prøve å få henne til å spise. 
Jeg hadde nok også bare latt han spise tørre brødskiver til måltidene, hvis det er det han vil ha, og heller prøvd å lokke ham til å smake på andre ting i andre, mindre stressende og matfokusert situasjoner, f.eks. sette frem en liten skål med oppskåret frukt i nærheten når han leker, si at han kan ta hvis han vil, og så ikke kommentere det noe videre, uansett om han spiser det eller ikke. 

Anonymkode: bd2d0...01f

Dette er et veldig godt tips! Det bruker vi ofte på vår snart toåring, startet tidlig med trass, rundt 1,5 år, men vi har alltid prøvd å ikke gjøre måltidene til en kamp. 

Vi smaker på maten underveis, grønnsaker, ost, pasta, kjøtt osv. Da spiser hun kanskje nesten hele måltidet på kjøkkenet, og litt ved bordet. Når bestikk, fat og mat går i gulvet tar vi det vekk, beskjed om at det ikke er lov, men ikke noe mer enn det. Spør om barnet er ferdig å spise, er svaret ja så får hun gå fra bordet etter et par minutter. Er svaret nei får hun sitte med en bok frem til hun viser interesse for å spise igjen. Sikkert ikke helt pedagogisk riktig, men det virker her. Hun er veldig viljesterk og  vi tar ikke alle kampene på en gang for husfreden og utviklingen sin del.

Hvis hun begynner å åpne skap/fryser osv kort tid etter middag får hun tilbud om brødskive. Er svaret nei så venter vi til kvelds. Innimellom så blir det mye mat på for kort tid, barna trenger også å kjenne på at de blir sultne, og når de spiser så går den følelsen vekk.

Det ble mye tekst, men som den siterte teksten sier, du kan tilby maten, bestemme når og hva, men barnet bestemmer selv hvor mye. Så lenge det er en fase og man ikke sliter med underernæring tar ikke barn skade av å spise mindre i perioder.

Anonymkode: 92a4f...a60

[AnonymBruker]

La middagen være det den er, ikke gi noe annet. Hvis barnet vil spise, flott, vil det ikke, samme det. La barnet styre selv, ikke haus opp stemningen, ikke styre masse. Da blir det verre på sikt.

Anonymkode: 8f427...329