Når du må bli adskilt fra baby rett etter fødsel

[AnonymBruker]

Det ble dessverre funnet et lite avvik på min kjære baby nå nylig, bare noen uker før fødsel og han må opereres rett etter han er født. Så er prognosene gode og etter legens vurdering noe som vil gå bra.

Men det er prosessen som jeg skal gjennom som tærer livsskiten ut av meg allerede. Ønsker å høre fra andre som har opplevd noe lignende.  Jeg forstår egentlig ikke helt hvordan jeg skal klare å se dem bare bære babyen bort, umiddelbart etter han er født og være atskilt fra han fysisk i flere dager. Kan selvsagt se han gjennom glassvegg og sånt noe, men det er jo ganske belastende i tillegg til at baby må opereres.Kjenner jeg gruer meg mer og mer. Man føler den lille kroppen er så skjør, og selv med kirurgers lovord om at dette skal gå bra, ligger det alltid en sånn gnagende tvil der som spiser deg opp.

Noen som ha gått gjennom noe lignende? Hvordan taklet dere det? Trenger rett og slett noen gode ord. 

 

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

Altså hæ, helt adskilt? Glassvegg? Flere dager?

Hvorfor det? Barnet har rett på å ha en omsorgsperson hos seg. Har aldri hørt om noe sånt.

Anonymkode: 483c0...46d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Altså hæ, helt adskilt? Glassvegg? Flere dager?

Hvorfor det? Barnet har rett på å ha en omsorgsperson hos seg. Har aldri hørt om noe sånt.

Anonymkode: 483c0...46d

Har du i det hele tatt lest innlegget? 

Anonymkode: 69a38...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Altså hæ, helt adskilt? Glassvegg? Flere dager?

Hvorfor det? Barnet har rett på å ha en omsorgsperson hos seg. Har aldri hørt om noe sånt.

Anonymkode: 483c0...46d

De ligger jo på sånne rom, med pustehjelp og alle slags tilkoblinger. Så fysisk kontakt blir umulig, du får bare titte på barnet. Sannsynligvis gjennom en glassvegg ja? Er det ikke slik? 

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du i det hele tatt lest innlegget? 

Anonymkode: 69a38...d30

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De ligger jo på sånne rom, med pustehjelp og alle slags tilkoblinger. Så fysisk kontakt blir umulig, du får bare titte på barnet. Sannsynligvis gjennom en glassvegg ja? Er det ikke slik? 

Anonymkode: b2cfc...ba0

Ja, har lest innlegget. Men foreldrene får så klart være/sitte med barnet, litt avhengig av fasilitetene der barnet er innlagt. Selv de ekstrempremature med tuber og ledninger overalt får ha familien hos seg, og det oppfordres til så mye kontakt som mulig. Høres ut som at du trenger en samtale med noen fra barn intensiv og/eller barnekirurgisk avdeling. Hvor skal barnet opereres?

Anonymkode: 483c0...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Ja, har lest innlegget. Men foreldrene får så klart være/sitte med barnet, litt avhengig av fasilitetene der barnet er innlagt. Selv de ekstrempremature med tuber og ledninger overalt får ha familien hos seg, og det oppfordres til så mye kontakt som mulig. Høres ut som at du trenger en samtale med noen fra barn intensiv og/eller barnekirurgisk avdeling. Hvor skal barnet opereres?

Anonymkode: 483c0...46d

Rikshospitalet.

Prosessen er så vidt i gang, med planlegging. Babyen blir tatt med keisersnitt, så er det rett på operasjon. Spurte hvordan det var med kontakt og sånn, mulig jeg misforsto, men hørtes ut som det i startfasen var å stå på utsiden av en glassvegg og titte inn i et rom på baby. Mulig jeg misforsto totalt da. 

Anonymkode: b2cfc...ba0

[Sirinna]

Litt det samme her, bare mindre dramatisk. Pga forutsette komplikasjoner skal gutten min tas rett etter fødsel og tas til nyfødtintensiv mens jeg som mor ikke får forlate føde/barsel. Først et par dAger senere skal jeg få treffe sønnen min. Far for dog være der sammen med ham som ledsager. 
 

Gjør vondt å tenke på ja. 
 

Men barnet ditt har altså krav på å ha en ledsager der. Skjønner det er vondt at det ikke blir deg. 

[AnonymBruker]

Barnet mitt lå på intensiven første uka. Kunne vere der og se på han og stryke på han men ikke holde han.  Det var veldig vondt men vi kom oss igjennom det og alt gikk bra. 

Anonymkode: 71a52...714

[AnonymBruker]

Mitt barn måtte plutselig ut. Jeg var på kontroll og man fant ut at barnet holdt på å dø i magen, så på 24 minutter var barnet ute ned keisersnitt og deretter rett på nyfødtintensiv. Det var et gigantisk sjokk.
I starten lå barnet på respirator og da kunne jeg holde i hånda og stryke på henne. Etter et døgn ble hun tatt over på cpap (en annen form for pustehjelp) og da fikk jeg ha henne på brystet. Vi visste ikke da om hun var veldig skadet etter å ha vært så dårlig inne i magen. Samtidig som følelser og situasjonen føltes kaotisk ble vi så godt ivaretatt av de nydelige folkene som jobbet der. Leger, sykepleiere, vaskepersonalet ja absolutt alle - jeg begynner nesten å gråte bare av å tenke på det.

Det var veldig sårt og rart å gå i fra henne på ettermiddagen. Samtidig visste jeg at hun var i de beste hender.

Etter 10 dager fikk vi reise hjem. Heldigvis klarte de å fiske henne ut akkurat tidsnok. Hun er i dag 3,5 år og frisk som en fisk. Mitt mirakel❤️
Mitt beste råd er å ta i mot hjelp og støtte fra de som jobber der. Vær raus med hverandre (du og barnets far), når det blir heftig - ta en pustetur ute, husk å spise. All mulig hell og lykke med fødsel og det som skal skje etterpå. Måtte hjemreisen komme fortere enn dere tror. Stor klem til deg❤️

Anonymkode: b36f5...bca

[AnonymBruker]

Jeg ble innlagt på intensivavdeling rett etter fødsel og ble derfor adskilt fra far og barn (som var på barsel) i halvannet døgn. De fikk riktignok komme innom, men bare veldig korte besøk og jeg var for syk til å holde barnet noe særlig. 

Nå er jo ikke min situasjon helt lik din, men likevel er det kanskje noe likt der. Jeg visste heldigvis ikke at dette kom til å skje og var helt uforberedt. Så jeg slapp å grue meg til det. 

Var litt bekymret for dette med tilknytning og melkeproduksjon osv. men det gikk faktisk veldig bra til slutt, og ikke noen problemer med tilknytning eller lignende. Hadde det etter hvert like fint som alle andre nybakte mødre. 

Lykke til. ❤️

Anonymkode: 7b201...00f

[AnonymBruker]

Sirinna skrev (1 time siden):

Litt det samme her, bare mindre dramatisk. Pga forutsette komplikasjoner skal gutten min tas rett etter fødsel og tas til nyfødtintensiv mens jeg som mor ikke får forlate føde/barsel. Først et par dAger senere skal jeg få treffe sønnen min. Far for dog være der sammen med ham som ledsager. 
 

Gjør vondt å tenke på ja. 
 

Men barnet ditt har altså krav på å ha en ledsager der. Skjønner det er vondt at det ikke blir deg. 

Ja jeg synes det er forferdelig belastende. Men jeg ser jo at mange er i samme situasjon, så jeg har vel ingen rett til å klage. 

Håper det går bra for dere.

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble innlagt på intensivavdeling rett etter fødsel og ble derfor adskilt fra far og barn (som var på barsel) i halvannet døgn. De fikk riktignok komme innom, men bare veldig korte besøk og jeg var for syk til å holde barnet noe særlig. 

Nå er jo ikke min situasjon helt lik din, men likevel er det kanskje noe likt der. Jeg visste heldigvis ikke at dette kom til å skje og var helt uforberedt. Så jeg slapp å grue meg til det. 

Var litt bekymret for dette med tilknytning og melkeproduksjon osv. men det gikk faktisk veldig bra til slutt, og ikke noen problemer med tilknytning eller lignende. Hadde det etter hvert like fint som alle andre nybakte mødre. 

Lykke til. ❤️

Anonymkode: 7b201...00f

Nei ingen situasjon er lik, men følelsene kan være det samme. Og du setter jo ord på mye av det jeg føler på, dette med tilknytning, og det å ikke få oppleve det man hadde sett for seg.

Du skal være heldig du slapp og grue deg i det minste, jeg tror også jeg hadde taklet dette bedre hvis det kom uventet på meg og jeg bare måtte stå i det. Tærer på psyken å vente en måned før jeg skal gjennom dette.

Tusen takk for svar og godt å høre at det gikk bra for dere.

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

Lå og koste meg høy på morfin etter keisersnitt, og merket ikke spesielt til noe savn da. Overdriv smertene og kos deg på morfinrus. 

Anonymkode: a2f1f...df6

[Gjest Chroma]

Det er nok ikke slik at du må se barnet gjennom en glassvegg. Du får sitte ved siden av kuvøsen eller sengen barnet ligger i, og kan feks holde i en hånd eller stryke forsiktig. Barnet har krav på å ha en forelder der. 
 

Du kan ta kontakt med de på avdelingen og ta en prat med de, kanskje de kan berolige deg litt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mitt barn måtte plutselig ut. Jeg var på kontroll og man fant ut at barnet holdt på å dø i magen, så på 24 minutter var barnet ute ned keisersnitt og deretter rett på nyfødtintensiv. Det var et gigantisk sjokk.
I starten lå barnet på respirator og da kunne jeg holde i hånda og stryke på henne. Etter et døgn ble hun tatt over på cpap (en annen form for pustehjelp) og da fikk jeg ha henne på brystet. Vi visste ikke da om hun var veldig skadet etter å ha vært så dårlig inne i magen. Samtidig som følelser og situasjonen føltes kaotisk ble vi så godt ivaretatt av de nydelige folkene som jobbet der. Leger, sykepleiere, vaskepersonalet ja absolutt alle - jeg begynner nesten å gråte bare av å tenke på det.

Det var veldig sårt og rart å gå i fra henne på ettermiddagen. Samtidig visste jeg at hun var i de beste hender.

Etter 10 dager fikk vi reise hjem. Heldigvis klarte de å fiske henne ut akkurat tidsnok. Hun er i dag 3,5 år og frisk som en fisk. Mitt mirakel❤️
Mitt beste råd er å ta i mot hjelp og støtte fra de som jobber der. Vær raus med hverandre (du og barnets far), når det blir heftig - ta en pustetur ute, husk å spise. All mulig hell og lykke med fødsel og det som skal skje etterpå. Måtte hjemreisen komme fortere enn dere tror. Stor klem til deg❤️

Anonymkode: b36f5...bca

Fy fader, det er ingen spøk å gå gjennom en graviditet. Det har jeg virkelig erfart. Vi stiller oss disponible for å oppleve de mest traumatiske ting, og mange av oss skal gjennom det verste av det verste. Jeg har jo enda ikke opplevd tragedien å miste et barn, men jeg kjenner jo på de følelsene. Han skal opereres, og det er en forferdelig belastning å ha han inni magen min nå og kjenne de livlige sparkene, og vite at han er så trygg der. Men med en gang han komme til verden skal ha rett til operasjonsbordet.

Det fortvilelsen det gir meg er ekstrem. Nå har jeg enda håpet, men jeg føler så inderlig med alle som har mistet et barn rett etter det ble født. Jeg har aldri klart å forstå den smerten, før nå. 

Jeg har allerede opplevd at de ansatte på sykehuset er helt fantastiske. De gir meg ekstremt mye håp, og er så positive. Jeg har fått de aller beste indikasjoner på at dette skal gå veien, men den der "hva om ikke"-tanken melder seg hele tiden. Det er vel umulig å unngå.

Tusen takk for svar.  Jeg er utrolig glad for at det gikk bra for dere, alt i alt må jeg si at dagens helsepersonell er utrolige. De fanger opp mange avvik og redder mange barn som hadde dødd uten den hjelpen. De er engler.

Klem

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lå og koste meg høy på morfin etter keisersnitt, og merket ikke spesielt til noe savn da. Overdriv smertene og kos deg på morfinrus. 

Anonymkode: a2f1f...df6

Ble ditt barn også kjørt på operasjonsbordet eller?

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

Har opplevd dette med min ekstrempremature. Stor smerte å være adskilt, men fikk se baby etter noen timer når han var stabilisert. Fikk ha han på brystet neste dag, med slanger og tuber. Beste følelsen i mitt liv💜

Anonymkode: 22e40...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnet mitt lå på intensiven første uka. Kunne vere der og se på han og stryke på han men ikke holde han.  Det var veldig vondt men vi kom oss igjennom det og alt gikk bra. 

Anonymkode: 71a52...714

Det går jo bra for de aller fleste. En røff start på livet kan jo mange babyer få, men jeg tror belastningen blir ekstra stor når jeg vet at jeg må gjennom alt dette flere uker før det skal skje.

Så fint dere kom dere gjennom det, og kan se fremover. Man blir jo ekstra takknemlig da.

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har opplevd dette med min ekstrempremature. Stor smerte å være adskilt, men fikk se baby etter noen timer når han var stabilisert. Fikk ha han på brystet neste dag, med slanger og tuber. Beste følelsen i mitt liv💜

Anonymkode: 22e40...d3d

Ja jeg kjenner suget allerede, er vel en 5 uker til han skal ut. Han ligger jo her i magen min, og sparker og vimser, men jeg har en intens lengsel etter å se han nå, og holde han. Helt vanvittige følelser.

Håpe det gikk bra med din lille.

Anonymkode: b2cfc...ba0

[AnonymBruker]

 

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

De ligger jo på sånne rom, med pustehjelp og alle slags tilkoblinger. Så fysisk kontakt blir umulig, du får bare titte på barnet. Sannsynligvis gjennom en glassvegg ja? Er det ikke slik? 

Anonymkode: b2cfc...ba0

Jeg tror du må høre med sykehuset. Min lille lå med pustehjelp, men jeg fikk gjøre alt annet enn å amme han. 

Anonymkode: a0b15...421