Å gå fra noen som elsker deg

[AnonymBruker]

Sammen i 15, gift i 10, et barn i begynnelsen av tenårene. Jeg tror egentlig jeg mistet troen på oss for lenge siden. Vi har hatt våre problemer og prøvd å rydde opp i dem (inkludert familievernkontor), men det har aldri blitt permanente endringer.

Nå står vi midt i en sånn rydding igjen og jeg merker at jeg ikke har mer motivasjon til overs. Mine rasjonelle tanker er at forholdet fortjener en sjanse til, men samtidig merker jeg at jeg ikke har den innsatsviljen som behøves lengre. Den har nok gradvis vært brukt opp i tidligere forsøk uten noe påfyll.

Men det gjør så vondt å skulle formidle dette til partneren min, som elsker meg og vil tilbringe resten av livet med meg (ja, vi har snakket om dette). For jeg føler ikke på de tingene lenger. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg gjorde det, selv om jeg vet jeg gjorde det på et tidspunkt. Og det gjør at jeg føler meg helt forferdelig.

Det er ingen spørsmål her. Jeg måtte bare lufte hodet mens jeg prøver å samle mot til den neste alvorspraten... Tanker og tips mottas likevel med takk.

Anonymkode: be922...ad3

[AnonymBruker]

Hva består problemene av egentlig da? Du kan komme til å angre hvis det bare er små filleting og han er en bra mann ellers. Tenner du på ham? Lykke til uansett. 

Anonymkode: d7ec5...d0e

[AnonymBruker]

Men vil han at du skal være der av dårlig samvittighet da? Innerst inne vil vel han ikke at du er der av medynk? 

Vil tro at tenåringen plukker opp at det ikke er helt bra hjemme også?

Anonymkode: 19cc3...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva består problemene av egentlig da? Du kan komme til å angre hvis det bare er små filleting og han er en bra mann ellers. Tenner du på ham? Lykke til uansett. 

Anonymkode: d7ec5...d0e

Problemene er vel at jeg ikke føler at vi er kjærester lenger. Vi snakker forbi hverandre og småkrangler, men samarbeider greit om det praktiske. Men det er liksom ingenting som sier "livspartner" her - vi er ikke engang gode venner, bare "samboere". Vi kan ha ok sex, selv om den er veldig rutinepreget og skjer alt for sjeldent. Jeg hadde ingen problemer med sex uten følelser når jeg var singel heller.

Anonymkode: be922...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men vil han at du skal være der av dårlig samvittighet da? Innerst inne vil vel han ikke at du er der av medynk? 

Vil tro at tenåringen plukker opp at det ikke er helt bra hjemme også?

Anonymkode: 19cc3...d97

Du har nok helt rett, og det er nok det jeg bør fokusere på nå - at ingen vil ha en partner av barmhjertighet. Vi fortjener begge noen som elsker oss. Tenåringen har nok plukket opp at det er svingninger i stemninga hjemme.

Anonymkode: be922...ad3

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke engang er venner ser jeg ikke vitsen... Spesielt ikke når den dårlige stemningen går utover ungdommen. Vær oppmerksom på at ungdommen etterhvert sikkert vil bo vesentlig mer det ene stedet.

Anonymkode: e4df2...382

[AnonymBruker]

Har vært der og har gjort det. Prøvde i det lengste (flere år) men måtte bare innse sannheten. Det var ikke riktig for verken han eller meg å ha det slik lenger. Gikk med konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke følte det samme. Å si at jeg ville skilles var utrolig tøft, jeg visste hvor høyt han elsket meg og ønsket virkelig ikke å såre han, jeg var jo glad i han men ikke på riktig måte, det hadde jeg ikke vært på lenge. Situasjonen var blitt slik at om vi hadde fortsatt hadde det endt stygt, så det var bedre å si det mens vi fremdeles kunne være ordentlige mot hverandre. Vi har det begge mye bedre nå i dag og fungerer som venner. Det var uten tvil riktig valg, selv om jeg savner familieenheten vi utgjorde, så savner jeg ikke den følelsesmessige situasjonen vi var i. 

Anonymkode: ba227...ff0

[AnonymBruker]

Takk for at du delte.

Jeg skrev forøvrig hovedinnlegget 100% kjønnsnøytralt med vilje, og det ga interessante resultater. Jeg er en mann gift med en kvinne.

Anonymkode: be922...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for at du delte.

Jeg skrev forøvrig hovedinnlegget 100% kjønnsnøytralt med vilje, og det ga interessante resultater. Jeg er en mann gift med en kvinne.

Anonymkode: be922...ad3

Situasjonen er jo lik uansett. Ønsker deg lykke til

Anonymkode: ba227...ff0

[AnonymBruker]

Ja, den delen om kjønnet var generelt, ikke ment til deg. Du var vel eneste som ikke brukte «han» om kona mi.

Nå er det gjort. Jeg sa jeg ikke vil mer, og at vi må separeres. Nå må det synke litt inn, men jeg regner med vi blir enige om prosessen i løpet av helga. Dette er skummelt, men nødvendig. Jeg kjenner meg allerede lettet.

 

Anonymkode: be922...ad3