Smarte barn fra ressurssterke hjem

[AnonymBruker]

Er det noen her som kommer fra et "møblert hjem" med utdannede og dannede foreldre? Hva er det man får med seg som gjør at man klarer seg bedre på skole og i livet ellers? Jeg kommer fra et rus-og psykisk uhelse oppvekst. Jeg merker at jeg henger etter på mange områder. Fikk på et vis utdanning og grei nok jobb, men ingenting imponerende. Ikke at det er viktig å imponere andre enn seg selv, men jeg håper å gi en bedre start på livet til sønnen min slik at han slipper å føle på mindreverd eller at han kommer til kort.

 

Dere med god oppdragelse, eller lærere eller barnevernsansatte: hva gjør foreldre i velfungerende hjem,  bortsett fra at de er rike, liksom?

Anonymkode: 09e8d...d5b

[AnonymBruker]

Gener. 

Og interessefelt/hva det snakkes om i hverdagen.

Anonymkode: a7afd...3da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Gener. 

Og interessefelt/hva det snakkes om i hverdagen.

Anonymkode: a7afd...3da

Ok, jeg tror faktisk jeg har gode gener. Var ihvertfall langt mer skoleflink enn en med min bakgrunn normalt sett er. 

Vi har ikke noe særlig tv-tid. Jeg og pappa'n er samfunnsengasjerte og leser mye bøker og aviser. 

Anonymkode: 09e8d...d5b

[AnonymBruker]

De er trygge og tilstede. Barn skal ha det fint og trygt, så kommer mye av seg selv. Man kan høre så mye klassisk musikk man bare vil, og lese for dem til ørene blør, men uten trygghet og ro til å utvikle er normal hjerne er dette verdiløst. 

Som Astrid Lindgren sa det: Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer folkevettet av seg selv. 

Anonymkode: d98c0...3f2

[AnonymBruker]

Vi hadde huset fullt av bøker og kunst, mine foreldre spilte instrumenter og sang for oss, de leste høyt for oss i mange år, vi dro på konserter og teater, på kunstutstillinger, ut i naturen, vi plukket bær, laget saft og syltetøy, feiret mange høytider gjennom året, mine foreldre skapte rammer og ritualer rundt hverdag og fest. 

Maten var hjemmelaget og vi tente alltid stearinlys og pratet om alt mellom himmel og jord når vi spiste. Vi diskuterte alt fra musikk til religion og filosofi.

Det handlet om å gi oss et rikt indre liv, et meningsfylt liv. TV, data og grandiosa skaper Ingen rike minner. Det er de gode menneskemøtene, samtalene og alt vi gjør sammen som gir mening. Prøv å gjøre de små øyeblikkene vakre og meningsfulle, da blir livet fylt av vakre minner og det er dette som gir et godt liv når vi skuer tilbake.

Anonymkode: 0a055...834

[AnonymBruker]

Intelligens. Både jeg og mannen er godt over middels intelligente, det arver jo barna. Da har man det jo enklere på skolen. Vi har begge mastergrad og million lønn. Har forventninger om at barna gjør det bra, følger opp og tolererer ikke unnasluntring. Har hatt noen kamper her, men heller det.  Snakker en del om hvor viktig det er for livet at man gjør det bra på skolen. Når den tid kommer skal de få velge selv, men ville sagt noe om de valgte musikk eller noe i den duren. Eldste på 14 har nå fått sin første jobb som avisbud. Viktig at de får litt arbeidsmoral tidlig. 

Anonymkode: 78666...95c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de barna har kanskje mindre press å få det til på en måte... Har flere valgmuligheter og mer hjelp. I tillegg at det er mindre stress hjemme. 

Vi er nok ikke veldig høyt opp der men begge har høyere utdanning. Mannen jobber og tjener over middels, jeg studerer fortsatt. Sannsynligvis ender med minst middels betalt jobb. Vi eier et stort men gammelt hus. Har en buffer og enn viss fleksibilitet i økonomi. Sparer litt alerede til barnet. Barnet har ganske lange dager i barnehagen men samtidig ganske avslappet hverdag hjemme. Vi drikker ikke, røyker ikke, fester ikke. Fridager brukes sammen og er mye i naturen. Før korona gikk toåring allerede på svømming. I vinter begynte å gå på barneski. Er ikke så mye krangling og den som er er om ganske trivielle problemer. Barnet er forsikret så er mulighet for noe fra forsiktig hvis noe skjer. Vi bor oss ikke ihjel så etterhvert kan nok hjelpe økonomisk. Så lenge vi holder sammen og skal begge jobbe, skal ikke barna våres ha behov til å jobbe ved siden av skole/studier. Bare hvis de har lyst på selv eller det er relevant. Skal få velge utdanning helt selv. 

Og vi er ikke rike engang... Bare er sammen og har det trygt og rolig. Bare tenk på de som kan tilby enda mer... 

Anonymkode: 335e1...4f8

[AnonymBruker]

Barna trenger forutsigbarhet, bli sett, hørt og elsket. De trenger at noen er der for de. Rus og Psykisk uhelse skaper lite forutsigbarhet og forvirrede barn. 

Anonymkode: 5042a...607

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi hadde huset fullt av bøker og kunst, mine foreldre spilte instrumenter og sang for oss, de leste høyt for oss i mange år, vi dro på konserter og teater, på kunstutstillinger, ut i naturen, vi plukket bær, laget saft og syltetøy, feiret mange høytider gjennom året, mine foreldre skapte rammer og ritualer rundt hverdag og fest. 

Maten var hjemmelaget og vi tente alltid stearinlys og pratet om alt mellom himmel og jord når vi spiste. Vi diskuterte alt fra musikk til religion og filosofi.

Det handlet om å gi oss et rikt indre liv, et meningsfylt liv. TV, data og grandiosa skaper Ingen rike minner. Det er de gode menneskemøtene, samtalene og alt vi gjør sammen som gir mening. Prøv å gjøre de små øyeblikkene vakre og meningsfulle, da blir livet fylt av vakre minner og det er dette som gir et godt liv når vi skuer tilbake.

Anonymkode: 0a055...834

Men trenger man å bli gitt et rikt indre liv? Jeg er svært kunst-og musikkinteressert, nokså belest og tidligere samfunnsengasjert (for overarbeidet og sliten nå). Har aldri lært det av noen. Det var mine interesser, naturlig. 

Kjempefint svar! Det her er sånt type hjem jeg ønsker. 

Anonymkode: 09e8d...d5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi hadde huset fullt av bøker og kunst, mine foreldre spilte instrumenter og sang for oss, de leste høyt for oss i mange år, vi dro på konserter og teater, på kunstutstillinger, ut i naturen, vi plukket bær, laget saft og syltetøy, feiret mange høytider gjennom året, mine foreldre skapte rammer og ritualer rundt hverdag og fest. 

Maten var hjemmelaget og vi tente alltid stearinlys og pratet om alt mellom himmel og jord når vi spiste. Vi diskuterte alt fra musikk til religion og filosofi.

Det handlet om å gi oss et rikt indre liv, et meningsfylt liv. TV, data og grandiosa skaper Ingen rike minner. Det er de gode menneskemøtene, samtalene og alt vi gjør sammen som gir mening. Prøv å gjøre de små øyeblikkene vakre og meningsfulle, da blir livet fylt av vakre minner og det er dette som gir et godt liv når vi skuer tilbake.

Anonymkode: 0a055...834

Tror du må være søsteren min😉 Men, ihvertfall; samme som over her nesten alt. Ble fulgt opp i idretten jeg drev. Mange fine minner. Veldig tilstedeværende foreldre som ønsket å være sammen med oss.

Sterke, fine bånd i dag.

Anonymkode: 50619...cb8

[AnonymBruker]

Dette tror jeg er veldig sammensatt. Jeg tror det handler om å gi barn verktøy til å takle utfordringer i livet. 
Mitt barndomshjem hadde sine issues, bla var det ikke mye penger. Men vi ble oppfordret til å jobbe med skole og utdanning. Vi fikk musikkundervisning, og ble tatt med ut på tur i skog og mark. Det var ordentlig litteratur, musikk i huset. Vi ble også inkludert i de voksnes samtaler. Ikke alt som var like barnevennlig, men tror vi lærte veldig mye. 
Motsatt hadde noen av mine søskenbarn en helt annen oppvekst. Her var det virkelig dårlig mat (ikke ei grønnsak å sjå) og hvis de leste var det i høyden Morgan Kane og Se og hør. Musikk, friluftsliv og tom idrett var totalt fremmed. 
Resultatet er at jeg og mitt søsken har verktøy for å takle når livet blir tøft. Jeg foretrekker musikk, kunst og kultur. Mens broren min tar seg en tur på fjellet fex. 
Søskenbarna har ikke det reportoaret. Da blir det trøstespising, og for den enes vedkommende rus. 
 

I de familiene som virkelig sliter er gjerne vanlige rutiner som renhold, måltid osv dårlige el fraværende. Da vokser man opp med huller i grunnleggende livskompetanse, noe som er et stort handikap ute blant andre folk. 

Anonymkode: 4f0fb...e54

[draug 75]

Selvtillit.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det noen her som kommer fra et "møblert hjem" med utdannede og dannede foreldre? Hva er det man får med seg som gjør at man klarer seg bedre på skole og i livet ellers? Jeg kommer fra et rus-og psykisk uhelse oppvekst. Jeg merker at jeg henger etter på mange områder. Fikk på et vis utdanning og grei nok jobb, men ingenting imponerende. Ikke at det er viktig å imponere andre enn seg selv, men jeg håper å gi en bedre start på livet til sønnen min slik at han slipper å føle på mindreverd eller at han kommer til kort.

 

Dere med god oppdragelse, eller lærere eller barnevernsansatte: hva gjør foreldre i velfungerende hjem,  bortsett fra at de er rike, liksom?

Anonymkode: 09e8d...d5b

Vi er ikke kjempe ressurssterke men svarer likevel Fordi vi har veldig smarte barn🙂 vi har gode gener både jeg og mannen min.  barna våres er utrolig smarte og vi har fått masse kommentarer på det av andre. 

Vi gir våre barn masse kjærlighet og omsorg og oppmerksomhet. gir de trygghet setter ett stort fokus på at de skal behandle andre slik se selv ønsker og bli behandlet av andre. Og at materiale og penger ikke er like viktig som kjærlighet og medfølelse og respekt for andre. Tar de ofte med ut I natureren og tar de med ut på reiser lar de se verden.

Anonymkode: 3ed7a...fef

[AnonymBruker]

Foreldre som er emosjonelt tilgjengelige, og som støtter barnet, men samtidig kan være strenge og sette krav, er foreldre som får barn som klarer seg selv. Og en viss kulturell kapital på den måten at man snakker om samfunnsaktuelle tema, leser barnebøker, og ikke spiser middag foran TV-en annet enn en sjelden gang. Og følger opp barnet på skolen, og snakker positivt om skolearbeid og lærere. Snakker positivt om andre mennesker. 
 

Som lærer har jeg sett forskjell på foreldrene. Det er alltid de samme barna som forteller at de har sittet inne og gamet hele helgen, mens de andre barna har vært ute i naturen eller deltatt i andre aktiviteter i (museum, bondegård etc.) Ofte kommer barna som aldri opplever noe fra ressurssvake familier, men langt fra alle. Noen foreldre er flinke til å bruke de ressursene de har tilgjengelige, aleneforeldre med dårlig råd som bruker naturen for eksempel. Så utdanning har ikke så mye å si, men heller «danning».

Anonymkode: f3df2...48b

[AnonymBruker]

Med mor som rektor og far som sjef for et produkt innenfor et firma (kunne gått ha klatret høyere, men liker vennegruppen sin og jobb oppgavene) kvalifiserer jeg meg vel her. 

Jeg tror det handler mye om at barn hermer etter sine foreldre. Deres holdninger, meninger, tanker og reaksjoner. Ressurssterke og oppegående mennesker tar godt huk om barna sine - eller iallefall med meg - om de gjør noe galt. Respekt gjennom ærefrykt, på en måte. 

Da gjør man lekser, lærer seg det, legger vekk mobilen og rydder opp etter seg rimelig kjapt. I tillegg så gjør jo foreldrene dette på autopilot, så man observerer og lærer inn uten egentlig å merke det. 

På skolen har jeg alltid vært foran alle sammen, og som en lærer sa, "hun setter standaren for 6ere". Nå har vel dette gått fra objektivt til skryteinnlegg 😄, oops! 

Utdannet advokat nå, privat sektor. Som tenåring var jeg veldig "på" og lese nyheter hver dag, deltok politisk... Sånne utypiske ting jeg fikk av å ha intelligente foreldre. Takk mamma og pappa!

Anonymkode: 72b3e...89f

[AnonymBruker]

Tenker det har mest med stimulering å gjøre. I tillegg tror jeg skolen blir mer framsnakket av foreldre som har hatt ett godt forhold til skole, noe som gjør at ungene blir mer positive.

Anonymkode: ebd90...40f

[AnonymBruker]

Lesing på sengen hver kveld siden vi var veldig unge, det etablerte en enorm interesse i kunnskap, og litteraturen. Alltid støtte og tilrettelegging rundt lekser og læring. Fikk velge eget pennal, skrivebøker, tusjer, det var aldri begrensninger på slikt. Og det ble investert i gode kontorplasser på soverommene. Vi ble alltid hørt i lekser, og det ble oppmuntret til å diskutere ting i undervisningen vi ikke forstod. I det hele tatt var det en veldig positivitet rundt det å lære. Husker jeg stod og trippet i gangen for å fortelle mamma/pappa hvordan det hadde gått på skolen, eller hvilke karakterer jeg hadde fått, når jeg hørte bilen i oppkjørselen. 

Økonomisk støtte, og frihet, så lenge vi gikk på skole. Men forventning om at vi jobbet i ferier. Pengene vi tjente på dette gikk til boligsparing fra ung alder. 

Aktiviteter i helgene. Skiturer. Bollebaking. Bål og pinnebrød. Aktivitetsparker. Badeland. Eller lage seljefløyte, spikke pinner, bygge trehus.

Aldri noe kultur og kunst hjemme hos oss, eller musikk, kan trygt si vi var en familie som tenderte mer mot matematiske, praktiske og akademiske egenskaper, hele gjengen 😅

Og vi storkoste oss med felles TV og takeaway pizza fredag kveld. Hele gjengen på teppet foran TVen. Man har jobbet hardt gjennom uka, da skal man slappe av og kose seg. Og jada, mamma og pappa delte en flaske vin. 

Har heller aldri fått husarrest, eller straff. Kun en god og lang prat om hvordan de følte det var at jeg tok slike valg. Og neste gang var det samvittigheten som gjorde at jeg tok riktig valg, ikke trussel om straff. 

Anonymkode: bc1fa...2bd

[AnonymBruker]

jeg er ikke i disse kategoriene. jeg er mye mer kognitiv svak enn andre på min alder, jeg skjønner ikke ting, har treg oppfattelse. klarer nesten heller ikke å jobbe.

mamma har hele livet vært uføretrygd.

Anonymkode: e02b7...054

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å se barnet sitt, akseptere følelsene det har, og veilede det slik at det etter hvert lærer seg følelsesregulering selv. I tillegg trygghet, stabilitet, ikke for mange flyttinger eller ustabile relasjoner. Det gjør det senere i stand til å manøvrere i en kaotisk verden og tåle motstand, feks utholde tunge studier eller stress på arbeidsplassen, senere i livet. Rett og slett frihet fra psykisk uhelse. 

Når det gjelder alt det andre som folk nevner her, så avhenger jo mye stimuli av hva foreldrene liker selv, noen er teknisk anlagt og drar på vitensenteret, noen spiller sjakk, noen leser bøker. Det ene er ikke noe bedre enn det andre. 

Men penger går i arv og det er klart at det skal godt gjøres at rike foreldre ikke sørge for at barna blir relativt rike de og, ved å feks være i stand til å hjelpe de inn på boligmarkedet tidlig. 

Anonymkode: 68707...774

[AnonymBruker]

Det handler vel først og fremst om arvelig IQ og om å bli utfordret intellektuelt, lære å stå på og jobbe selv om man allerede er god eller selv om det butter (lekser, fritidsaktiviteter - rett og slett stayerevne). Og så har barn med høyt utdannede foreldre gjerne trygge rammer i barndommen som gir overskudd til disse tingene hos både foreldre og barn.

Jeg vokste selv opp i et trygt og godt miljø, der det var snakk om HVA man skulle studere, ikke OM man skulle studere. 5-6 stykker av en klasse på 19 har nå doktorgrad (vi er i slutten av 30-åra) og de fleste andre master. Alle studerte, det var bare det man gjorde. Vi bodde ikke langt unna storbyen, så å studere var ikke noe større tiltak - man ble jo boende i nærheten av familie og venner. Selv de som hadde kraftig dysleksi har fått tatt seg utdannelse, riktig nok ikke akademisk, men de er veldig dyktige på deres felt.

Satser på det samme for mine barn. Vi bor i villaområde i Oslo og omtrent alle foreldre til barnas venner er høyt utdannede og forventer nok at barna også blir det. Som høyt utdannet vet man kanskje også litt mer om hvilke studier som er smart å ta for å bygge en trygg tilværelse, og kan dytte barna litt i riktig retning. Når jeg gjør mattelekser med barna skjønner jeg jo lett hva de jobber med og stiller tilleggsspørsmål og inkluderer det i hverdagen helt på autopilot. Hjelp til selvhjelp og forståelse for hvorfor man lærer akkurat det og hva det kan brukes til håper jeg gir læreglede og inspirasjon som kan vare livet ut, samtidig som barna opplever mestring og er på forkant faglig fra starten.

Anonymkode: 43f23...f41