Hvordan trygge et sart barnehagebarn?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg håper på noen gode innspill her.

Jeg har tre barn, og en pågående utfordring med yngste. Hun fylte 2 år i januar og går på småbarnsavdeling i barnehagen, det har hun gjort i snart 1 år. Men fremdeles virker det som at hun ikke trives spesielt godt...

Vi får tilbakemeldinger fra de ansatte om at hun noen dager virker veldig sart og at hun ofte utrykker at hun savner oss foreldrene. Hun synes det er veldig leit når andre barn gråter. Hun reagerer på høye lyder fra andre under lek (typ roping og banking/skramling). Hun blir også redd for enkelte dyr, sanger og eventyr som formidles i samlingsstundene. Når andre barn ønsker å være med henne på huska eller lekeapparatene, så vil hun ned med en gang.. Hun holder seg mye rundt de voksne, og blir redd hvis de forsvinner ut av syne (også hvis de forsvinner før hun sovner i vognen). Hun trenger ofte et fang å sitte på for å føle seg trygg nok til å spise der. Andre dager går det bedre, men stort sett vil hun ikke i barnehagen og er overlykkelig når hun blir hentet.

Ellers er hun ei tankefull og empatisk jente, med veldig godt språk. Hun er ganske lita og spedbygd, men likevel greit i rute motorisk. Hjemme virker hun stort sett glad, trygg og fornøyd. Jeg merker dog at hun har en tendens til å oppsøke voksne og større barn oftere enn yngre barn, nesten som om hun føler at de eldre er mer forutsigbare og derfor mindre skumle. Storebrødrene er 10 og 13 år eldre, og nokså rolige typer, så hun er ikke vant til krangling, småbarnsgråt eller bråk her hjemme. De var mye "tøffere" som små, og disse tingene var ikke noe problem for dem. Dette er derfor helt nytt for oss 🙈

Hun har stort sett korte dager i barnehagen i tillegg til at hun er hjemme 1-2 dager i uken (jeg jobber 60%). Slik har det vært helt fra begynnelsen av. Vi har et godt inntrykk av de ansatte i barnehagen, men i denne corona-tiden er det vanskelig å ha fullstendig oversikt på hvordan ting er der inne..

Jeg synes det er veldig vondt å levere datteren min i bhg når hun gir så tydelig utrykk for at hun ikke vil dit, i tillegg til at de ansatte forteller at hun er mye lei seg. Hun tviholder i setebeltet når jeg skal løsne henne, og deretter i meg når jeg bærer henne inn i barnehageområdet. Er dette normalt?

Samtidig har vi jo ikke så mye valg... Vi har jobber å gå til begge to, og ikke økonomi nok til at en av oss blir hjemme på heltid..  Gjør vi henne en bjørnetjeneste ved å gi henne korte og få dager i bhg? Er det mulig å hjelpe henne til å bli mer robust, eller må det bare modnes? Har vi ødelagt henne ved å sende henne i bhg så tidlig som 1 år? 💔 Jeg er så redd for at dette kan ha gitt henne evig seperasjonsangst..

Håper dere har noen gode råd...

Anonymkode: d43de...82b

[minister-mio]

Jeg syntes du skal be om en foreldresamtale med barnehagen (må kanskje gjøres på telefon i disse tider). Hør hva de tenker om når det er viktig at hun er i barnehagen og når det passer med fri. Etterspør noen tiltak som kan øke hennes trivsel.

Et eksempel kan være at de setter opp en lelegruppe for henne hvor hun er i en liten gruppe med få barn og en voksen tett på. Det kan trygge henne. Dersom dere vet hvilken dag dette gjennomføres legg fridagen til en annen dag.

Kan dere avtale et leveringstidapunkt så en voksen kan følge opp en god avskjed med dere? 

Hør hva de tenker. Og ikke tenkt at det er for mye å be om, mange foreldre tenker det.

Dere gjør det sikkert allerede, men snakk positivt om barnehagen hjemme. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg synes det er tydelig at barnet ikke har kommet seg ordentlig inn i barnehagerutinene. Du burde ikke ha henne hjemme, disse barna blir tydelig utilpass i barnehagen og klarer aldri bli helt komfortable med at de må dit. Det blir brudd i rutinene. Jeg tror dessverre dere gjør henne en bjørnetjeneste, som du sier. Ikke fordi dere startet da hun var 1 år, men fordi hun ikke vet når hun kan få være hjemme med mamma og pappa og når hun skal være i BHG,

Er helt enig i korte dager, men ikke kortere enn kjernetiden, hun blir jo utenfor sosialt. I dag feks hentet vi sønnen vår litt tidligere, for vi tenkte at det var så hyggelig, og så var det MIDT i dansingen på den andre avdelingen. 

Anonymkode: 66fac...90d

[Mnjah]

Hun vil ikke inn i barnehageområdet fordi noen dager slipper hun å dra i BHG. Jeg ville hatt henne der hver dag, så hun ikke ble forvirret. Men korte dager (ikke 3 timer korte, men 5-6)