Jeg vet ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor. Og nå er jeg 33.

[AnonymBruker]

Jeg begynner bli desperat. Jeg er for øyeblikket i full jobb, et sted som ikke akkurat krever noen utdanning. Dette er innen detaljhandel, og i denne bransjen har jeg vært de siste 8-9 årene. Men jeg er så lei...

Jeg har ingen ønsker om å bli butikksjef eller leder av noe slag, så det å kunne gjøre noe annet innenfor der jeg er er derfor uaktuelt. 

Det som er så vanskelig, er at jeg har ingen formening om hva jeg faktisk vil gjøre! Jeg har ingen interesser, ingen hobbyer, er ikke spesielt boksmart og er super-konfliktsky. Jeg er heller ingen selger, og er forholdsvis introvert. 

Så alt som involvert lederskap eller noe som krever at man faktisk kan ting utgår jo. 

Jeg høres ut som et skikkelig catch for en arbeidsgiver, gjør jeg ikke?

I gjengjeld jobber jeg hardt når jeg er på jobb, og liker jo å snakke med kundene som er innom - der er jeg frampå, så lenge jeg slipper å skulle pushe ting på dem eller ha en konfrontasjon angående noe de for eksempel er uenige i.

Desperasjonen etter å bytte beite er så stor at jeg nesten begynner å føle meg litt deprimert, men jeg er også så utrolig frustrert over å ikke ha den minste anelse om hvilken retning jeg i det hele tatt kan begynne å se!

Jeg har vært til karriereveiledning, men ble ikke så mye klokere av det. Fikk noen ganske så spredte forslag, fra begravelsesagent til blikkenslager, men det appellerer heller ikke stort.

Jeg vet at så lenge man har en jobb og en inntekt så bør man være fornøyd, for det er mange som ikke har det. Men jeg er allikevel så veldig, veldig klar for noe annet - jeg vet bare ikke hva....

Nå forventer jeg ikke at løsningen skal ligge her på Kvinneguiden, men kanskje noen har noen gode ideer til hva jeg kanskje kan gjøre med det her? 

Anonymkode: 8776f...0eb

[AnonymBruker]

Kan dessverre ikke hjelpe deg, men kan jo trøste deg med at jeg er snart 44 og vet heller ikke hva jeg vil bli. Kanskje ikke alle finner sin hylle i livet, og bare må gjøre det beste ut av det? Jeg jobber kun for å tjene penger, så om jeg hadde vunnet en shitload med penger hadde jeg lett sagt opp jobben og bare sullet rundt med mitt hele dagene.

Anonymkode: f0b15...365

[AnonymBruker]

Har du tatt en slik interessetest man fikk på ungdomskolen/vgs? Kanskje det kunne pekt deg i riktig retning. De testene gir deg forslag til yrker ut i fra hva du er interessert i/hva slags type person du er.

Anonymkode: e7d29...a0f

[AnonymBruker]

Jeg er også ca din alder og i samme situasjon . Jeg sluttet i butikkjobben min etter mange år og begynte å studere istedet. Men hva jeg skal velge til høsten aner jeg ikke. Har også prøvd masse jobbkurs osv. 

Anonymkode: 4cec4...5b0

[AnonymBruker]

Join the club.
Ja, du har jo en jobb og bør jo være happy med det, men jeg skjønner jo at det kan friste å prøve seg på noe annet. Jeg er eldre enn deg og har vel egentlig gitt opp å noengang få en fast jobb.

Hva annet du kan gjøre, vet jeg ikke.. Hva med en annen type butikk? Har du noen hobbier, interesser e.l.?
Har du tenkt på noe utdanning?

Anonymkode: a8e7a...ebd

[Sinsiew]

Same same! 

Men jeg er "bare" 27 😅

Endret 17. mars 2021 av Sinsiew

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som deg! Blir straks 35 år. Surrer rundt i ulike salgsjobber.

Sa jeg har vel beklageligvis ingen tips til deg. Men kanskje det hjelper å vite at du ikke er alene? 🤗

Anonymkode: 9f0be...fca

[AnonymBruker]

Samme her! 

Jeg aner ikke hva jeg skal søke til høsten. Er 31 nå, og har søkt alt fra lektor til ingeniør. Aner virkelig ikke hva jeg vil 😂 Eneste jeg vet er at jeg er glad i matte og naturfag, men jeg vil ikke jobbe med regnskap og lignende. 

Anonymkode: f692e...3ac

[Gjest Anonymus Notarius]

Prøv å finn ut omtrent hvilken type arbeid du vil ha. Liker du i hovedsak praktisk arbeid, kundekontakt/salg, pasientkontakt/omsorg, undervisning, tall/regnskap, programmering, skriving/tekst etc.?

[AnonymBruker]

Spørsmålet er jo hva kan du? 

Du sier at du er konfliktsky og introvert, så en jobb som ikke nødvendigvis krever mye interaksjon med andre mennesker er kanskje ålreit? Du trenger ikke være spesielt boksmart for å jobbe med det meste. Hva syns du var gøy av fag på skolen? Hva gleder/gledet du deg til? 

Anonymkode: 45397...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg begynner bli desperat. Jeg er for øyeblikket i full jobb, et sted som ikke akkurat krever noen utdanning. Dette er innen detaljhandel, og i denne bransjen har jeg vært de siste 8-9 årene. Men jeg er så lei...

Jeg har ingen ønsker om å bli butikksjef eller leder av noe slag, så det å kunne gjøre noe annet innenfor der jeg er er derfor uaktuelt. 

Det som er så vanskelig, er at jeg har ingen formening om hva jeg faktisk vil gjøre! Jeg har ingen interesser, ingen hobbyer, er ikke spesielt boksmart og er super-konfliktsky. Jeg er heller ingen selger, og er forholdsvis introvert. 

Så alt som involvert lederskap eller noe som krever at man faktisk kan ting utgår jo. 

Jeg høres ut som et skikkelig catch for en arbeidsgiver, gjør jeg ikke?

I gjengjeld jobber jeg hardt når jeg er på jobb, og liker jo å snakke med kundene som er innom - der er jeg frampå, så lenge jeg slipper å skulle pushe ting på dem eller ha en konfrontasjon angående noe de for eksempel er uenige i.

Desperasjonen etter å bytte beite er så stor at jeg nesten begynner å føle meg litt deprimert, men jeg er også så utrolig frustrert over å ikke ha den minste anelse om hvilken retning jeg i det hele tatt kan begynne å se!

Jeg har vært til karriereveiledning, men ble ikke så mye klokere av det. Fikk noen ganske så spredte forslag, fra begravelsesagent til blikkenslager, men det appellerer heller ikke stort.

Jeg vet at så lenge man har en jobb og en inntekt så bør man være fornøyd, for det er mange som ikke har det. Men jeg er allikevel så veldig, veldig klar for noe annet - jeg vet bare ikke hva....

Nå forventer jeg ikke at løsningen skal ligge her på Kvinneguiden, men kanskje noen har noen gode ideer til hva jeg kanskje kan gjøre med det her? 

Anonymkode: 8776f...0eb

Du høyrest då ut som den perfekte sjukepleier? 

Anonymkode: c59ca...265

[AnonymBruker]

Må du bli noe da? Holder å være seg selv.

Jeg lover deg, karriere er ikke noe å trakte etter. Er bare jag og mas, pengejag.

Aldri få deg en jobb med ansvar og stress. Du kaster bort livet ditt der. Finn noe bedagelig, som gir deg inntekt til å leve. Så kan du dyrke fritiden din, DET er den viktigste tiden du har i livet!  Jobben er kun en inntekstkilde.

Anonymkode: 8d474...c9c

[AnonymBruker]

Dette er det nok mange som føler på. Du er ikke alene.

Jeg klarer ikke å se for meg en jobb jeg kunne likt, funnet interesant eller givende. Er rimelig sikker på at den jobben ikke finnes. Drømmen er å pensjonere meg så fort som mulig.

Er på ingen måte depriment. Elsker å leve livet. Men føler at det å jobbe står i veien for min lykke. Har bedre ting å drive dagene med, rett og slett.

Anonymkode: 7a4a1...a80

[Zikkzakk]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du høyrest då ut som den perfekte sjukepleier? 

Anonymkode: c59ca...265

Hvorfor mener du det? 

TS er konfliktsky. Det passer dårlig når man skal være "pasientens advokat" og stå opp mot tildelingkontor og alt mulig annet, eller når man av og til er nødt til å være veldig direkte med enkelte pasienter for eksempel. Man er også nødt å være skoleflink da det er høyt snitt. Og så må man også være interessert i faget.

Endret 17. mars 2021 av Zikkzakk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er det nok mange som føler på. Du er ikke alene.

Jeg klarer ikke å se for meg en jobb jeg kunne likt, funnet interesant eller givende. Er rimelig sikker på at den jobben ikke finnes. Drømmen er å pensjonere meg så fort som mulig.

Er på ingen måte depriment. Elsker å leve livet. Men føler at det å jobbe står i veien for min lykke. Har bedre ting å drive dagene med, rett og slett.

Anonymkode: 7a4a1...a80

Det samme fant jeg ut etter ca 20år med jobb i div yrker. Er måten ting fungerer på dag som dreper hele gleden i arbeidslivet: Tid er penger, alt handler kun om penger.

Deltid er viktig å tenke på, de fleste kan gå ned til 80% eller lavere, dette øker livskvalitet MYE!

Finnes ikke noe glede i arbeidslivet, er kun bortkastet tid. 80-tallet var nok siste tiåret man kunne ha det greit på jobb, får storkapitalismen/forbrukerkapitalismen virkelig tok overhånd.

Anonymkode: 8d474...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg begynner bli desperat. Jeg er for øyeblikket i full jobb, et sted som ikke akkurat krever noen utdanning. Dette er innen detaljhandel, og i denne bransjen har jeg vært de siste 8-9 årene. Men jeg er så lei...

Jeg har ingen ønsker om å bli butikksjef eller leder av noe slag, så det å kunne gjøre noe annet innenfor der jeg er er derfor uaktuelt. 

Det som er så vanskelig, er at jeg har ingen formening om hva jeg faktisk vil gjøre! Jeg har ingen interesser, ingen hobbyer, er ikke spesielt boksmart og er super-konfliktsky. Jeg er heller ingen selger, og er forholdsvis introvert. 

Så alt som involvert lederskap eller noe som krever at man faktisk kan ting utgår jo. 

Jeg høres ut som et skikkelig catch for en arbeidsgiver, gjør jeg ikke?

I gjengjeld jobber jeg hardt når jeg er på jobb, og liker jo å snakke med kundene som er innom - der er jeg frampå, så lenge jeg slipper å skulle pushe ting på dem eller ha en konfrontasjon angående noe de for eksempel er uenige i.

Desperasjonen etter å bytte beite er så stor at jeg nesten begynner å føle meg litt deprimert, men jeg er også så utrolig frustrert over å ikke ha den minste anelse om hvilken retning jeg i det hele tatt kan begynne å se!

Jeg har vært til karriereveiledning, men ble ikke så mye klokere av det. Fikk noen ganske så spredte forslag, fra begravelsesagent til blikkenslager, men det appellerer heller ikke stort.

Jeg vet at så lenge man har en jobb og en inntekt så bør man være fornøyd, for det er mange som ikke har det. Men jeg er allikevel så veldig, veldig klar for noe annet - jeg vet bare ikke hva....

Nå forventer jeg ikke at løsningen skal ligge her på Kvinneguiden, men kanskje noen har noen gode ideer til hva jeg kanskje kan gjøre med det her? 

Anonymkode: 8776f...0eb

Vurdert en mbti test? Ta den, så poster du resultatet her så kan vi hjelpe deg

Anonymkode: 1de2e...3a3

[AnonymBruker]

Du virker iallefall som en person med både god selvinnsikt og god sirkulasjon under topplokket!

Anonymkode: a6fbb...a09

[AnonymBruker]

Oi, tusen takk for mange fine svar! Og ja, det er litt godt å se at det faktisk finnes flere håpløse tilfeller som meg 😅

Litt gøy at det kom opp, for jeg gikk faktisk et halvt år på sykepleierskolen! Trodde det var min vei i livet, for da jobbet jeg innen helsevesenet, og syntes det var ok, og tenkte jeg kunne bygge videre på dette. Men, nei, desverre. For min del ble det anatomien som bare føk over hodet mitt. Jeg innså at jeg antageligvis kunne pugget meg gjennom det, og kanskje også bestått, men jeg var redd for å ende opp som sykepleier, med det ansvaret det medfører, og egentlig ikke ha lært noe, bare karret meg gjennom utdanningen. 

Av fag på skolen syntes jeg vel kanskje norsk var mest ålreit, og da skriftlig. Jeg synes selv jeg kan være ganske god på å formulere meg skriftlig, men høres helt fortapt bak ei låvedør ut når jeg prater 😅 Har faktisk lurt på om jeg kan ha det som heter løpsk tale, men det er jo en helt annen historie. 

Det kom spørsmål om interesser og hobbyer, men jeg har som nevnt absolutt ingenting å plukke frem. Jeg er ikke interessert i verken matlaging eller mote og interiør eller sport og trening eller film og spill eller dyr eller noe som helst. Jeg vet, jeg er ganske håpløs.

Det ble nevnt en mbti-test, og det har jeg ikke tatt. Det kan jeg se nærmere på. Men jeg har tatt en test via utdanningstesten.no, som går på eventuelle realfag - jeg kan se om resultatet av den kan være til noe hjelp? 

Anonymkode: 8776f...0eb

[AnonymBruker]

Anonymkode: 8776f...0eb

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Oi, tusen takk for mange fine svar! Og ja, det er litt godt å se at det faktisk finnes flere håpløse tilfeller som meg 😅

Litt gøy at det kom opp, for jeg gikk faktisk et halvt år på sykepleierskolen! Trodde det var min vei i livet, for da jobbet jeg innen helsevesenet, og syntes det var ok, og tenkte jeg kunne bygge videre på dette. Men, nei, desverre. For min del ble det anatomien som bare føk over hodet mitt. Jeg innså at jeg antageligvis kunne pugget meg gjennom det, og kanskje også bestått, men jeg var redd for å ende opp som sykepleier, med det ansvaret det medfører, og egentlig ikke ha lært noe, bare karret meg gjennom utdanningen. 

Av fag på skolen syntes jeg vel kanskje norsk var mest ålreit, og da skriftlig. Jeg synes selv jeg kan være ganske god på å formulere meg skriftlig, men høres helt fortapt bak ei låvedør ut når jeg prater 😅 Har faktisk lurt på om jeg kan ha det som heter løpsk tale, men det er jo en helt annen historie. 

Det kom spørsmål om interesser og hobbyer, men jeg har som nevnt absolutt ingenting å plukke frem. Jeg er ikke interessert i verken matlaging eller mote og interiør eller sport og trening eller film og spill eller dyr eller noe som helst. Jeg vet, jeg er ganske håpløs.

Det ble nevnt en mbti-test, og det har jeg ikke tatt. Det kan jeg se nærmere på. Men jeg har tatt en test via utdanningstesten.no, som går på eventuelle realfag - jeg kan se om resultatet av den kan være til noe hjelp? 

Anonymkode: 8776f...0eb

Hva med vernepleier da? Eller arkivar?

Anonymkode: 379ef...397