Erfaring med autisme ?

[AnonymBruker]

Fikk beskjed fra bup i dag at de starter med utredning for autisme på min sønn som er 4 år.

noen med erfaring her? Hvordan fungerer barna deres ?

hilsen litt spent og nervøs mor. 

Anonymkode: 6245e...bdf

[AnonymBruker]

Har ikke mye erfaring med utredning av autisme, men med barnet vårt fikk vi hver av oss foreldre og læreren/bhg læreren en god bunke ark vi skulle krysse av og fylle ut. Det blir da regnet til ulike symptomtrykk som man da får videre hjelp med. Det blir nok også samtaler og dere får nok god hjelp, støtte og oppfølging. Det skal utredes, det er ikke nødvendigvis det blir en diagnose ut av det, men ta imot all hjelp dere kan få til barnet deres. Siden barnet er såpass lite er det bedre at bhg har plukket opp tegn, og prøver å hjelpe barnet enn at det går i mange flere år og har de utfordringene barnet har. 

Senk skuldrene, dere er nok i gode hender ☺️

Anonymkode: ac579...5c4

[AnonymBruker]

Barnet mitt endte opp som ung ufør og uten venner og kjæreste ( klarer ikke å vedlikeholde og holde på vennskap, og takler ikke intimitet selv om h*n ønsker partner). Ett utrolig lite verdig liv egentlig...

Anonymkode: cc3b0...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet mitt endte opp som ung ufør og uten venner og kjæreste ( klarer ikke å vedlikeholde og holde på vennskap, og takler ikke intimitet selv om h*n ønsker partner). Ett utrolig lite verdig liv egentlig...

Anonymkode: cc3b0...db9

Hva gjorde du som mor for å hjelpe barnet ditt da? 

Anonymkode: 4847a...599

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva gjorde du som mor for å hjelpe barnet ditt da? 

Anonymkode: 4847a...599

Tydeligvis ikke nok. Barnet fikk ikke diagnosen før det var i midten av barneskolen heller fordi BUP og skole mente at det "bare" var ADHD og sjenanse. Barnet er høytfungerende og intelligent faglig, men ute av stand til å fungere sosialt og i studie/jobbsituasjoner. H*n har også mye tilleggsplager som h*n får oppfølging og medisiner for på DPS, men noe mer en det kan de jo ikke gjøre. Og jeg som mor må jo bare støtte barnet så godt jeg kan, men det er jævlig vondt å se at h*n sliter og lengter etter det andre på egne alder har nå.

Anonymkode: cc3b0...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Barnet mitt endte opp som ung ufør og uten venner og kjæreste ( klarer ikke å vedlikeholde og holde på vennskap, og takler ikke intimitet selv om h*n ønsker partner). Ett utrolig lite verdig liv egentlig...

Anonymkode: cc3b0...db9

Et lite verdig liv for hvem? 
Hva er gjort for å skape et nettverk? Hjelp? Dagsenter med mennesker i samme situasjon? Aktiviteter tilrettelagt for vedkommede? 

Anonymkode: d1b48...145

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnet mitt endte opp som ung ufør og uten venner og kjæreste ( klarer ikke å vedlikeholde og holde på vennskap, og takler ikke intimitet selv om h*n ønsker partner). Ett utrolig lite verdig liv egentlig...

Anonymkode: cc3b0...db9

Jeg har en bekjent som er der. Vi er jo på sett og vis venner, og jeg beøker ham iblant, men han er definitivt vanskelig å forholde seg til. Det føles på en måte litt som å forholde seg til en 90-åring.

Det er lett å tenke at det er noen som har gjort noe galt et sted, men ikke alle kan passe inn i arbeidslivet eller få seg en kjæreste. 

Anonymkode: 128cb...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Et lite verdig liv for hvem? 
Hva er gjort for å skape et nettverk? Hjelp? Dagsenter med mennesker i samme situasjon? Aktiviteter tilrettelagt for vedkommede? 

Anonymkode: d1b48...145

H*n har støttekontakt og et par faste aktiviteter i uka (bl.a Fontenehuset), men blir så sliten og overveldet av lyder, inntrykk,uforutsigbarhet og mennesker at h*n trenger veldig mye alenetid. En tur utenfor huset i et par timer og h*n må ligge i senga resten av kvelden og skjerme seg selv for flere inntrykk. Bare det å få uanmeldt besøk en dag hvor h*n må sosialisere når h*n allerede er sliten er nok til å få angsten til å skyte i været og sette barnet mitt ute av spill resten av kvelden og hele neste dag.

Anonymkode: cc3b0...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

H*n har støttekontakt og et par faste aktiviteter i uka (bl.a Fontenehuset), men blir så sliten og overveldet av lyder, inntrykk,uforutsigbarhet og mennesker at h*n trenger veldig mye alenetid. En tur utenfor huset i et par timer og h*n må ligge i senga resten av kvelden og skjerme seg selv for flere inntrykk. Bare det å få uanmeldt besøk en dag hvor h*n må sosialisere når h*n allerede er sliten er nok til å få angsten til å skyte i været og sette barnet mitt ute av spill resten av kvelden og hele neste dag.

Anonymkode: cc3b0...db9

Ja, uforutsigbare ting kan være veldig vanskelig for mennesker med autisme. Er det forsøkt å tilrettelegge der han er så det ikke blir så mye samtidig som at vedkommende kommer seg ut av huset? Er det salgsplaner, handlingskjeder så ting blir forutsigbart? Tilrettelagt så det er rom hvor vedkommende kan trekke seg tilbake? Hobby/interesser som kan gjøres i leiligheten? 
I tillegg kan det hende vedkommende selv syns livet er ok, kan ikke alltid sammenligne med seg selv. Hvis vedkommende selv ikke syns livet er greit hva kan gjøres annerledes? 
Beklager er bare så mye som kan prøves ut og gjøres istedet for å avfeie livet som lite verdig. Senk forventninger og se hvilke muligheter som finnes! 

Anonymkode: d1b48...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, uforutsigbare ting kan være veldig vanskelig for mennesker med autisme. Er det forsøkt å tilrettelegge der han er så det ikke blir så mye samtidig som at vedkommende kommer seg ut av huset? Er det salgsplaner, handlingskjeder så ting blir forutsigbart? Tilrettelagt så det er rom hvor vedkommende kan trekke seg tilbake? Hobby/interesser som kan gjøres i leiligheten? 
I tillegg kan det hende vedkommende selv syns livet er ok, kan ikke alltid sammenligne med seg selv. Hvis vedkommende selv ikke syns livet er greit hva kan gjøres annerledes? 
Beklager er bare så mye som kan prøves ut og gjøres istedet for å avfeie livet som lite verdig. Senk forventninger og se hvilke muligheter som finnes! 

Anonymkode: d1b48...145

Og ikke dra på uanmeldt besøk til en med autisme! Planlegg og gjør det forutsigbart! 

Anonymkode: d1b48...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, uforutsigbare ting kan være veldig vanskelig for mennesker med autisme. Er det forsøkt å tilrettelegge der han er så det ikke blir så mye samtidig som at vedkommende kommer seg ut av huset? Er det salgsplaner, handlingskjeder så ting blir forutsigbart? Tilrettelagt så det er rom hvor vedkommende kan trekke seg tilbake? Hobby/interesser som kan gjøres i leiligheten? 
I tillegg kan det hende vedkommende selv syns livet er ok, kan ikke alltid sammenligne med seg selv. Hvis vedkommende selv ikke syns livet er greit hva kan gjøres annerledes? 
Beklager er bare så mye som kan prøves ut og gjøres istedet for å avfeie livet som lite verdig. Senk forventninger og se hvilke muligheter som finnes! 

Anonymkode: d1b48...145

Dagsplaner ikke salgsplaner. 

Anonymkode: d1b48...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, uforutsigbare ting kan være veldig vanskelig for mennesker med autisme. Er det forsøkt å tilrettelegge der han er så det ikke blir så mye samtidig som at vedkommende kommer seg ut av huset? Er det salgsplaner, handlingskjeder så ting blir forutsigbart? Tilrettelagt så det er rom hvor vedkommende kan trekke seg tilbake? Hobby/interesser som kan gjøres i leiligheten? 
I tillegg kan det hende vedkommende selv syns livet er ok, kan ikke alltid sammenligne med seg selv. Hvis vedkommende selv ikke syns livet er greit hva kan gjøres annerledes? 
Beklager er bare så mye som kan prøves ut og gjøres istedet for å avfeie livet som lite verdig. Senk forventninger og se hvilke muligheter som finnes! 

Anonymkode: d1b48...145

Er veldig godt tilrettelagt der h*n bor ja. Heldigvis. H*n kommer seg ut av huset på egen hånd for små ærender som å handle, dra på biblioteket og fritidsaktiviteter og lignende alene, så lenge h*n får gjøre det når det ikke er for mye folk der h*n skal. Når h*n er hos meg har h*n et eget rom h*n får bruke som har lås som h*n kan være på når det blir for mye.  

H*n har masse aktiviteter h*n liker å gjøre hjemme i leiligheten sin ja, og kan godt sitte alene i en uke i strekk og holde på med sitt, men vi prater mye sammen og jeg vet h*n savner å kunne være "normal" som h*n kaller det. Sliter mye med selvmordstanker og selvskading, og det å være rundt andre å sin egne alder som er friske gjør det vondt være, så h*n isolerer seg ekstra mye.

Anonymkode: cc3b0...db9

[AnonymBruker]

Spekteret innenfor autisme er enormt. Jeg har jobbet på bolig med autister før, og spekteret er stort. 

Gutten min på 6 år selv under utredning nå. Han fungerer greit, men må ha en plan på alt, han tåler dårlig uforutsigbarhet, forstår ikke helt det sosiale, veldig selektiv i matveien, veldig rigid, var for plutselige og høye lyder å havner lett i konflikter. 

Anonymkode: 5d508...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er veldig godt tilrettelagt der h*n bor ja. Heldigvis. H*n kommer seg ut av huset på egen hånd for små ærender som å handle, dra på biblioteket og fritidsaktiviteter og lignende alene, så lenge h*n får gjøre det når det ikke er for mye folk der h*n skal. Når h*n er hos meg har h*n et eget rom h*n får bruke som har lås som h*n kan være på når det blir for mye.  

H*n har masse aktiviteter h*n liker å gjøre hjemme i leiligheten sin ja, og kan godt sitte alene i en uke i strekk og holde på med sitt, men vi prater mye sammen og jeg vet h*n savner å kunne være "normal" som h*n kaller det. Sliter mye med selvmordstanker og selvskading, og det å være rundt andre å sin egne alder som er friske gjør det vondt være, så h*n isolerer seg ekstra mye.

Anonymkode: cc3b0...db9

Forstår personen selv hva autisme er og hva som er normalt at kan være vanskelig  og hva som er styrker? Fokusere på ting vedkommende er flink på? 
Timer hos spesialisthelsetjenesten med kunnskap om diagnosen til å snakke med om selvskadingen og tankene? 
Hva med å være sammen med andre med samme funksjonsnivå? 

Anonymkode: d1b48...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er veldig godt tilrettelagt der h*n bor ja. Heldigvis. H*n kommer seg ut av huset på egen hånd for små ærender som å handle, dra på biblioteket og fritidsaktiviteter og lignende alene, så lenge h*n får gjøre det når det ikke er for mye folk der h*n skal. Når h*n er hos meg har h*n et eget rom h*n får bruke som har lås som h*n kan være på når det blir for mye.  

H*n har masse aktiviteter h*n liker å gjøre hjemme i leiligheten sin ja, og kan godt sitte alene i en uke i strekk og holde på med sitt, men vi prater mye sammen og jeg vet h*n savner å kunne være "normal" som h*n kaller det. Sliter mye med selvmordstanker og selvskading, og det å være rundt andre å sin egne alder som er friske gjør det vondt være, så h*n isolerer seg ekstra mye.

Anonymkode: cc3b0...db9

Og du skildrer et helt annet bilde nå enn i det første innlegget! Det er fritidsaktiviteter og tilrettelagt. Vedkommende går på butikken selv osv. 

Hva menes med normal? Hvordan kan det tilrettelegges for de tingene vedkommende mener er normalt så kan det gjøres? Senke kravene til sosial omgang da dette er vanskelig? 

Anonymkode: d1b48...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er veldig godt tilrettelagt der h*n bor ja. Heldigvis. H*n kommer seg ut av huset på egen hånd for små ærender som å handle, dra på biblioteket og fritidsaktiviteter og lignende alene, så lenge h*n får gjøre det når det ikke er for mye folk der h*n skal. Når h*n er hos meg har h*n et eget rom h*n får bruke som har lås som h*n kan være på når det blir for mye.  

H*n har masse aktiviteter h*n liker å gjøre hjemme i leiligheten sin ja, og kan godt sitte alene i en uke i strekk og holde på med sitt, men vi prater mye sammen og jeg vet h*n savner å kunne være "normal" som h*n kaller det. Sliter mye med selvmordstanker og selvskading, og det å være rundt andre å sin egne alder som er friske gjør det vondt være, så h*n isolerer seg ekstra mye.

Anonymkode: cc3b0...db9

Høres ut som hen har fått tilrettelagt både bolig og aktiviteter, så hva mer kan egentlig gjøres for autister?

Anonymkode: 7abba...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Forstår personen selv hva autisme er og hva som er normalt at kan være vanskelig  og hva som er styrker? Fokusere på ting vedkommende er flink på? 
Timer hos spesialisthelsetjenesten med kunnskap om diagnosen til å snakke med om selvskadingen og tankene? 
Hva med å være sammen med andre med samme funksjonsnivå? 

Anonymkode: d1b48...145

H*n har godt innblikk i hva det å ha autisme innebærer. H*n er som sagt høyt intelligent og fordypet seg veldig i diagnosen i  sen tenår/voksen alder da h*n merket at h*n hang lenger og lenger bak de andre sosialt. Får oppfølging på DPS ukentlig og ekstra telefonsamtaler dit ved behov. Har også en flott fastlege som h*n får komme inn og ha samtaler med om det trengs.

Anonymkode: cc3b0...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

H*n har godt innblikk i hva det å ha autisme innebærer. H*n er som sagt høyt intelligent og fordypet seg veldig i diagnosen i  sen tenår/voksen alder da h*n merket at h*n hang lenger og lenger bak de andre sosialt. Får oppfølging på DPS ukentlig og ekstra telefonsamtaler dit ved behov. Har også en flott fastlege som h*n får komme inn og ha samtaler med om det trengs.

Anonymkode: cc3b0...db9

Da tenker jeg det er et verdig liv og er godt ivaretatt. Og noe helt annet enn det du beskriver i det første innlegget. 

Anonymkode: d1b48...145

[AnonymBruker]

Håper at gutten min får venner, fungerer i arbeidslivet og får seg en partner. 

Høres ut som det finnes flere spekter av autisme og hvor fungerende man er. 
 

Noen som har barn som har fungert fint med nok støtte rundt seg?

ts

Anonymkode: 6245e...bdf

[AnonymBruker]

Mitt barn er 2,5 og har diagnosen barneautisme (fordi det ble oppdaget veldig tidlig). Barnet fungerer veldig bra og det skal mye til for å se at det er annerledes enn andre barn. Ts, alle autister er veldig forskjellige, har du møtt en autist så har du møtt én autist. Så det kan være litt vanskelig å gi et bestemt svar 🙂 
Hvordan oppdaget dere at hn var annerledes? Var det bekymring fra dere eller barnehagen? Når begynte symptomene å komme?

Anonymkode: 1c994...a7c