Inspirert: husarbeid i bonusfamilien som har forskjellig samvær

[AnonymBruker]

Jeg har barn 50/50 og trenger derfor å gjøre lite i ukene de ikke er hjemme.

Men, så har kjæresten barna nesten 100% og organiserer seg dermed naturlig nok annerledes.

Dersom vi flytter sammen -hva vil være naturlig å forvente av meg?

Er jeg ego om jeg flere dager i uka går ut med venner og spiser, bare tar meg en skive foran TV-en osv?

Anonymkode: 3a520...e2f

[AnonymBruker]

Jeg ville reagert hvis min partner gjorde det.

Vi har nå alle barna boene her 100%, (begge sine altså), og alle behandles på samme måte. Når bare mine barn er her 100%, hadde jeg begynt å undre meg hvis partneren hadde meldt seg helt ut. 

Anonymkode: dc464...f44

[Ulven]

Ja det høres unektelig ego ut. Og lite forholdsvennlig. Jeg tror ikke du er klar for et nytt samboerforhold slik du skriver her. Og jeg tror neppe din evnt kommende samboer ser for seg å ha en samboer som ikke deltar i dagliglivet halvparten av tida.

[AnonymBruker]

Jeg hadde også reagert. 

Vil du ha han så får du med hele hans "bagasje" og arbeidet som følger med det, på godt og vondt. 

Anonymkode: b1845...d48

[AnonymBruker]

For meg ville det være helt innafor å gjøre sosiale avtaler med venner når jeg selv hadde barnefri, men jeg ville jo informert partner fortløpende. Å ta seg en skive i sofaen om resten av husstanden setter seg og spiser middag, synes jeg er merkelig og asosialt. 

Anonymkode: b30c7...d4f

[AnonymBruker]

Jeg syns at hvis man velger å leve sammen som en familie, så skal man dele på alt. Spise sammen, og leve et helt normalt familieliv. Hvis man ikke ønsker å være 100% engasjert i hverandre og barna, så kan man vel heller være særbo. 

Anonymkode: 60318...951

[MollyJones]

Om du er ego om du fortsetter å leve som om du ikke har familie - når du har en? Ja.

Men selvsagt - om du først skal prioritere alenetid/sosialt så er det jo greit å gjøre det den uken du ikke har barna.

Men du kan ikke late som du ikke er en del av familien den uka de ikke er der. Da får dere fortsette å bo hver for dere.

[galmamma]

ikke flytt sammen! 

[AnonymBruker]

Mener ikke å melde meg ut annenhver uke, men at jeg ikke nødvendigvis skal ta 50/50 av alt husarbeid og ansvar når det strengt tatt ikke er mitt. 
Å spise en skive alene i sofaen imens de andre spiser middag mente jeg ikke -heller det at jeg feks jobber lenge, går og trener/treffer venner og kommer hjem utover ettermiddagen og ordner meg selv imens de hjemme fortsetter sin hverdag. Ville selvfølgelig sagt ifra på forhånd og det gjør jeg forsåvidt nå også selv om vi ikke bor sammen bare fordi vi deler mye av hverdagen.

Tenker litt som om jeg var stemor uten barn; ville «kravet» da vært at jeg ikke trengte å delta på alt?

ts

Anonymkode: 3a520...e2f

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mener ikke å melde meg ut annenhver uke, men at jeg ikke nødvendigvis skal ta 50/50 av alt husarbeid og ansvar når det strengt tatt ikke er mitt. 
Å spise en skive alene i sofaen imens de andre spiser middag mente jeg ikke -heller det at jeg feks jobber lenge, går og trener/treffer venner og kommer hjem utover ettermiddagen og ordner meg selv imens de hjemme fortsetter sin hverdag. Ville selvfølgelig sagt ifra på forhånd og det gjør jeg forsåvidt nå også selv om vi ikke bor sammen bare fordi vi deler mye av hverdagen.

Tenker litt som om jeg var stemor uten barn; ville «kravet» da vært at jeg ikke trengte å delta på alt?

ts

Anonymkode: 3a520...e2f

Så det er ikke ditt hus? Du er gjest? 

Jeg skjønner ikke hva du mener jeg. Dere bor ikke sammen? Hvorfor kommer du da hjem til de på kvelden? Da bør du vel dra hjem til deg selv. 

[AnonymBruker]

Dette samboerskapet kommer til å gå til helvete...

Anonymkode: 648be...36e

[AnonymBruker]

Det er jo en drømmesituasjon om man treffer noen som ikke jobber overtid eller kobler seg ut litt de ukene man ike har eget barn.  De fleste jobber vel ikke 100% den uka de har barn men jobber inn ekstra når barnet er med den andre forelderen?

Tror ikke det er så vanlig blant menn å gi opp på "friuka" si heller.. Men finner man en mann som vil det så er det jo fantastisk. 

Anonymkode: 00f01...110

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo en drømmesituasjon om man treffer noen som ikke jobber overtid eller kobler seg ut litt de ukene man ike har eget barn.  De fleste jobber vel ikke 100% den uka de har barn men jobber inn ekstra når barnet er med den andre forelderen?

Tror ikke det er så vanlig blant menn å gi opp på "friuka" si heller.. Men finner man en mann som vil det så er det jo fantastisk. 

Anonymkode: 00f01...110

Jo, jeg tror de fleste som jobber 100%, jobber like mye på de ukene som barna er hjemme, som i de ukene de ikke har barna. Det er min erfaring i alle fall.. 

Her er mine barn hos oss 50/50, mens mannens barn er her annenhver helg. Synes det blir feil om han skal melde seg ut når hans egne barn ikke er her, det vil faktisk bli lagt merke til av mine barn, og det kan være sårt. 
 

Når mine stebarn er her i ferier feks, og mine barn er hos sin far, deltar jeg selvsagt like aktivt med mann og stebarn, som den familien vi er. 
 

Eneste forskjellen er vel at jeg ikke føler jeg må «spørre» om å dra ut på kveldstid når mine barn ikke er har (men hans barn er her), og at jeg ikke forventer at han skal spørre i en omvendt situasjon. Dersom han vil ut å finne på noe når hans barn er her, for etter jeg at han «spør» meg om det er greit at jeg er hjemme med hans barn, og ikke tar det  som en selvfølge. Og omvendt.

Anonymkode: 8d6ba...ee9

[molo80]

Om man bestemmer seg for å leve som en familie, så må man vel også gjøre det vel?

Vi har hver vår tenåring boende hos oss hele tiden også har han en 4-åring annenhver helg i tillegg. Til vanlig sørger vi bare for at familien AS går opp. Om jeg jobber sent, tar han seg av alt og om han jobber sent, fikser jeg alt. Vi treffer gjerne venner, drar på trening osv. Men ikke hver dag, og vi avtaler dette på forhånd. Og vi spiser som regel alltid middag sammen som en familie, uavhengig av hvem sine barn som er hjemme akkurat der og da.

Det eneste jeg har som et krav er at han ikke stikker på byen akkurat de 4 dagene 4-åringen er hos oss, men det har heller aldri vært et tema. Om han blir invitert på noe spesielt disse helgene må jeg faktisk overtale han til å dra.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Mener ikke å melde meg ut annenhver uke, men at jeg ikke nødvendigvis skal ta 50/50 av alt husarbeid og ansvar når det strengt tatt ikke er mitt. 
Å spise en skive alene i sofaen imens de andre spiser middag mente jeg ikke -heller det at jeg feks jobber lenge, går og trener/treffer venner og kommer hjem utover ettermiddagen og ordner meg selv imens de hjemme fortsetter sin hverdag. Ville selvfølgelig sagt ifra på forhånd og det gjør jeg forsåvidt nå også selv om vi ikke bor sammen bare fordi vi deler mye av hverdagen.

Tenker litt som om jeg var stemor uten barn; ville «kravet» da vært at jeg ikke trengte å delta på alt?

ts

Anonymkode: 3a520...e2f

ja... de fleste inne her mener det... ikke at jeg er enig.. Men de mener at som stemor så skal du gjøre mesteparten av husarbeid, lage all mat og i tillegg være der for stebarna 100% og helst elske de mer enn egne barn.. utenom når det gjelder oppdragelsen og hvordan barna skal oppføre seg mot deg.. det skal du for guds skyld ikke blande deg inn i.. 

Anonymkode: d1c0e...e11

[AnonymBruker]

Ja du er ego. Flytter man sammen så blir man en familie. 

Jeg prioriterer mine bonusbarn like mye som mine egne. Når mine reiser til far tar jeg like mye ansvar. 

Vi drar på shopping, finner på ting uten far og jeg er en del av huset. Jeg setter regler og grenser på lik linje med min samboer. 

Jeg henter og leverer. Ikke fordi far noen gang har spurt,  men fordi jeg selv forventer det av meg. De er små mennesker som skal føle seg elsket og velkommen. 

Anonymkode: 32340...4d4

[AnonymBruker]

Altså. Jeg tenker jo både og. Man kan fint ha noen dager i friuka hvor man gjør ting for seg selv, er vel bare sunt å ha det sånn. Så lenge far i huset (hvis han har barna 100% og aldri fri/avlastning) så syns jeg jo han òg bør kunne dra ut en kveld i blant til kompiser eller lignende. 

Dere skal skape deres familie, og hvordan dere ønsker å ha det er jo opp til dere. 

Regner med du tenker over f.eks at dere skal bli enige om samme regler for alle barna, at dere skal spise middag sammen eller også ha hver deres egentid med egne barn. Det er mye som spiller inn her. 

Så lenge du og din kjære kan kommunisere greit og ha og holde egne avtaler, samarbeide godt og bli enige om hvordan DERE SAMMEN vil ha familien så tenker jeg at da er vel det det viktigste. Ikke hva hele kg tenker. 

Jeg tenker det er viktig for deg å ha mulighet til å hente deg inn, og det blir jo litt skjevfordeling uansett når du har dine 50 og han sine 100. Da blir det litt ulikt. Men om du "aldri" vil lage mat eller ta oppvasken eller bidra den uka du ikke har dine egne barn så lurer jeg jo litt på hvordan du tenker at familien deres skal samles? Altså. Det er ikke ment såpass negativt som det står, mer sånn å tenke over konsekvensene. 

Og så er det jo mange som har skiftvaktordning i familier med mine og dine, og da er det jo naturlig å ikke alltid være tilstede. Bare tenk over hvilken rolle du vil være og hva du vil tilføre familien til mannen din, og hvilken rolle skal han tilføre din?

Skal begge være 100% på alle barna i den uka alle barna er samlet og så "bryr du deg ikke" (satt veldig på spissen) om stebarna når de er der alene? 

Såklart er det gi og ta i et forhold, men spesielt i et samboerskap. Som sagt, kommunikasjon er alfa og omega. Finner dere deres egen løsning på familien så er jo det bare tipp topp ☺️ 

Dere må snakke om forventninger og fordeling, så tror jeg nok det ordner seg. 

Kan fortelle deg det sånn, da jeg var i samboerforhold med min eks, jeg hadde barn, han hadde et, vi fikk et sammen. Jeg gjorde alt så og si hele veien, selv da barnet hans flyttet til oss. Eneste han tok seg av var å kjøre barnet til aktivitet. Nesten aldri gadd å bruke tid med barnet sitt. Eller.  Barna da. Men var barnet hans jeg ble mest bekymret for. Jeg ble så og si alene om alle barna og husarbeid hele forholdet vårt. Selv etter så mange diskusjoner. Han er en eks nå. Tenker stadig på barnet hans. 

Anonymkode: 34761...707

[AnonymBruker]

Synes bonusmødre stadig får beskjed om at de ikke er mor, og at det ikke er dem barna kommer for å ha samvær med. Utfra denne logikken er det helt naturlig at du har andre avtaler og mannen fikser middag de dagene dine barn ikke er der. 

Men, nå er det jo også slik at stemødre skal holde seg i bakgrunnen, ikke bli for viktige, aldri ha noe de skulle ha sagt, men alltid stille opp og elske bonusbarna helt uendelig mye 🙄

 

Å sette seg å ta en skive i sofaen når de andre spiser er rart. Lager man ikke nok mat til alle i husstanden? 

Anonymkode: f1810...17c

[AnonymBruker]

4 hours ago, Sinsiew said:

Så det er ikke ditt hus? Du er gjest? 

Jeg skjønner ikke hva du mener jeg. Dere bor ikke sammen? Hvorfor kommer du da hjem til de på kvelden? Da bør du vel dra hjem til deg selv. 

Les hovedinnlegget da, det er ikke så veldig mange ord. Hun diskuterer hvordan det vil bli dersom de ender opp med å flytte sammen.

Anonymkode: 505bf...d02

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Les hovedinnlegget da, det er ikke så veldig mange ord. Hun diskuterer hvordan det vil bli dersom de ender opp med å flytte sammen.

Anonymkode: 505bf...d02

Det gikk meg faktisk rett over hode 🤭

Nei, det er ikke greit å planlegge det slik.