Må man ha alt på stell?

[AnonymBruker]

Jeg er 30, samboeren min 26 og vi har lyst på barn. Han har tre år igjen på medisin, men bare et år igjen med støtte fra Lånekassen. Jeg har et år igjen på studiet mitt og har brukt opp alle årene med støtte. Han har en 20% fast stilling ved siden av studiene, mens jeg tar enkeltoppdrag, dvs. har ingen fast stilling.

Er det helt idiotisk av oss å få barn i vår situasjon? Må vi virkelig begge være 100% i jobb for at dette skal gå? Vi klarer oss med lite nå, men er jo selvfølgelig klare over at et barn koster. 

Anonymkode: 5ed62...a3e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet til du er i jobb. Slik at dere begge kan få permisjon

Anonymkode: 525ac...67f

[AnonymBruker]

Hva med å i det minste vente ett år, til du har en fast inntekt?

Anonymkode: cdfee...871

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg ikke. Men en buffer/litt å gå på når det gjelder økonomien om noe uforutsett oppstår vil være en god ide tenker jeg. Jeg trodde alt var på stell, men fikk ikke foreldrepenger og ble gående 5 måneder uten noe som helst inntekt ifm at jeg fikk min datter. Da var det godt med en buffer.

Anonymkode: c49b4...8f9

[MiaHI]

Høres jo ut som dere har en krevende økonomi de neste årene, også uten barn.

Jeg ville satt opp et budsjett med trolig inntekt og alle utgifter frem til dere er er i jobb. Dere bør også ta høyde for at inntekten kan bli lavere enn dere tror. Hva hvis du ikke får noen oppdrag, eller barnet ikke er friskt, så du ikke har mulighet til å ta noen oppdrag/jobb? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er 30, samboeren min 26 og vi har lyst på barn. Han har tre år igjen på medisin, men bare et år igjen med støtte fra Lånekassen. Jeg har et år igjen på studiet mitt og har brukt opp alle årene med støtte. Han har en 20% fast stilling ved siden av studiene, mens jeg tar enkeltoppdrag, dvs. har ingen fast stilling.

Er det helt idiotisk av oss å få barn i vår situasjon? Må vi virkelig begge være 100% i jobb for at dette skal gå? Vi klarer oss med lite nå, men er jo selvfølgelig klare over at et barn koster. 

Anonymkode: 5ed62...a3e

Det kan være lurt å vente. Det er så utrolig fort gjort å legge studiene til side når man får baby, og at man aldri fullfører 

Anonymkode: 4738b...393

[Mnjah]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er 30, samboeren min 26 og vi har lyst på barn. Han har tre år igjen på medisin, men bare et år igjen med støtte fra Lånekassen. Jeg har et år igjen på studiet mitt og har brukt opp alle årene med støtte. Han har en 20% fast stilling ved siden av studiene, mens jeg tar enkeltoppdrag, dvs. har ingen fast stilling.

Er det helt idiotisk av oss å få barn i vår situasjon? Må vi virkelig begge være 100% i jobb for at dette skal gå? Vi klarer oss med lite nå, men er jo selvfølgelig klare over at et barn koster. 

Anonymkode: 5ed62...a3e

Et lite barn koster nesten ingenting de første 3 årene, er min mening. Det som koster er sko og litt greier man trenger når ungen blir født. Men generelt er bleier i Norge billig, klær får man kjøpt på finn og så videre. Og så koster jo barnehage endel. 

Det eneste som er greit er å ha lønnet permisjon og så blir man litt mer redusert når man har et lite barn i heimen, og klarer kanskje ikke å ha like mange baller i lufta som tidligere. 

Gjør det som føles riktig for dere, koselig med litt yngre foreldre. For alt dere vet sliter dere skikkelig når du er 33 og det tar 5 år og koster masse penger å få til et barn! Man vet aldri, gjør det dere føler for

 

Edit: Nå leste jeg forøvrig at du har kun ett år igjen av studiene. Da ville jeg ha ventet til du hadde en fast stilling i havn. Er mer kritisk å bare få vikariater når man er avhengig av å brødfø en familie.

Endret 17. mars 2021 av Mnjah

[AnonymBruker]

Det er jo idiotisk når dere står omtrent uten inntekt om et år ja. Dere må ha penger for å ha et barn..

Anonymkode: f8160...272

[Mumsmums]

Trenger ikke ha alt på stell, men man burde ha noe inntekt. Engangsstønad får man jo, men er kanskje ikke noe å leve på. Hvis du er ferdig om ett år og har gode sjangser på å få jobb, ville jeg nok ventet til det var på stell og så prøve på barn. Man vet jo heller ikke hvor lang tid det tar..

[AnonymBruker]

Alt MÅ ikke være på stell, men det er greit at noen ting er på plass. Feks fast inntekt. 
 

vi fikk første barnet når mannen var lærling (i voksen alder). Hadde også leilighet og bil. Gikk greit, men hadde ikke råd til store utskeielsene i permisjonen. Fikk andre i desember i fjor. Mannen mistet jobben grunnet korona, sparepengene ble brukt opp, mye stress i hverdagen pga jobbsøking, usikkerhet, dårlig økonomi osvosv. Hadde ikke råd til å ha eldste i barnehage. 
 

vi ønsker oss en til, men den kommer ikke før økonomien er stabil og hverdagen lettere. 

Anonymkode: afe6b...192

[AnonymBruker]

Alt må ikke være på stell, men det er jo lurt å ha iallefall en ordentlig inntekt og permisjonsrettigheter. Å gå i mot flere år uten inntekter, ikke kunne ta permisjon, og leve fra hånd til munn vil være en veldig belastning på forholdet framover. 

Anonymkode: 9ad52...b6f

[Gjest EmKay]

Må og må - det skader i allefall ikke.
Jeg hadde nok ventet til du er ferdig utdannet og i jobb i det minste, om dere synes det er litt lenge å vente til din samboer er ferdig også, da har dere hvert fall én fast inntekt å leve på .

[Spell]

Man trenger ikke alt på stell, men som flere nevner kan det være lurt å vente til du har fått fullført utdanningen din, og forhåpentligvis fått deg en fast stilling. Da samboeren din studerer medisin, vil han komme til masse upraktisk og stressende turnusarbeid om et par år. Som nyutdannet lege er det også ofte hektisk, og mange velger å gå rett over i LIS. Kan være en fordel om dere får et barn før den perioden starter. Det er i alle fall lenge å vente til han er helt ferdig.

[AnonymBruker]

Altså. Dere bor i Norge hvor staten dusser og duller så mye med folket at man kan omtrent gjøre hva man vil. Så ja, det hadde gått bra om dere fikk barn nå. Har mange venninder som har fått barn med fedre i øst og vest før studier eller noe annet var på plass og de får jo støtte av staten så det har gått bra tross alt. Men jeg håper uansett at dere venter litt og ikke belager dere på at staten skal betale alt. Prøv å få inn minst en fast inntekt først. 

Anonymkode: 07e0f...21b

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er greit at i alle fall den ene forelderen har fast jobb og ting på stell.

Anonymkode: 50cef...926