2,5 år "nei"

[Bahir]

Min 2,5 åring sier nei til alt. Fra små ting som feks "putt inni armen" ved påkledning til større ting. Da nytter det ikke å prate eller roe ned, det er bare "nei nei nei" kun for å si nei egentlig 😅 Skal vi ut dørene og jeg ber han komme for å kle på seg så stikker han av, samme ved beleieskift.. Føles som alt er en kamp.. Bare oss eller 😂? Rekner med dette er den deilige trassalderen. Skikkelig slitsomt😅

Når kan dette forventes å bli bedre? Om han bare av og til kunne gjort som han får beskjed om uten en kamp🥴

[AnonymBruker]

Normalt😀 

Prøv neste gang du skal ta på jakke.

" Hvilken arm skal først i jakken? Du kan få lov til å bestemme hvilken arm vi skal ta på først". Da gir du samtidig barnet medbestemmelse, og barnet får følelsen av at det får lov til å bestemme.

Feks for å bytte bleie: " Skal du gå på badet selv, eller skal mamma bære deg?"

Anonymkode: 79934...5db

[Bahir]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Normalt😀 

Prøv neste gang du skal ta på jakke.

" Hvilken arm skal først i jakken? Du kan få lov til å bestemme hvilken arm vi skal ta på først". Da gir du samtidig barnet medbestemmelse, og barnet får følelsen av at det får lov til å bestemme.

Feks for å bytte bleie: " Skal du gå på badet selv, eller skal mamma bære deg?"

Anonymkode: 79934...5db

Gode tips, føler bare at han blir som en slags "demon" helt ute av seg selv og bare tilter helt når han først har bestemt seg. Når liksom ikke inn😣

[AnonymBruker]

Høres ut som min 2,5 åring det der. Mye overtalelse og gi to alternativer å velge mellom (hvilken arm skal inn i jakka først, brunost eller gulost på skiva) er gode tips. Men verden rakner av og til altså...

Lykke til ❤

Anonymkode: f6f78...8f1

[imjohansen]

For det første: helt normalt😅 

Prøv å gi flere alternativer- for eksempel «vil du ha dette eller dette pålegget?» slik at barnet får medvirke. 

Vær også forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Om du sier «skal vi rydde?» eller «skal vi dra i barnehagen?» vil jo svaret ofte bli nei. Jeg sier heller «nå skal vi». Om barnet synes det er vanskelig kan vi si «nå skal vi spise frokost, deretter skal vi kle på og dra i barnehagen». Da blir barnet mer forberedt på overgangen.

Barnet kan få medvirke i hvordan dagens aktiviteter gjennomføres, men ikke om de skal gjennomføres. 

[AnonymBruker]

imjohansen skrev (19 timer siden):

For det første: helt normalt😅 

Prøv å gi flere alternativer- for eksempel «vil du ha dette eller dette pålegget?» slik at barnet får medvirke. 

Vær også forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Om du sier «skal vi rydde?» eller «skal vi dra i barnehagen?» vil jo svaret ofte bli nei. Jeg sier heller «nå skal vi». Om barnet synes det er vanskelig kan vi si «nå skal vi spise frokost, deretter skal vi kle på og dra i barnehagen». Da blir barnet mer forberedt på overgangen.

Barnet kan få medvirke i hvordan dagens aktiviteter gjennomføres, men ikke om de skal gjennomføres. 

Takk for svar😃

Prøver hele tiden å være obs på å ikke spørre "om vi skal" . Men når jeg feks spør "skal du ha den eller den jakken" så svarer han uansett bare "nei" og forsvinner i motsatt retning😅😅 

Føler vi følger de fleste "triks" i boka, men han bryr seg ikke så mye om hvordan vi ordlegger oss, svaret er bare nei, ofte før vi har fått spurt ferdig også.. Ikke lett altså😅

Anonymkode: 7e8e5...d55

[Bahir]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar😃

Prøver hele tiden å være obs på å ikke spørre "om vi skal" . Men når jeg feks spør "skal du ha den eller den jakken" så svarer han uansett bare "nei" og forsvinner i motsatt retning😅😅 

Føler vi følger de fleste "triks" i boka, men han bryr seg ikke så mye om hvordan vi ordlegger oss, svaret er bare nei, ofte før vi har fått spurt ferdig også.. Ikke lett altså😅

Anonymkode: 7e8e5

Denne er fra meg😅

Endret 18. mars 2021 av Bahir

[litle_my]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar😃

Prøver hele tiden å være obs på å ikke spørre "om vi skal" . Men når jeg feks spør "skal du ha den eller den jakken" så svarer han uansett bare "nei" og forsvinner i motsatt retning😅😅 

Føler vi følger de fleste "triks" i boka, men han bryr seg ikke så mye om hvordan vi ordlegger oss, svaret er bare nei, ofte før vi har fått spurt ferdig også.. Ikke lett altså😅

Anonymkode: 7e8e5...d55

Her kan det faktisk hende barnet svarer på spørsmålet "Skal du ha ..."

Et lite tips er å prøve å omformulere til "Hvilken jakke vil du ha?" da "hvilken" kanskje blir mer åpent?

Lykke til med The terrible twos, det går over, og etter trassen får du et hvileskjær som kan vare i flere år! 🙂

[AnonymBruker]

Høres ut som min 2 åring. Han stikker av og sier nei og lager baluba når det er noe han ikke vil, eller at noe er feil. Det kan vær alt fra bleieskift til at han fikk feil skje til grøten sin. 

Det er en veldig slitsom tid. Mye kasting av leker, tytter, mat, overalt og sinneutbrudd. 

Vi lar han også få bestemme en del og mye hjelper, men å gi han valg på noe han i utgangspunktet ikke vil er helt umulig, da sier han nei til alt. " vil du ha den eller den genseren på?" "Nei"... 🤷‍♀️

 

 

Anonymkode: 298c6...11d

[Sirinna]

Det er jo ikke verre enn at barnet har oppdaget at han har egne meninger og tanker om ting. Det er ikke «trass», det er et sunnhetstegn. Han er i ferd med å bli sin helt egen lille person. Selvstendighetsstadiet - det klinger så mye bedre enn «trass». (Barnet synes nok at det er foreldrene som er trassige😆)

Vi har selv et barn på 2,5 som har oppdaget «nei» og «vil ikke». Hun kan f eks få spørsmål på morgenen om hva hun vil spise til frokost, svarer knekkebrød med ost. Jeg lager og serverer og hun får et mini-sammenbrudd - for jeg må da skjønne at hun ikke skal ha noe knekkebrød??! Og sånn går no dagan.. Vi løser dette ved å velge våre kamper. Det er ikke verdens undergang å måtte svare «Åja ombestemte du deg nå? Fikk du lyst på noe annet? Det skjønner jeg kjempegodt, sånn skjer med mamma ofte også.» Så holder humøret seg oppe og vi får en fin morgen. 
 

Når det gjelder ting hun ikke har noe bestemmelsesrett over, slik som yttertøy og tannpuss osv gir vi henne ikke noe reelt valg, men involverer henne i prosessen slik hun selv tror og føler at det er hennes valg. Eksempel «Vil du pusse tennene på badet eller skal mamma hente den så gjør vi det her ved bordet?». 
 

Mer enn én gang har vi dukket opp i barnehagen med tutu-skjørt over regnbuksen. Jeg lar henne ta slike uvesentlige valg hvor hun kjenner på at hun bestemmer selv. «Du må nesten ha regnbukse på jenta mi, men hva med om vi tar på skjørtet OVER buksen da? Det blir kjempefint, se her!!», også ser hun seg i speilet og føler seg riktig så stilig, og vi er glade og fornøyde hele gjengen.

En må rett og slett velge sine kamper. Jeg tror det er verdifullt å se på det som en forfriskende del av barnets utvikling, at det er i ferd med å bli sin helt egen lille person. Hvor kult er ikke det?😁

[imjohansen]

Sirinna skrev (På 18.3.2021 den 22.00):

Det er jo ikke verre enn at barnet har oppdaget at han har egne meninger og tanker om ting. Det er ikke «trass», det er et sunnhetstegn. Han er i ferd med å bli sin helt egen lille person. Selvstendighetsstadiet - det klinger så mye bedre enn «trass». (Barnet synes nok at det er foreldrene som er trassige😆)

Jeg sier meg enig i dette. Da jeg studerte barnehagelærer (og hadde om barns utvikling) lærte vi om "human beings" og "human becomings". I korte trekk handler dette om at barnet er sitt eget individ - human being. Vi må se barnet som en egen person med egne meninger, og ikke tenke at vi må forme barnet til å bli en person - altså human becomings. Barn er human beings på lik linje med oss voksne, og de skal få ha sine egne meninger. Noen ting kan vi ikke diskutere (for eksempel om vi skal i barnehagen), men valgene vi gir til barna må være i takt med alder og modenhetsnivå. At barnet har egne meninger er kjempebra og det viser egentlig bare at alt er som det skal.

Dette havnet egentlig helt på siden av det tråden handler om, men det er en veldig spennende teori og tankegang som jeg synes alle (!) burde sette seg inn i. I artikkelen under står det skrevet litt om akkurat dette

https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-barnehagelaerer-barnehagepedagogikk/ulike-syn-pa-barn-gir-oss-ulike-syn-pa-laering-som-avgjor-hva-slags-barnehage-vi-far/167890