Protestene i Myanmar

[pinnelinn]

Kupp skjer med jevne mellomrom verden over. Folket demonstrerer, kuppmakerne bruker vold for å slå ned demonstrasjonene og til slutt gir demonstrantene opp. Hva er nytt?

Skal man lære av historien og virkelig få til en forandring må nye metoder til.

Eksemplet Myanmar.

Det fremstår i vestlige medier som at store deler av befolkningen er i mot det militære kuppet. Her har demonstrantene en stor fordel. De er overlegne i antall og i sum utgjør de i all vesentlighet samfunnet som helhet.

Et samfunn generalene og deres familier er en del av.

Skal demonstrantene få resultater må de slutte å gå i tog foran regjeringsbygninger. Det funker ikke.

De må gå etter generalenes familiemedlemmer. De må gjøre det umulig for alle familiemedlemmene å bo, jobbe, og være en del av samfunnet. En general må flytte hele sin slekt i eksil i utlandet for at de ikke skal bli drept av samfunnet de har kuppet.

Demonstrantene må gjøre det samme med slekten til alle offiserene i militære. Gjøre det umulig for deres slekt å leve i Myanmar. De blir utstøtt fra samfunnet, bokstavelig talt. Når selv sønnen til tremeningen av en oberst må ha en hær av vakter med seg til skolen for ikke bli drept, vil offiserene tenke om kuppet er verdt prisen.

Å støte ut offiserenes slekt fra samfunnet er eneste pressmiddel som fungerer for å fjernet militære.