Flere intervju på kort tid

[AnonymBruker]

Her har tilfeldighetene slått  skikkelig til. ( og til dere som kommer til å rope troll, så er jeg ikke det, selv om det sikkert kan virke slik) 

De siste to årene har jeg hatt et lite øye med jobbmarkedet i nærområdet, for å vite hva som rører seg. Jeg har full jobb pr idag og er ikke på jobbjakt, men hvis den rette jobben dukker opp kan jeg være villig til å skifte jobb. 

I 2019 og 2020 søkte jeg på 4 stillinger tilsammen. To av dem søkte jeg på i mellomjula 2020, og der fikk jeg tidlig beskjed fra den ene at jeg ikke kom videre, og den andre har jeg ikke hørt noe fra, og har avskrevet

Forrige uke fikk jeg en telefon fra et bemanningsbyrå som hadde funnet meg på en nettside. De oppfordret meg til å søke stillingen de hadde ledig.  Samtidig som jeg var inne og kikket på denne stillingen, fant jeg et par andre stillinger som også var interessante, og jeg slengte inn et par kjappe søknader der også.

Dagen etter jeg søkte på disse stillingen, fikk jeg mail om intervju på stilligen jeg hadde avskrevet fra jula. Jeg ble litt overrasket, men etter å ha tenkt meg om, takket jeg ja til dette intervjuet.

Få dager etterpå fikk jeg mail om intervju både fra stillingen jeg ble oppfordret til å søke, samt en av de andre, og i dag fikk jeg telefon om intervju også på den siste jeg søkte. 

Nå er jeg en smule forvirret og litt stresset. Dette ble litt mye på engang for en "gammel" dame som har jobbet i mange år på samme sted. Men jeg får tenke positivt. Jeg får i det minste masse intervjutrening på kort tid, da alle intervjuene skal gjennomføres før påske. Og jeg har ikke vært på så mange intervju i min tid i yrkeslivet, så det kommer godt med.  

Etterpå får jeg ta stilling til hva jeg skal gjøre om jeg kommer videre i noen av prosessene. Og hvis jeg ikke gjør det, så har jeg en trivelig jobb, hvor vi pr d.d driver å omorganiserer, og jeg er med på å utforme stillingsinstruksen  til min egen stilling for fremtiden. 

 

Jeg har  ingen spørsmål, men det var greit å skrive ned mine tanker, kjenner jeg. Det ble mer struktur på dem, for i natt flakset det rimelig heftig i hodet, og jeg fikk ikke sove så mye.  

Anonymkode: 6edff...347

[Brunello]

Kan bli en god mulighet for å forhandle lønn. 

[AnonymBruker]

Jeg drev på å søkte etter jobber i 4-5 år, mens jeg var i jobb da. Søkte kanskje 30-40 forskjellige jobber uten noe som helst respons. Har et litt begrenset arbeidsmarked rundt meg, og jeg søkte på alt jeg kunne. 

Så en vakker påske sendte jeg inn 8 søknader samtidig ettersom arbeidsmarkedet hadde åpnet seg her jeg bor med flere stillinger ledig samtidig.

Plutselig ble jeg på en vakker vårdag innkalt på intervju. Mens jeg forberedte meg på intervju, så ble jeg kontaktet av enda en arbeidsgiver for intervju. Og tror du ikke at jeg ble innkalt på et 3. intervju rett etter dette? Joda...  Fikk 2 av disse jobbene, og takket ja til den ene. Samme kveld (!) som jeg hadde takket ja til jobben, ble jeg innkalt på enda et intervju. Jeg møtte opp på dette intervjuet, og fikk jammen denne jobben også. Sa ja til den, det var en jobb som det var umulig å si nei til, og sa opp i den jobben jeg nettopp hadde startet i. Litt kleint, men... Jaja. Det løsnet fullstendig for meg etter mange år med null! 

Og dette har jeg hørt har skjedd med flere. Plutselig så løsner det, og da smeller det skikkelig også! Så aldri gi opp å søke lykken i arbeidslivet eller en annen plass i arbeidslivet, selv om du først opplever år med stillhet og null respons.  

Anonymkode: 21134...b37

[AnonymBruker]

Da jeg var nyutdanna for 3 år siden hadde jeg 11 intervjuer på 1,5 uke. Hadde to dager der jeg hadde 2 intervjuer på samme dag. Gikk videre i alle intervjuprossesene bortsett fra 2, og fikk 5 jobbtilbud (og et par som jeg ikke rakk å få svar på før jeg takket ja til en jobb).

Det var utrolig slitsomt i begynnelsen, men etterhvert fikk jeg så mye intervjutrening at jeg rett og slett ble en racer i intervjuer, alt bare gikk på autopilot etterhvert. Du blir naturlig og selvsikker på intervjuer, og du vet hva du skal si og hvordan du skal fremstå. Man lærer også å gjennkjenne hvilken type person som intervjuer deg er, om det er en person der du må fremstå som seriøs og profesjonell, eller om du kan være mer sjarmerende og bruke humor. I dag har jeg ikke vært på et eneste intervju der jeg ikke har gjort bra og kommet videre. 
 

Har du mulighet til å gå på intervjuer, gå! Selv om du ikke er interessert i jobben. Alltid greit å få intervjutrening, og dersom du faktisk får tilbud så kan det jo hende at du blir positivt overrasket. Det er viktig at man vet verdien sin og hvordan markedet er, selv om man er fornøyd der man er.

Anonymkode: 5ab9f...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Da jeg var nyutdanna for 3 år siden hadde jeg 11 intervjuer på 1,5 uke. Hadde to dager der jeg hadde 2 intervjuer på samme dag. Gikk videre i alle intervjuprossesene bortsett fra 2, og fikk 5 jobbtilbud (og et par som jeg ikke rakk å få svar på før jeg takket ja til en jobb).

Det var utrolig slitsomt i begynnelsen, men etterhvert fikk jeg så mye intervjutrening at jeg rett og slett ble en racer i intervjuer, alt bare gikk på autopilot etterhvert. Du blir naturlig og selvsikker på intervjuer, og du vet hva du skal si og hvordan du skal fremstå. Man lærer også å gjennkjenne hvilken type person som intervjuer deg er, om det er en person der du må fremstå som seriøs og profesjonell, eller om du kan være mer sjarmerende og bruke humor. I dag har jeg ikke vært på et eneste intervju der jeg ikke har gjort bra og kommet videre. 
 

Har du mulighet til å gå på intervjuer, gå! Selv om du ikke er interessert i jobben. Alltid greit å få intervjutrening, og dersom du faktisk får tilbud så kan det jo hende at du blir positivt overrasket. Det er viktig at man vet verdien sin og hvordan markedet er, selv om man er fornøyd der man er.

Anonymkode: 5ab9f...79d

Ja, enig med deg. Jeg tenker at vi mennesker er så prestasjonsfokusert at når man går på et intervju, gjerne det første intervjuet noensinne, så går man inn med holdningen at man har alt å tape, og her skal det presteres, hvis ikke så er du en no-body i arbeidslivssammenheng. Liksom. Og det er jo bare tull.

Fakta er at hvis du ser på intervjuet du er kalt inn til som en fin læreprosess, altså, du har ingenting å tape på det og ønsker å lære om intervjuer til en senere anledning, så er du mye mer avslappet og observant på hva som skjer rundt deg. "Kos deg" heller. Lær av deg selv, lær av andre. Ikke vær redd for å feile eller skjemme deg ut. Og når du har vært på intervju 2,3 eller 4 ganger, så vet du hva som kommer og du presterer uten å prestere noe særlig. 

Det var litt sånn med meg også, som du skriver. På intervju 3 og 4 så gjenkjente jeg intervjutypene, og speilet disse. Var dem rolig, blid og avslappet, så var jeg også det. Var dem seriøs og stram, så var jeg også det. Jeg ble det helt naturlig. Jeg visste også hva jeg skulle svare på flere av spørsmålene, fordi jeg hadde fått dem før. Svarene kom naturlig. Jeg visste også hva jeg skulle spørre om, fordi jeg hadde fått et innblikk i hva som var viktig tidligere. 

Gå på alle intervju du blir innkalt til. Ikke ta det så høytidelig. Bare vær der, og lær av det. Å ikke få jobben er absolutt ingen undergang. Du har alt å vinne på å faktisk bare oppleve intervjuet. Og når drømmejobben kommer ved en senere anledning så har du trent godt i intervju-situasjoner. 

Bli en intervjuhai!  

Anonymkode: 21134...b37

[AnonymBruker]

Det hører til historien at jeg søkte for ikke lenge siden på en jobb, og ble innkalt på intervju. 

Intervjueren var sjefen selv, som virker meget arrogant, selvsikker og sur. Intervjuformen han praktiserte var komplett grilling, der mye av spørsmålene ikke hadde rot med hva som var forventet til jobben. Ingen smil og ingen humor. Opp-ned-holdning tvers igjennom mot meg. Jeg tenkte at dette er ikke en arbeidsplass, og en leder, jeg vil jobbe for. Så etter 15 min og midt i et av hans grillespørsmål så kontret jeg med: "hva slags relevans har dette spørsmålet til jobben?". Sjefen fikk 5 sekund på å svare på det, uten at det kom noe svar. Så reiste jeg meg opp og sa at dette var ikke arbeidsplassen for meg, takket for å bli innkalt og så gikk jeg. 

Det er viktig å huske på at intervju er ingen eksamen. Det er en toveissamtale som skal flyte godt begge veier. Intervjuerne skal selge inn bedriften, og du skal selge inn deg selv. Du er ikke der FOR dem, dem er der like mye FOR deg. Så hvis man får dårlig magefølelse, så har man all makt i verden til å forlate. Man skal ikke finne seg i alt! 

Anonymkode: 21134...b37