Er jeg helt blåst?

[AnonymBruker]

Jeg må skrive av meg frustrasjon, sinne og alle følelser som finnes.

 

Vi fikk en nydelig liten sønn som var veldig velkommen for to måneder siden. Vi var super team, begge bedro like mye, samboer passet på at jeg fikk hvile, spise og hadde det bra. Så begynte han å jobbe, og jeg tok i ett ekstra tak siden han har en slitsom jobb som han ikke trives i.

Men problemet er at i det han begynte å jobbe så sklei han tilbake til ungdonslivet føles det ut som.

Han sover til langt utpå dag, løfter ikke en finger til hva det gjelder hus og hjem, han står opp, er våken i to timer, drar på jobb, hjem og sover.

Jeg vasker huset, vasker klær, handler, lager middag, rydder, tar barnet, går turer, jeg gjør ALT.

Og idag klikket det for meg. Jeg er sliten, jeg er sykt sliten. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger på de to månedene her jeg har sovet mer enn tre timer sammenhengde. Når han jobber sover han 7+ timer sammenhengde. 

Idag hadde han fri, men han sto opp halv to, han har sovet ti timer sammenhengende enda han har fri.

Jeg sa det var urettferdig og egoistisk, og fikk til svar at jeg må jo vekke han. Men hvorfor skal jeg fly å vekke han? Det tar flere timer å vekke han for han bare sovner igjen. Hvorfor kan han ikke ha på klokka, og faktisk stå opp når den ringer?

Jeg gikk å lå meg kl 22 igår og fikk dermed sove 4 timer sammenhengende, før jeg måtte opp å mate igjen.

Er jeg helt forbanna blåst som synes han er en forvokst unge? Som synes han kan ta å stå opp med barnet når han har fri, og ta i et ekstra tak?

Vi er skikkelig uvenner nå, og jeg vil ikke gi meg og igjen ende opp i samme mønstret vi har hatt til nå..

Anonymkode: 3fc25...5a8

[spinner]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Vi er skikkelig uvenner nå, og jeg vil ikke gi meg og igjen ende opp i samme mønstret vi har hatt til nå..

Anonymkode: 3fc25...5a8

Bra. Dette må kveles i starten. Ordentlige menn stiller selvfølgelig opp alt de kan, spesielt i denne perioden.

[AnonymBruker]

Fortell at du er helt på bånn, og at du trenger søvn og overskudd for å ikke bare overleve, men for å ha livsglede. Ikke bare være mor, men å være kjæreste.

Anonymkode: 3c475...b69

[AnonymBruker]

Dere får bytte om, du drar på jobb, han er hjemme og ordner alt du fikser nå.

Anonymkode: 0e607...b1f

[AnonymBruker]

Han har alle tenkelige symptomer på depresjon, og forsøker å sove det fra seg. Dette må tas på alvor. Jeg vil anbefale terapi.

Så håper jeg du også får litt ro og fred nå. Du fortjener det.

Lykke til begge to!

Anonymkode: af222...d5d

[AnonymBruker]

Du er ikke blåst. Jeg går ut i fra at dere i felleskap har valgt å få dette barnet, da er det helt urimelig at han ikke stiller opp i større grad enn han gjør. Denne første tiden hadde jeg krevd hjelp etter at han kommer fra arbeid.

Anonymkode: 760bc...be3

[AnonymBruker]

Du er ikke blåst eller urimelig ts. Han oppfører seg som en manbaby og det er langt fra ok. 
Du er ikke hans mor. Han får da pokker meg vise seg voksen nok til å stå opp selv og bidra på eget initiativ. 
herregud så sint jeg blir på sånne slappe latsabber!!! 🤬🤬🤬

ikke gi deg ts!!

Anonymkode: 848b6...6ad

[AnonymBruker]

Jeg må vekke min om han skal våkne, både av barn og av vekkerklokke. Det betyr ikke at han er en dårlig person eller en dårlig far, men han sover godt.. 

Jeg hadde definitivt vekket han lenge før halv 2. 

Og jeg hadde gitt han beskjed om at idag orker jeg ikke handle eller lage mat, så ønsker du noe så er det fint om han gjør det. 

Man er helt avhengig av å kommunisere, ikke bare forvent at han vet hva du tenker.. Det er naturligvis lett å tenke at dette burde han finne ut av selv, men ikke alle gjør det.. 

Anonymkode: 63d64...317

[AnonymBruker]

Ei bøtte med vann ... 

Anonymkode: 663ac...8a0

[Gjest Lama_Drama]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ei bøtte med vann ... 

Anonymkode: 663ac...8a0

Jepp. Måte på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ei bøtte med vann ... 

Anonymkode: 663ac...8a0

Helle litt såpe oppi bøtta også så får han en dusj på kjøpet *knis*

Anonymkode: f1b92...586

[AnonymBruker]

Da tar du inn ei natt på hotell en dag han har fri neste dag. Du blir syk om du ikke får sovet ut innimellom. 

Anonymkode: 669cb...c21

[AnonymBruker]

Jeg ga meg ikke igår, så endne på visen var at det heller ikke ble middag igår siden jeg ikke lagde den. Han gjorde ingenting med barnet sitt, satte seg på pc fra han sto opp halv to til han gikk å la seg. 

Jeg har bestemt meg for å bare rydde mittnog barnet sitt, kun lage mat til meg selv, og ellers gå utfra at det ikke er noe hjelp å få. Heller det enn å bli skuffet gang på gang. I mellomtiden så skal jeg se meg om etter ny plass å bo, for jeg ønsker ikke å være i et "forhold" hvor den ene parten synes det er greit at en blir utslitt, mens den andre lever livet og nyter at den andre blir utslitt. 

Helt sikkert overdramarisk å tenke i de baner allerede, og jeg vet første året er unntakstilstand som alle snakker om. Men faen heller, han gjør ingen verdens ting, bare roter og skaper mer arbeid til meg. Jeg nekter å gå rundt å bli mer bitter og trist enn det jeg allerede er.

Jeg nekter å være samma både for en på to måneder og en på 29 år.

 

Ts

Anonymkode: 3fc25...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han har alle tenkelige symptomer på depresjon, og forsøker å sove det fra seg. Dette må tas på alvor. Jeg vil anbefale terapi.

Så håper jeg du også får litt ro og fred nå. Du fortjener det.

Lykke til begge to!

Anonymkode: af222...d5d

Han er ikke syk, han er lat, bortskjemt og et stort mannebarn.

Anonymkode: 3e2f3...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han har alle tenkelige symptomer på depresjon, og forsøker å sove det fra seg. Dette må tas på alvor. Jeg vil anbefale terapi.

Så håper jeg du også får litt ro og fred nå. Du fortjener det.

Lykke til begge to!

Anonymkode: af222...d5d

Så før barnet ble født så var Jan frisk og når barnet kom til så ble han plutselig "syk" av depresjon? Logikken hadde jo vært til stedet om dette gjaldt TS som står alene om alt sammen med barnet. Hun har fått en ungdom i huset og ikke en mann som er far til sitt eget barn.

Til TS;

Tenker at det er innafor at du gir han et valg der han må bli tvunget til å bli tilkoblet til virkeligheten igjen.

Anonymkode: 7b24c...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg ga meg ikke igår, så endne på visen var at det heller ikke ble middag igår siden jeg ikke lagde den. Han gjorde ingenting med barnet sitt, satte seg på pc fra han sto opp halv to til han gikk å la seg. 

Jeg har bestemt meg for å bare rydde mittnog barnet sitt, kun lage mat til meg selv, og ellers gå utfra at det ikke er noe hjelp å få. Heller det enn å bli skuffet gang på gang. I mellomtiden så skal jeg se meg om etter ny plass å bo, for jeg ønsker ikke å være i et "forhold" hvor den ene parten synes det er greit at en blir utslitt, mens den andre lever livet og nyter at den andre blir utslitt. 

Helt sikkert overdramarisk å tenke i de baner allerede, og jeg vet første året er unntakstilstand som alle snakker om. Men faen heller, han gjør ingen verdens ting, bare roter og skaper mer arbeid til meg. Jeg nekter å gå rundt å bli mer bitter og trist enn det jeg allerede er.

Jeg nekter å være samma både for en på to måneder og en på 29 år.

 

Ts

Anonymkode: 3fc25...5a8

Det synes jeg du gjør helt rett i!

Stå på krava. Er det noen andre som kan avlaste deg litt i mellomtiden? Besteforeldre, venninner som kan ta en natt? 

Anonymkode: 60aee...834

[AnonymBruker]

Han kan ha fødselsdepresjon. Flere menn som får det også. 

Anonymkode: b7971...2f9

[Mumsmums]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ga meg ikke igår, så endne på visen var at det heller ikke ble middag igår siden jeg ikke lagde den. Han gjorde ingenting med barnet sitt, satte seg på pc fra han sto opp halv to til han gikk å la seg. 

Jeg har bestemt meg for å bare rydde mittnog barnet sitt, kun lage mat til meg selv, og ellers gå utfra at det ikke er noe hjelp å få. Heller det enn å bli skuffet gang på gang. I mellomtiden så skal jeg se meg om etter ny plass å bo, for jeg ønsker ikke å være i et "forhold" hvor den ene parten synes det er greit at en blir utslitt, mens den andre lever livet og nyter at den andre blir utslitt. 

Helt sikkert overdramarisk å tenke i de baner allerede, og jeg vet første året er unntakstilstand som alle snakker om. Men faen heller, han gjør ingen verdens ting, bare roter og skaper mer arbeid til meg. Jeg nekter å gå rundt å bli mer bitter og trist enn det jeg allerede er.

Jeg nekter å være samma både for en på to måneder og en på 29 år.

 

Ts

Anonymkode: 3fc25...5a8

Har du snakket med han?  Er litt voldsomt å flytte ut som første løsning. 

Forøvrig føler jeg med deg. Hatt det stort sett likt.

Mange menn synes det er vanskelig å få barn, de er ikke forberedt på at kjæresten blir 100% mor i det sekundet babyen kommer ut, og de mister førsteretten til dama si. 

Man vet ikke hvem man er sammen med før man får barn med dem.

Endret 17. mars 2021 av Mumsmums

[Mt3]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han kan ha fødselsdepresjon. Flere menn som får det også. 

Anonymkode: b7971...2f9

Det skulle vel gjerne ha utartet seg på annet vis, ikke at han brått bare slutter å hjelpe til når han begynte tilbake i jobb.

[AnonymBruker]

Mumsmums skrev (1 minutt siden):

Har du snakket med han?  Er litt voldsomt å flytte ut som første løsning. 

Forøvrig føler jeg med deg. Hatt det stort sett likt. 

Man vet ikke hvem man er sammen med før man får barn med dem.

Ja, jeg har snakket, forstått, gråt, kjeftet, vært stille, jeg har prøvd det jeg kan. 

Jeg har sagt jeg er sliten, hva han kan gjøre, hva jeg ønsker fra ham, hva jeg forventer. Jeg har gitt han konkrete ting, diffuse ting, som han kan endre på og gjøre. Bedt han om å støvsuge, ta barnet så jeg kan gjøre det, lage middag, eller ta barnet så jeg kan gjøre det, eller andre hus ting som må bli gjort, men det utsettes i ukesvis før det ender med at jeg gjør det selv. 

Han sier han forstår, så tar han i et ekstra tak den dagen, så sklir det ut igjen. Hva mer kan jeg gjøre? 

Jeg kan ikke gå rundt å ha barnet 100% alene når vi er to, det gjør meg skikkelig bitter og trist. Da må det være bedre å faktisk være alene, da har jeg ingen forventinger eller irritasjonsmoment. 

Jeg har heldigvis foreldre i nærheten som gjerne hjelper til, så jeg lurer på å reise dit i helgen, så jeg kan sove og de ta barnet mitt. 

Anonymkode: 3fc25...5a8