Om partners deltakelse under graviditet og fødsel (korona)

[AnonymBruker]

 

Altså, er det bare meg som syntes det var en helt OK opplevelse? Jeg får inntrykk av at sykehusene er så grusomme som ikke kan la far delta like mye som vanlig. Jeg fødte i romjula og syntes det gikk veldig fint å være på undersøkelser på sykehuset alene, og under fødselen fikk far være med. Han måtte dra hjem etter to timer, men da var vi uansett så slitne at vi bare ville hvile, og han fikk jo være med på det aller viktigste! 

Jeg ser at det er mange som syns det er så forferdelig at far ikke får være med på ultralyd og vite kjønnet samtidig. Men altså, det finnes mange måter å få vite det samtidig: 1: man kan gå privat sammen før den ordinære ultralyden, eller 2: man kan vente til fødselen med å finne det ut (det gjorde vi. Er det virkelig det offentlige sitt ansvar at man skal få vite kjønnet samtidig på ultralyd?

Jeg kjenner veldig mange som syns det er så FORFERDELIG at partner ikke får være med på svangerskapsoppfølging.. Kanskje i noen tilfeller er dette viktig.. Men hvis man setter det litt i perspektiv: er det ikke viktigst at alt er bra med barnet/graviditeten? Man kan få massevis av støtte av partner utenom på helsestasjonen/sykehuset. Man må vel ikke fysisk være med på undersøkelser for å være deltakende i graviditeten? Og de viser jo skjønn hvis det er noe spesielt?

Anonymkode: 0bdaf...f1a

[AnonymBruker]

Synes det er mye sutring ja, her var jeg og far på privat ultralyd for å få vite kjønnet sammen, altså kostet hva da? 1000kr

 

i min by har far fått være med på fødsel fra start av uansett, men blitt sendt hjem etter to timer.

men vi valgte å bli gravide i denne tiden så hvis jeg måtte født alene så måtte jeg det. Selv om jeg synes far fortjener å være med.

men generelle undersøkelser er han ikke så veldig interessert i, han har sett dem på ultralyd og ser baby når hen blir født i følge ham selv, så han er egentlig bare glad til. Han skal være med på 3 D da men bryr seg ikke så mye om det heller, han sier selv han ser jo hvordan barnet ser ut når det blir født 🤪

Anonymkode: 0ae1e...1f3

[MiaHI]

Så fint at du hadde en god opplevelse.

Det er viktig å ha forståelse for at mennesker er forskjellige, har forskjellig opplevelse av like situasjoner og har behov for ulik oppfølging i blant annet et svangerskap. 

Tror de fleste vordende mødre er enig med deg i at det er viktig at alt er bra med barnet under graviditeten. Det er ikke det dette handler om.

[AnonymBruker]

Jeg forstå godt at far synes det er trist å ikke få være med på OUL og at han må dra hjem rett etter fødselen, han går jo glipp av de første timene/dagene av livet til barnet sitt. Og for de som oppdager alvorlige avvik på OUL så forstår jeg at det må være tungt å få den beskjeden alene. I tillegg er det nok noen som har større behov enn andre for hjelp og støtte etter fødselen, kanskje spesielt en førstegangsfødende. Så for mange går det sikkert greit, men jeg forstår også de som synes det er veldig tøft. 

Anonymkode: ca414...9e7

[AnonymBruker]

Alle har ikke enkle fødsler, noen føder prematurt og mister ungen i verste fall. Den nærmeste støtten er mannen i sånne tilfeller og andre vanskelige fødsler. Det går an å tenke litt lengre enn nesetippen sin. 

Anonymkode: 062d1...f13

[AnonymBruker]

Akkurat dette med fødselen har jeg stor forståelse for. Det er ikke alle som har enkle fødsler og de kunne trengt hjelp av faren i tiden etterpå, og det er mange som blir liggende på sykehuset i mange timer før det regnes som aktiv fødsel og jeg kan forstå at dette oppleves som belastende og kanskje veldig skummelt dersom det er første gang. 

Denne klagingen om å ikke få være med på svangerskapsoppfølgingen forstår jeg meg mindre på. Som du sier, når det gjelder kjønn så kan man booke en privat ultralydtime om det er så viktig, eller på jordmor til å skrive kjønnet på en lapp som man kan lese samtidig. Utover det tenker jeg at det ikke er normalt (for meg) å skulle ha med partneren sin på hver eneste time, man ville jo ikke hatt med partner på legetimer ellers. 

Anonymkode: a13ec...195

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid før corona, og tiltakene under graviditeten var middels strenge. Dvs at far kunne bli med på noen av de første undersøkelsene. Han var med på den første ultralyden, den neste kunne han ikke pga jobb. Jeg skjønner virkelig ikke all denne uffen og akken over at man må ta undersøkelser alene, det er realiteten for mange også utenom corona. Og det blir mye syting. Tror det hadde hatt bedre effekt om man ikke tok dem der stakkars meg holdningen til det hele  

Men dette med at far ikke får være med på fødsel, eller ikke være igjen på sykehuset etterpå. Det synes jeg er helt feil, så glad man ser inn på dette. 

Anonymkode: 10eee...7bc

[AnonymBruker]

Tror du OUL handler om kjønn? Det handler om mulighet for far å få se barnet, få vite om det er friskt eller ikke, høre hjerteslagene. Det handler om så mye mer enn hva som er mellom beina.

Jeg lå i 24 timer alene med stormrier og oppkast under fødsel. Ikke snakk om hva andre burde trenge.

Anonymkode: b403b...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror du OUL handler om kjønn? Det handler om mulighet for far å få se barnet, få vite om det er friskt eller ikke, høre hjerteslagene. Det handler om så mye mer enn hva som er mellom beina.

Jeg lå i 24 timer alene med stormrier og oppkast under fødsel. Ikke snakk om hva andre burde trenge.

Anonymkode: b403b...890

Veldig enig med dette. En venninne av meg fikk beskjed på OUL om en tilstand ved barnet som ikke var forenlig med liv utenfor livmoren selv om alt hadde sett bra ut på tidlig ultralyd. Hun var i hvert fall veldig glad for at hun hadde med mannen som støtte når hun fikk en sånn beskjed. 

Anonymkode: ca414...9e7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er viktig at man har empati for at alle mennesker har ulike sårbarheter. Fordi at det oppleves OK for noen, er det slett ikke gitt at det er oppleves like bra for andre. Det er det viktig å respektere. 

Jeg har ikke født enda, men jeg kan forestille meg at det må være veldig tungt å gå til det skrittet og fortelle hvor vondt man har hatt det, for så at andre skal rynke på nesen av deg og si at man må slutte å syte. Hvor er medmenneskeligheten?

Jeg har satt meg en del inn i temaet og faktum er at det er blitt en økning på hele 75 prosent fødselsdepresjon det siste året. Lurer på hvorfor?

Anonymkode: 82048...74a

[AnonymBruker]

Jeg syns det var veldig leit og tungt at mannen måtte sitte i bilen utenfor sykehuset under oul. 

Jeg syns det var leit å måtte gå på alle timer hos jordmor alene. Jeg skulle gjerne hatt ham med minst én gang, slik at vi kunne fått en del informasjon sammen. 

Jeg syns det var veldig dumt at han ikke fikk være med på kontroll av leie. Babyen viste seg å ligge i seteleie, og plutselig gikk jeg fra å ha en graviditet som gikk på skinner til å måtte ta avgjørelser som kunne ha store konsekvenser for fødsel og eventuelle senere fødsler. Det hadde vært godt å ha ham det så vi fikk samme informasjon og vi kunne drøfte dette sammen. 

Jeg måtte ligge en stund på observasjon før jeg fikk fødestue. Det gikk fint en stund, men etterhvert som riene tok seg opp følte jeg meg bare ensom. Jeg skulle gjerne hatt ham der for støtte og distraksjon. 

Jeg er utrolig glad for at han fikk være med på hele forløpet på fødestuen og barsel. Han var en enormt god støtte for meg, og det er fint å kunne snakke om fødselsopplevelsen med ham siden han fikk med seg (og husker!) detaljer som gikk meg hus forbi. Det var godt å være begge to på barsel. Jeg er så glad for at vi fikk være det begge to. 

Og så kan det hende at noen andre har helt andre behov og opplevelser enn det jeg har, og det er greit det. Men jeg unner ingen usikkerheten som jeg følte i forkant av fødselen. 

Anonymkode: a6f99...78c

[AnonymBruker]

For min del gikk det greit at jeg måtte på diverse undersøkelser alene, selv om pappaen gjerne ville vært med. Her fikk far være med på barsel i dagene etter fødsel og det var veldig viktig. Hadde slitt om han ikke kunne være der med meg, de ansatte på barsel har ikke så god tid akkurat.

Anonymkode: c6db2...b8d

[AnonymBruker]

Vi har vært i forskjellige land under hele graviditeten, så jeg håper da virkelig han rekker/får være med på fødselen, haha:)

Heldigvis skal jeg føde på et sykehus der alle får enerom og far får være med så fort man får tildelt rom og gjennom hele fødsels- og barselstid. Når man har vært alene med absolutt alt, fra å ordne og kjøpe inn til baby og rom, alle undersøkelser, alt det som skjer rundt og gjennom graviditet i 8, snart 9 mnd, så synes jeg det burde unnes meg å få ha barnefar tilstede på det aller viktigste og siste.

Vi har tatt kjempehensyn til alt av regler og tiltak, i så stor grad at han har holdt seg i hjemlandet for å ikke smitte noen eller ta med sykdom til meg - nå, etter fullført karantene og negativ test, må han få lov å være med og se sin førstefødte komme til verden ❤️ 

Anonymkode: 66fea...402

[AnonymBruker]

Jeg er i en graviditet hvor det er sannsynlighet for alvorlige feil og utviklingsavvik ved ordinær ultralyd, og er i dialog med sykehuset om å få ha med barnefar pga dette.
 

Det er såpass vanskelig å få til at de måtte diskutere det på avdelingen før de kunne komme tilbake med et svar... Snakket med de før helga, ikke hørt noe enda. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å gjennomføre den ultralyden alene, så da blir timen eventuelt avlyst og time til privat ultralyd bestilt istedet. 

Anonymkode: dcd31...f5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er i en graviditet hvor det er sannsynlighet for alvorlige feil og utviklingsavvik ved ordinær ultralyd, og er i dialog med sykehuset om å få ha med barnefar pga dette.
 

Det er såpass vanskelig å få til at de måtte diskutere det på avdelingen før de kunne komme tilbake med et svar... Snakket med de før helga, ikke hørt noe enda. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å gjennomføre den ultralyden alene, så da blir timen eventuelt avlyst og time til privat ultralyd bestilt istedet. 

Anonymkode: dcd31...f5e

Hvorfor bestiller du ikke tidlig ultralyd om det er såpass sannsynlig?

Anonymkode: b403b...890

[AnonymBruker]

Jeg synes det er for mye surving over koronatiltakene fra gravide og fødende. Jeg forstår veldig godt at det føles fortvilende, kanskje urettferdig, og at det ikke ble slik man så for seg. Men - vi står midt i en pandemi, folk dør, og om jordmødre og ansatte på føde- og barselavdelinger blir smittet, så får færre fødende hjelp til det som faktisk er viktig - å føde barnet og sørge for at mor og barn er ved god helse. 

Vi har fått to barn - før korona -, og min mann har aldri vært med på svangerskapskontroller, verken hos lege eller jordmor. Verken han eller jeg synes dette var viktig nok til at han kunne ta fri fra jobb. Han var med på ordinær- og 3D ultralyder, av eget ønske. Han var med på begge fødsler, men om jeg måtte kunne jeg fint født "alene" (synes også dette begrepet er misbrukt, man er da slettes ikke alene - man har oppfølging av dyktige fagfolk!). 

Vårt barn nr. 2 ble født i høysesong, og vi ble på ingen måte prioritert for familierom. Mannen min måtte reise hjem to timer etter fødsel, da jeg og barnet ble flyttet over på barsel. Dette var for så vidt planlagt fra vår side, vi hadde en 2-åring hjemme som trengte oppfølging. Jeg ble liggende på 4-mannsrom sammen med førstegangsfødende som heller ikke fikk plass på familierom, hvor fedrene svinset rundt hele dagen til de til slutt ble jaget ut på kvelden for å dra hjem for å sove. Den ene faren hadde til og med med seg en madrass hjemmefra som han installerte på 4-mannsrommet. Han ble sendt hjem. Jeg forstår sykehuset godt, selv om det ikke var pandemi så måtte de prioritere mor og barn. 

Til tross for at mannen min sikkert ikke var delaktig nok i svangerskap og fødsel etter manges syn, så er han en fantastisk far som har hatt permisjon og har en trygg og god tilknytning til barna, helt på lik linje som meg som har vært med på "alt". 

Stol på dere selv - ting er sikkert ikke optimalt, men dette får dere til!

Anonymkode: b0dd9...ddf

[AnonymBruker]

Det handler jo om mye mer enn det du beskriver ts. Min venninne er et godt eksempel. 

Min venninne var 38 uker på vei i sommer. Hun fikk ekstra Ul pga smerter, men helsepersonell virket aldri veldig bekymret. På ul alene fikk hun beskjed om at baby ikke levde lengre. Hun fikk beskjed om å ta noen dager hjemme for så å komme til sykehuset påfølgende mandag hvor hun ville bli igangsatt for dødfødsel. 

Min venninne sier at det vanskeligste med hele opplevelsen var å føle at hun satt med alt dette alene og måtte ringe mannen sin, som var på jobb og fortelle et babyen ikke lengre levde. 

Jeg unner virkelig ingen å sitte alene å få en slik beskjed. Gravide bør få ha med partner uansett for støtte. Man er sårbar som gravid og vi skal ta vare på de gravide. 

Når det gjelder graviditet i Norge og hvordan folk ser og snakker om de blir jeg flau av å være norsk. Det er skammelig. Skulle tro nordmenn enten er dumme eller lite bereist eller noe. Selv gikk jeg gravid i et annet europeisk land, og ble møtt med så utrolig mye mer omtanke og respekt. Man er ikke mindre verdt som gravid! Selvom nordmenn ser ut til å tro det. 

Anonymkode: d133a...159

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2021 den 9.07):

 

Altså, er det bare meg som syntes det var en helt OK opplevelse? Jeg får inntrykk av at sykehusene er så grusomme som ikke kan la far delta like mye som vanlig. Jeg fødte i romjula og syntes det gikk veldig fint å være på undersøkelser på sykehuset alene, og under fødselen fikk far være med. Han måtte dra hjem etter to timer, men da var vi uansett så slitne at vi bare ville hvile, og han fikk jo være med på det aller viktigste! 

Jeg ser at det er mange som syns det er så forferdelig at far ikke får være med på ultralyd og vite kjønnet samtidig. Men altså, det finnes mange måter å få vite det samtidig: 1: man kan gå privat sammen før den ordinære ultralyden, eller 2: man kan vente til fødselen med å finne det ut (det gjorde vi. Er det virkelig det offentlige sitt ansvar at man skal få vite kjønnet samtidig på ultralyd?

Jeg kjenner veldig mange som syns det er så FORFERDELIG at partner ikke får være med på svangerskapsoppfølging.. Kanskje i noen tilfeller er dette viktig.. Men hvis man setter det litt i perspektiv: er det ikke viktigst at alt er bra med barnet/graviditeten? Man kan få massevis av støtte av partner utenom på helsestasjonen/sykehuset. Man må vel ikke fysisk være med på undersøkelser for å være deltakende i graviditeten? Og de viser jo skjønn hvis det er noe spesielt?

Anonymkode: 0bdaf...f1a

tenker svangerskapskontroller er helt greit å gå på alene. men fødsel og barsel syns jeg far skal få være med på mtp at de er så underbemannet på føden at man nærmest blir overlatt til seg selv om ikke far er med.

[Mnjah]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vi har fått to barn - før korona -, og min mann har aldri vært med på svangerskapskontroller, verken hos lege eller jordmor. Verken han eller jeg synes dette var viktig nok til at han kunne ta fri fra jobb. Han var med på ordinær- og 3D ultralyder, av eget ønske. Han var med på begge fødsler, men om jeg måtte kunne jeg fint født "alene" (synes også dette begrepet er misbrukt, man er da slettes ikke alene - man har oppfølging av dyktige fagfolk!)

Så koselig at du hadde dyktige fagfolk rundt deg under fødsel. Det hadde nemlig ikke jeg under mine 20 timer før aktiv fødsel. Vi er flere som ikke har hatt disse dyktige fagfolkene rundt oss, særlig på nattetid. Bare fordi du hadde en fin fødsel med god oppfølging betyr ikke at andre ikke har vært 100 % avhengige av far med seg, og at andre ikke har vært 100 % bokstavelig talt alene 90 % av tiden.

[Lib]

Mnjah skrev (36 minutter siden):

Så koselig at du hadde dyktige fagfolk rundt deg under fødsel. Det hadde nemlig ikke jeg under mine 20 timer før aktiv fødsel. Vi er flere som ikke har hatt disse dyktige fagfolkene rundt oss, særlig på nattetid. Bare fordi du hadde en fin fødsel med god oppfølging betyr ikke at andre ikke har vært 100 % avhengige av far med seg, og at andre ikke har vært 100 % bokstavelig talt alene 90 % av tiden.

Med dyktige fagfolk rundt meg, så mente jeg ikke 24/7. Det kan man nok ikke forvente med dagens bemanning på norske sykehus. Jeg måtte også "ringe på" for å få hjelp eller om jeg hadde spørsmål. Men jeg visste jo at de var der. 

Det er det som er noe av poenget i innlegget mitt. Jeg tror dessverre mange har en formening om at en selv og sitt svangerskap er viktigere enn andres, og da blir det brist mellom forventninger og virkelighet.