Han snakker over meg når jeg prøver å gi en beskjed

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å rolig gi han råd for å få mer orden hjemme. Han klager i blant på hvordan det ser ut, men han gjør ikke noe. Jeg bor egentlig med en tenåringsgutt, en 4 åring og en baby! 

Så sier jeg i dag at når man ser i alle rom så er det ikke mitt rot. Det er leker etter barna og hans greier. Pc, papirer, klær, verktøy, høytaler til bil, diverse annet hobbysmåtteri. Alt er hans. Det fyller spisestua og gangen. Så ser man at han har spist og kost seg etter jobb. Tallerken, brusflaske, glass, godterisøppel, blir liggende rundt hans plass i stuen. 

På snora henger klærne hans som jeg hang opp for 3, snart 4 uker siden. Han viser ikke tegn til å ville brette og legge vekk, så jeg ordnet egen til meg og barna. Jeg har i blant lagt hans klær på sengen i håp om at han skal legge det vekk selv. Han finner det der på kvelden og legger det på gulvet. Så blir det dratt utover, Så må det vaskes på nytt. 

Jeg tar meg av alt med barna, all handling, all rydding, all husvask. Jeg ønsker at han skal kunne bidra, men ingenting hjelper. Så forsøkte jeg å si at nå må han ta tak, det er faktisk ikke mitt rot rundt her. Han snakker bare over meg, høyere enn meg, ber meg roe meg. Jeg svarer at nå var jeg faktisk midt i en setning og når du prøver å prate mens jeg prater, så hever jeg stemmen. Jeg skal si ifra når min beskjed er ferdig. Jeg gjentar at han bør se seg rundt, ikke mitt rot noe sted. Det hadde hjulpet meg kraftig om han ryddet opp tingene sine etter bruk. 

Altså...hva skal til?? Jeg har oversett det spisebordet i 2 måneder nå! Jeg ordner eget klesststiv til meg og barna, jeg overser hans ting så langt det lar seg gjøre. Så når alt faktisk er rimelig bra her, jeg bidrar 50/50 økonomisk og i blant tar jeg litt oppussing mens jeg er i perm. All nattevåk har jeg i tillegg. Han kan virkelig ikke klage! 

Anonymkode: 1ca81...90c

[AnonymBruker]

Oj... så turn off med en så lat mann. Hva får du ut av det forholdet der egentlig? 

Anonymkode: 7db34...cf7

[AnonymBruker]

Han vil såklart fortsette, da dette funker utmerket for ham. 

Anonymkode: 8e0bb...a41

[AnonymBruker]

Nei æsj for en gris. Hvorfor ble du sammen med han? 

Anonymkode: a2fc6...fe9

[AnonymBruker]

Bye bye! 

Anonymkode: efc30...bb3

[AnonymBruker]

Du VET at du bor med en tenåringsgutt som ikke har lært noe som helst. Han skulle vokst opp for lenge siden, og tatt sin del av husholdet. Det burde han også skjønt av seg selv, når han ser hvor mye jobb det er å holde et hus og barn oppegående.

Når han nå ikke gjør det, så må du velge om du vil fortsette forholdet med han eller ikke. Så enkelt og så vanskelig er det. For han vil sannsynligvis ikke forandre seg. 

Jeg hadde ikke holdt ut med å ha det sånn! 

Anonymkode: 80590...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg forsøker å rolig gi han råd for å få mer orden hjemme. Han klager i blant på hvordan det ser ut, men han gjør ikke noe. Jeg bor egentlig med en tenåringsgutt, en 4 åring og en baby! 

Så sier jeg i dag at når man ser i alle rom så er det ikke mitt rot. Det er leker etter barna og hans greier. Pc, papirer, klær, verktøy, høytaler til bil, diverse annet hobbysmåtteri. Alt er hans. Det fyller spisestua og gangen. Så ser man at han har spist og kost seg etter jobb. Tallerken, brusflaske, glass, godterisøppel, blir liggende rundt hans plass i stuen. 

På snora henger klærne hans som jeg hang opp for 3, snart 4 uker siden. Han viser ikke tegn til å ville brette og legge vekk, så jeg ordnet egen til meg og barna. Jeg har i blant lagt hans klær på sengen i håp om at han skal legge det vekk selv. Han finner det der på kvelden og legger det på gulvet. Så blir det dratt utover, Så må det vaskes på nytt. 

Jeg tar meg av alt med barna, all handling, all rydding, all husvask. Jeg ønsker at han skal kunne bidra, men ingenting hjelper. Så forsøkte jeg å si at nå må han ta tak, det er faktisk ikke mitt rot rundt her. Han snakker bare over meg, høyere enn meg, ber meg roe meg. Jeg svarer at nå var jeg faktisk midt i en setning og når du prøver å prate mens jeg prater, så hever jeg stemmen. Jeg skal si ifra når min beskjed er ferdig. Jeg gjentar at han bør se seg rundt, ikke mitt rot noe sted. Det hadde hjulpet meg kraftig om han ryddet opp tingene sine etter bruk. 

Altså...hva skal til?? Jeg har oversett det spisebordet i 2 måneder nå! Jeg ordner eget klesststiv til meg og barna, jeg overser hans ting så langt det lar seg gjøre. Så når alt faktisk er rimelig bra her, jeg bidrar 50/50 økonomisk og i blant tar jeg litt oppussing mens jeg er i perm. All nattevåk har jeg i tillegg. Han kan virkelig ikke klage! 

Anonymkode: 1ca81...90c

Du tar deg av alt? Og hvor lenge har du gjort det? Fra dere flyttet sammen? 

Hans bidrag er ikke å hjelpe deg. Hans bidrag er å gjøre sin fordømte plikt for å holde huset i noenlunde grei stand. 

Anonymkode: 3fc6a...04f

[AnonymBruker]

Var dette noe som ikke skjedde da du tok avgjørelsen om først å bli samboer med han og så få barn med han?

Dersom dette er sånn det har vært så er jeg usikker på hva du klager på. Ja, det er helt åpenbart et dårlig valg å bli samboer med en person som ikke bidrar. Da forblir man sex-kompiser eller forblir særboere. Men det er et valg du både er og var helt fri til å ta. Du er jo voksen. 

Det du ikke kan gjøre er å først ta et valg om at denne personen duger og så kritisere han for at du ombestemmer deg og nå synes han ikke duger. Da finnes det et helt ok valg. Å ikke lengre være partnere. En helt kurrant løsning for voksne med barn som ikke lengre ønsker å sambo er å kjøpe eller leige seg tilstøtende hus/leiligheter/deler av en flermannsbolig og slik fortsette å på fellesen være foreldre samtidig som man ikke lengre bor sammen. 

Anonymkode: 1d741...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Var dette noe som ikke skjedde da du tok avgjørelsen om først å bli samboer med han og så få barn med han?

Dersom dette er sånn det har vært så er jeg usikker på hva du klager på. Ja, det er helt åpenbart et dårlig valg å bli samboer med en person som ikke bidrar. Da forblir man sex-kompiser eller forblir særboere. Men det er et valg du både er og var helt fri til å ta. Du er jo voksen. 

Det du ikke kan gjøre er å først ta et valg om at denne personen duger og så kritisere han for at du ombestemmer deg og nå synes han ikke duger. Da finnes det et helt ok valg. Å ikke lengre være partnere. En helt kurrant løsning for voksne med barn som ikke lengre ønsker å sambo er å kjøpe eller leige seg tilstøtende hus/leiligheter/deler av en flermannsbolig og slik fortsette å på fellesen være foreldre samtidig som man ikke lengre bor sammen. 

Anonymkode: 1d741...01f

Eldste har jeg fra før, yngste er godt under et år. Samboer var hjelpsom i starten, det var noe av det jeg falt for. Da jeg stelte med barnet mitt så ryddet han rundt oss utenat jeg sa noe. Husker jeg syns det var så deilig å ikke være alene om alt og det sa jeg flere ganger også. 

Anonymkode: 1ca81...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du tar deg av alt? Og hvor lenge har du gjort det? Fra dere flyttet sammen? 

Hans bidrag er ikke å hjelpe deg. Hans bidrag er å gjøre sin fordømte plikt for å holde huset i noenlunde grei stand. 

Anonymkode: 3fc6a...04f

Svarte over her, ble så ille som nå etter at jeg ble gravid. 

Anonymkode: 1ca81...90c

[AnonymBruker]

Hvorfor vasker du klærne hans på nytt etter at han slenger rene klær på gulvet? Hvorfor vasker du de i det hele tatt? 🤔

Hvis Dere begge er i jobb, bør dere gjøre likt av matlaging og husarbeide. Han får lage middag og handle annenhver dag. Handler han ikke og Lager han ikke mat, så blir det ikke middag. Da får du spise en skive. Søpla hans får du sope bort på hans side av sengen/stuen.

Anonymkode: 88f1d...bd6