Det å ikke ville ta del i barnas liv etter skillsmisse.

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Broren min og kona har 2 barn på 1 og 3 år. Han har vært en super pappa, og det er konen hans enig i. Men hun vil skilles. Og barna er for små til at det kan bli 50/50. Og broren min mener det er bedre at han kutter tvert og ikke ser barna i det hele tatt, enn å se dem litt. Han vil da kutte båndene og prøve å gå videre i livet. Tror egentlig han er så knust at han ikke helt ser fremover, men hva skjer hvis han nå faktisk sier ja til at hun skal ha de 100%. Er så redd han gjør noe helt irreversibelt nå. 
 

Om noen år, vil barna engang huske han?

Anonymkode: 42aeb...467

[AnonymBruker]

De vil for alltid føle at far sviktet dem totalt. 

Anonymkode: 55078...1bb

[powerpuffen]

Et barn er like mye fars ansvar som mor.

[AnonymBruker]

Det er jo oppskriften på å gi barna psykiske utfordringer i fremtiden. Å bli forlatt av en forelder kan lett føle til at barna tror det er deres skyld, at de er «lite verdt» osv. Broren din må for all del ikke finne på dette! 
 

Dersom de er for små for 50/50 nå så går jo tiden relativt raskt fram til de er store nok til dette. 

Anonymkode: bca2e...009

[AnonymBruker]

En treåring glemmer ikke pappa. Kan de bo sammen en stund til - eller er konfliktnivået for høyt?

Anonymkode: 2bcdd...405

[Lønnesirup01]

Det er nok som du sier - han er knust, og hans umiddelbare respons er å gjøre noe drastisk, og distansere seg. Han tenker ikke klart akkurat nå, og det er heller ikke så rart. 

Han bør absolutt forsøke å få samvær, så kan de trappe opp samværet når barna blir større. 

Han vil angre bittert om han "mister" barna. 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan de ikke bo mest hos broren din?

Anonymkode: 6b284...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De vil for alltid føle at far sviktet dem totalt. 

Anonymkode: 55078...1bb

Selv om det er mor som egentlig svek. Trist.

Anonymkode: 8f618...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor kan de ikke bo mest hos broren din?

Anonymkode: 6b284...2c5

Minste barnet ammes enda og tilknytningen som primærperson er nok mor. 3åringen er vel så knyttet til broren min, men de kan jo ikke splitte opp søsken. Og barnets mor vil gjerne ha de 100% hvis hun nå får det til uten «kamp». Bare veldig trist alt sammen og broren min mener han ikke holder ut å se de så lite, så da er det bedre å ikke se dem i det hele tatt. Merker på han at han ikke tenker klart.

Anonymkode: 42aeb...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selv om det er mor som egentlig svek. Trist.

Anonymkode: 8f618...b3e

Mor sviker ikke barna. Det er far her som gjør. 

Anonymkode: e2363...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mor sviker ikke barna. Det er far her som gjør. 

Anonymkode: e2363...728

Mor går fra mann --> Mann takler ikke familien lenger --> Mannens svik?

Nei, her må vi ta en titt på hva som skjedde. Jo, det var kvinnen som gjorde en avtale om å være i lag hele livet (implisitt i det å få barn i lag), så brøt hun den. Ergo er dette utvilsomt kvinnen sitt svik.

Anonymkode: 8f618...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ergo er dette utvilsomt kvinnen sitt svik.

Nå får det være måte på sutring!

Vi lever i er fritt land, skilsmisse er lov og ikke noe «svik». Mannen velger selv hva han vil gjøre med det, men det høres ut som han har tenkt å sette seg ned og synes synd på seg selv istedenfor å gjøre tilværelsen så god som mulig for barna sine. Patetisk!

Anonymkode: d74a0...f2f

[AnonymBruker]

Han må da ikke se dem sjeldent? De bør bo nærme hverandre, slik at barna kan møte far omtrent daglig. Far henter i bhg, de leker litt, kanskje spiser midddag, så hjem til mor. Trikset nå fremover er hyppig samvær. Så kan barnastadig være mer og mer hos ham. Han kan jo legge en opptrappingsplan med kona, som er basert på barnas beste. Barnamå heller ikke være sammen hver time på dagen. Iblandt er han med begge, iblandt største, iblandt minste.

Han må sette barna foran sine egne følelser her. Det er tungt for ham å miste familien, men han er voksen og forstår mer. Barna forstår ikke.

Anonymkode: 022c5...ac6

[Månestjerne]

Få mannen til psykolog! Han er åpenbart i sjokk og sorg, og tenker ikke klart. Han må gjøre det som er best for barna og det er å være sammen med dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De vil for alltid føle at far sviktet dem totalt. 

Anonymkode: 55078...1bb

Og det er ikke bare noe barna vil føle, det er noe han faktisk gjør. Å gjøre noe slikt er å svikte dem fullstendig. Hva om moren tenker litt av det samme?

Anonymkode: c0059...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Minste barnet ammes enda og tilknytningen som primærperson er nok mor. 3åringen er vel så knyttet til broren min, men de kan jo ikke splitte opp søsken. Og barnets mor vil gjerne ha de 100% hvis hun nå får det til uten «kamp». Bare veldig trist alt sammen og broren min mener han ikke holder ut å se de så lite, så da er det bedre å ikke se dem i det hele tatt. Merker på han at han ikke tenker klart.

Anonymkode: 42aeb...467

Han burde i hvertfall begynne med å ha samvær 1 gang i uka og annenhver helg, og så må det økes når ettåringen blir eldre

Anonymkode: 6b284...2c5

[PM75]

Her tenker hverken mor eller far klart. Barnas beste innebærer at de har tid med begge sine foreldre. Nå må de voksne klare å legge sine behov til side og ha fokus på barnas hverdag i en vanskelig situasjon! 

[AnonymBruker]

Her må noen riste godt i bror din, og evt skaffe ham hjelp. I minste fall få han til å love å ikke inngå noen avtaler mens han er midt i sjokket med brudd.

For barna vil det bli dobbelt traume - at far blir helt borte vil oppleves som å måtte gå gjennom et dødsfall.

3-åringen vil ikke glemme sin pappa.

Tenker han egentlig på ungene - eller - er det for å beskytte seg selv mot sorgen og følelser omkring alt som ikke ble som det skulle?

Tving ham til å ta barnets perspektiv.

Og tving ham til å få hjelp. Han bruker argumentasjon som likner på det mennesker som er deprimerte og begår selvmord gjør - ‘de har det bedre uten meg’.

Anonymkode: a2e0c...cc1

[laviniabcn79]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå får det være måte på sutring!

Vi lever i er fritt land, skilsmisse er lov og ikke noe «svik». Mannen velger selv hva han vil gjøre med det, men det høres ut som han har tenkt å sette seg ned og synes synd på seg selv istedenfor å gjøre tilværelsen så god som mulig for barna sine. Patetisk!

Anonymkode: d74a0...f2f

DETTE!.

be broren din manne seg opp og ta ansvar for barna han satte til verden.

[nomore82]

Det er ikke foreldrene som har krav på tid med barna - det er barna som har krav på tid med foreldrene.

Jeg ser ingen grunn til at treåringen ikke kan ha en 50/50 ordning. Ettåringen? Tja - usikker. Hva sier FVK?