Om å flytte "på landet"

[Gjest Gjest_HønePøne_*]

Er helt ny her, så jeg prøver å legge inn et innlegg i denne kategorien først. Håper på svar, selv om det kansje hadde passet bedre under "familie"...

Vi er en familie som bor i et pressområde og dette merkes godt. Med høy studiegjeld og ditto bolig-, barnehage og SFO priser. Mye av livet blir logistikk og arbeid for å kunne betale regninger. De siste tre årene har vi pratet litt om å bryte av og flytte til et mindre "presset" området. Vi er fullstendig klar over at vi ikke kan påregne en romantisk drøm om et lite småbruk på landet med bollebakende mor og glade barn som smilende løper rundt på tunet. Vi er veldig sosiale, så 3 mil til nærmeste nabo + et lukket samfunn kun for "innfødte" vil slite veldig på oss. Derimot ser vi for oss et mer oversiktlig miljø for barna og mulighet for redusert arbeidstid (kansje begge foreldre kan jobbe deltid). Vi har nettverket vårt her, og barna trives godt. Men... vi tror hverdagen vår kunne vært annerledes, og når skal man egentlig "følge drømmen"? Aldri? Når barna er eldre og mer "moden", eller nå? Ønsker svar fra noen som har erfaring fra lignende situasjoner. Har du flyttet ut av byen? Hvordan opplevde du og dine barn dette? Angrer dere? Og har du gjort det omvendt kansje? (Opplevd at livet på bygda ble for snevert, og flytta ut?) Osv, osv - kan sikkert skrive side opp og side ned, men venter heller på svar og spør videre siden. Takk for at dere tar dere tid til å lese dette. Det ble langt.