Må alltid vente på kjæresten min!

[AnonymBruker]

Jeg er av typen som alltid kommer til riktig tid, og ingen trenger å vente på meg fordi jeg er sein. 

Men etter jeg fikk kjæreste, så har dette endret seg drastisk. For jeg må alltid vente på hun, og jeg har sagt det mange ganger. At jeg holder på å bli gal av å måtte vente på henne, selv om hun vet flere dager i forveien at vi skal være en plass til et bestemt tidspunkt. 

Hvordan kan jeg løse dette, det går tydeligvis ikke inn når jeg sier det. Og hun avfeier det med å si at vi trenger ikke å være der til det bestemte tidspunktet. 

 

 

Anonymkode: 1a7ca...5c4

[AnonymBruker]

Dere må gi og ta begge to. 

De gangene det faktisk er viktig å være på tiden, må hun være raskere og ta hensyn til deg. De andre gangene må du ta hensyn, og innse at det går fint å komme litt senere enn du hadde sett for deg. 

Ta en diskusjon på hva som er viktig og hva som ikke er. Bli enige om at det er respektløst overfor andre å komme for sent til avtaler. Det er ikke respektløst å komme litt sent til en kino, man går bare glipp av reklamene. Det er helt greit om dere kommer dere ut på joggetur et kvarter etter det du hadde sett for deg. Det er ugreit å komme for sent til en bordreservasjon på restaurant. 

Jeg er som deg, og hater å være sen, men må innse at noen ganger sitter problemet i mitt hode. 

Anonymkode: 093c1...a64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere må gi og ta begge to. 

De gangene det faktisk er viktig å være på tiden, må hun være raskere og ta hensyn til deg. De andre gangene må du ta hensyn, og innse at det går fint å komme litt senere enn du hadde sett for deg. 

Ta en diskusjon på hva som er viktig og hva som ikke er. Bli enige om at det er respektløst overfor andre å komme for sent til avtaler. Det er ikke respektløst å komme litt sent til en kino, man går bare glipp av reklamene. Det er helt greit om dere kommer dere ut på joggetur et kvarter etter det du hadde sett for deg. Det er ugreit å komme for sent til en bordreservasjon på restaurant. 

Jeg er som deg, og hater å være sen, men må innse at noen ganger sitter problemet i mitt hode. 

Anonymkode: 093c1...a64

Helt enig med deg der, men er frustrerende når det gjelder alt vi skal. At vi aldri kommer oss ut av døra til riktig tid. 
Uansett hva vi skal. 
Skal vi bare gå ut en tur, eller på noe som det ikke er viktig at vi kommer til rett tid så bryr jeg meg ikke. og sier heller ingenting. 

Men hun kan fint si til meg at vi skal dra nå og at jeg skal gjøre meg klar, da kan jeg stå der i 5-10 minutter og vente på at hun selv skal bli klar.
Nå når vi skal ut så venter jeg alltid til hun går i gangen for å ta på jakken før jeg kommer etter, da slipper jeg å vente. 

 

Anonymkode: 1a7ca...5c4

[AnonymBruker]

Når hun sier - nå skal vi dra, så svarer du, ok - si fra når du tar på deg jakka, så vasker jeg opp imens.

Anonymkode: 2ed4b...f03

[AnonymBruker]

Ikke si når dere skal dra og legg heller på 20 minutter. Min kjæreste som er mann er også sånn.  Er et så tidspositiv. Trur han har god tid, men enten så skal han bare eller så skjer det noe før vi drar.

Jeg legger på en halv time på alle avtaler vi har. Da veit jeg at vi kommer tidsnok 😊

Anonymkode: 846f0...e87

[AnonymBruker]

Det er så irriterende, jeg er også en person som liker å komme tidsnok uansett hva det er. Er jeg invitert til det klokke slette da skal jeg være der. Ingen goderåd her, jeg setter meg ofte ut i bilene venter. Vurdert å bare reise noen ganger

Anonymkode: b9958...d38

[AnonymBruker]

Dere er ulike. Jeg var som deg, mannen min som kjæresten din. 

Vi snakket åpent og godt om det, og jeg begynte å observere andre rundt meg. Og innså at jeg var alt for nøye på dette med tidspunkt. 

Så vi ble enige om retningslinjer. Var det bryllup, kino, at noen står ute og venter, da var vi tidsnok. Var det større selskap, "kommer innom", møtes i parken, ta en drink før en middagsnivitasjon (der de du skal møte sitter varmt og behagelig, med en drink i handa), da er litt slingringsmonn greit, og normalt. 

Anonymkode: 39108...9d6

[AnonymBruker]

Er problemet at hun ikke klarer å holde tiden, eller at hun ikke synes det er så viktig?

Hvis hun ikke synes det er så farlig, må dere forhandle om hvilke ganger det faktisk er viktig, og hun må skjerpe seg. 

Dersom problemet er at hun ikke klarer å beregne tid, så må dere snakke sammen og finne løsninger, og her er hun kanskje også selv interessert i å klare det? Kan hun tenke at hun skal være ferdig påkledd og med hånda på dørhåndtaket ti minutter før dere har tenkt å gå? Kan dere snakke om hva det vil si å være klar?
Jeg tenker at jeg er klar når jeg har hånda på dørhåndtaket. Ene sønnen min tenker at han er klar når han har gjort seg ferdig med gaming, men regner ikke at han trenger tid til å gå på do/bytte genser/ordne håret/ta en banan/lete etter skoene/tømme jakkelommene for søppel og alle de tingene han faktisk bruker tid på før vi er ute av døren. 

Anonymkode: 093c1...a64

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Hadde det på samme måte med eksen. Det var faktisk enormt frustrerende. For meg er problemet at tiden min ikke blir respektert. Syns jeg fortjener den respekten det er å komme tidsnok til en avtale. Du ville aldri kommet for sent på jobb bare fordi det "ikke er så farlig".

Anonymkode: 8e1bd...73a