Kjøpe hus uten samboer

[AnonymBruker]

Hei! Jeg står ovenfor ett skikkelig dilemma. Jeg og kjæresten min bor på ett småbruk eid av foreldrene hans, han er enebarn og kommer til å arve dette samt flere hus.

Jeg selv er 28 år og kommer ikke til å arve noe da det er 3 stykker i rekka før meg. Her om dagen fikk jeg ett tilbud av svigerfaren til søstra mi, han sa jeg kunne få kjøpe huset hans for 600 000 da han har blitt ufør og ikke har kapasitet til å ta seg av huset lengre.

Dette er ett stort hus han har lagt masse tid og kjærlighet i. Nylig nytt tak, vinduer og panel og huset trenger ingen påkostninger forutenom eventuell maling innvendig. Jeg har drømt om dette huset i lang tid og dette er rett og slett en sjanse jeg ikke kan la gå ifra meg.

Kjæresten min vil dog ikke flytte dit, noe jeg kan forstå da småbruket vi bor på har bedre og litt mer skjerma beliggenhet. Huset vi bor i nå har verken oppvaskmaskin eller vaskemaskin, og jeg har blitt lovet dette i snart 4 år men ingenting skjer. I tillegg er det fullt opp med familien hans sine ting så det er relativt trødd og rotete i alle husene på tunet. Huset jeg ønsker å kjøpe er nøkkelferdig og jeg har virkelig ett ønske om å kjøpe dette, ikke minst bo der.

Kjæresten min er veldig forståelsesfull og skjønner godt at jeg vil inn på boligmarkedet, men han foreslo at jeg heller kunne kjøpe huset og leie det ut så det betaler seg ned selv. Men føler dette er litt respektløst da han som har det vil selge det til meg for å hjelpe meg, og jeg VIL virkelig bo der. 
 

Noen som har forslag til hva jeg skal gjøre? Tviler på at kjæresten er spesielt interessert i å bo i hvert vårt hus, og det er forsåvidt ikke jeg heller. Huset ligger forresten noen hundre meter bortafor der vi bor nå.

 

 

Anonymkode: 246e7...7e5

[AnonymBruker]

Hvor stabilt er dette forholdet? Er det verdt å gi bort din store mulighet til å¨få det bra økonomisk? 

Han vil åpenbart ikke flytte, så slik jeg ser det er valget å bli boende der du er nå og avslå hus-tilbudet eller slå opp og flytte dit. 

Hadde jeg vært partneren din og ønsket sterkt å bli boende og visste du hadde det mindre romslig økonomisk, så hadde jeg funnet en måte å gi deler av min eiendom til en rimelig peng til deg slik at vi begge kunne bo der og begge hadde en bra økonomisk situasjon. 

Dere kan alltids bo i hvert deres hus, men jeg tror de færtteste forhold overlever det over lang tid. Og hva om dere skal ha barn?

Personlig hadde jeg slått opp med mindre det var en særegen god mann du har funnet. Men om han er det, så tenker jeg at han hadde gitt deg et tilbud som matchet hus-tilbudet du fikk nå, det er de tminste man gjør når man er seriøs med noen og tenker være med dem de neste 50 årene.

Anonymkode: cd73f...6b0

[AnonymBruker]

Jeg hadde takket ja, kjøpt og flyttet og satset på at det løste seg etter hvert. 

Anonymkode: 1aca6...94c

[AnonymBruker]

Hadde ikke latt den muligheten gå fra meg. Slå til på det huset.

Anonymkode: 24e25...d75

[AnonymBruker]

Du kan jo si at du kjøper og flytter, og at det ikke kommer på tale å flytte tilbake før de tingene du savner er på plass. Da burde han få arbeidslyst.

Høres ikke ut som at verken samboer eller familien hans respekterer deg.

Anonymkode: 64e91...48e

[AnonymBruker]

Dette kan du da ikke si nei til!! En slik mulighet får du kanskje aldri igjen. 
kjøp og så finner dere en vei mens dere går den! 
Du kan alltids selge igjen senere hvis det ikke løser seg! 
Typisk kvinnefelle å ikke tenke økonomisk langsiktig... 

Anonymkode: cd59f...442

[AnonymBruker]

Jeg tror det vil ligge og gnage i deg om du ikke kjøper huset. Det vil ikke gjøre forholdet deres noe bedre det heller.

Anonymkode: 6867a...31d

[AnonymBruker]

Dette er en helt fantastisk mulighet for deg å sikre fremtiden din. Man vet jo aldri om et forhold holder.  Siden det lå såpass nærme og så er det verdt å prøve å bo i hvert sitt hus og se om dere trives med det. Uansett er det en kjempe mulighet du ikke må si nei til 

Anonymkode: 72d49...8c7

[AnonymBruker]

Ser forresten at jeg formulerte meg veldig dårlig. Jeg har kjøpt vaske+oppvaskmaskin, men huset vi bor i er såpass gammelt at det ikke er lagt opp rør til å få det montert.
 

Han har som sagt sagt i 4 år at vi skal utbedre bad og kjøkken så vi får lagt inn til oppvask/vaskemaskin men føler det bare er med snakket. Er i tillegg bare en liten utslagsvask der så jeg må ta oppvask i baljer, en smule lei å bruke så mye tid av livet på oppvask hahah😂

Jeg vil ikke bruke penger på ett hus som ikke er mitt eller aldri kommer til å bli mitt. Har kostet på ganske mye penger på maling av alle rom, men der går grensa i hvor mye jeg vil legge i det.

Menja, tusen takk for svar🤩 Tror dette er en sjanse jeg ikke får igjen så jeg må nok bare kjøre på, så får vi se hvordan ting utvikler seg.

Anonymkode: 246e7...7e5

[AnonymBruker]

Kjøp huset om du kan se for deg å bo der også som singel. Ellers vil jeg tro at kjæresten din fort flytter etter når han innser at huset har fordeler, som vaskemaskin/oppvaskmaskin og fravær av andre menneskers rot og ting....

Anonymkode: cf819...243

[AnonymBruker]

Lett for meg å si som ikke elsker kjæresten din, men jeg hadde flyttet dit. Dette er once in a lifetime, du får ikke muligheten igjen.

Det kan bli slutt mellom dere en dag, og da står du der på bar bakke og kan angre. Jeg tror du faktisk vil angre før dette også om du sier nei, der du går rundt og tråkker i hans families ting og han ikke gidder kjøpe en oppvaskmaskin engang.

Kjøp deg en oppvaskmaskin selv, til ditt nye hus, hvor du bare har dine ting:)

Noen hundre meter er da ikke så mye heller, jeg ser du ikke vil bo hver for dere, men det er jo ikke spesielt uvanlig å være særboere heller. Kanskje litt digg med tid fra hverandre også? Så kan dere jo fremdeles sove hos hverandre så ofte dere vil. Funker det ikke, så kan han flytte inn til deg eller vice versa og så selges det ene.

Anonymkode: 4cd54...0a3

[AnonymBruker]

Løp og kjøp. Du kan jo leie det ut også. 

Anonymkode: a1d4b...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hei! Jeg står ovenfor ett skikkelig dilemma. Jeg og kjæresten min bor på ett småbruk eid av foreldrene hans, han er enebarn og kommer til å arve dette samt flere hus.

Jeg selv er 28 år og kommer ikke til å arve noe da det er 3 stykker i rekka før meg. Her om dagen fikk jeg ett tilbud av svigerfaren til søstra mi, han sa jeg kunne få kjøpe huset hans for 600 000 da han har blitt ufør og ikke har kapasitet til å ta seg av huset lengre.

Dette er ett stort hus han har lagt masse tid og kjærlighet i. Nylig nytt tak, vinduer og panel og huset trenger ingen påkostninger forutenom eventuell maling innvendig. Jeg har drømt om dette huset i lang tid og dette er rett og slett en sjanse jeg ikke kan la gå ifra meg.

Kjæresten min vil dog ikke flytte dit, noe jeg kan forstå da småbruket vi bor på har bedre og litt mer skjerma beliggenhet. Huset vi bor i nå har verken oppvaskmaskin eller vaskemaskin, og jeg har blitt lovet dette i snart 4 år men ingenting skjer. I tillegg er det fullt opp med familien hans sine ting så det er relativt trødd og rotete i alle husene på tunet. Huset jeg ønsker å kjøpe er nøkkelferdig og jeg har virkelig ett ønske om å kjøpe dette, ikke minst bo der.

Kjæresten min er veldig forståelsesfull og skjønner godt at jeg vil inn på boligmarkedet, men han foreslo at jeg heller kunne kjøpe huset og leie det ut så det betaler seg ned selv. Men føler dette er litt respektløst da han som har det vil selge det til meg for å hjelpe meg, og jeg VIL virkelig bo der. 
 

Noen som har forslag til hva jeg skal gjøre? Tviler på at kjæresten er spesielt interessert i å bo i hvert vårt hus, og det er forsåvidt ikke jeg heller. Huset ligger forresten noen hundre meter bortafor der vi bor nå.

 

 

Anonymkode: 246e7...7e5

Jeg er akkurat i samme situasjon som kjæresten din. Jeg hadde blitt veldig glad hvis du hadde kjøpt huset og leid det ut

Anonymkode: 9baff...de6

[AnonymBruker]

Drømmehuset for 600.000? Slå til UANSETT, du kan leie det ut eller bo der selv, se det an senere, men ta huset.

Anonymkode: a36e0...739

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt det som en selvfølge å kjøpe det huset. Du må jo tenke på deg selv også. Hva hvis det blir slutt da? Da står du der uten noen ting. 

Anonymkode: 3c113...955

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du kan jo si at du kjøper og flytter, og at det ikke kommer på tale å flytte tilbake før de tingene du savner er på plass. Da burde han få arbeidslyst.

Høres ikke ut som at verken samboer eller familien hans respekterer deg.

Anonymkode: 64e91...48e

Jeg er enig i dette innlegget.

Litt tid og avstand vil hjelpe både deg og samboer å sortere ut følelser og planer før dere legger hele livet deres ned i historien til hams familie.

Jeg støtter dette.

[Virrevirrevapp]

Aldri takk nei til mulighet til å eie eiendom! Og så så billig... Skal du leie det ut er det uansett lurt å ha bodd der først. Høres ut som du gleder deg til å flytte inn, så det er jo perfekt. Så får dere seinere finne ut hvor dere skal bo sammen.

[AnonymBruker]

Tusen takk for forståelse alle sammen!❤️
Føler meg ufattelig egoistisk og han ble oppriktig lei seg, noe jeg forstår veldig godt. Han sa nå at han skulle få rumpa i gir og få fikset så ting blir litt mer up to date, men har hørt det så mange ganger før.

Vi har forresten to katter og for hans del er det uaktuelt å flytte de da naboene på hver sin side av huset jeg vil ha har to litt uregjerlige hunder, hvorav den ene gjerne tar seg en tur på frifot. De er heldigvis av rasen Dachs så ikke kjempestore, jeg tenker derfor å sette opp ett skikkelig gjerde så den ikke har sjanse til å komme seg inn på tomta.

Vi bor veldig landlig til men både huset vi bor i nå og det jeg vil ha ligger inntil en trafikkert riksvei, noe som så langt har gått veldig fint mtp kattene.

Fordelen med nåværende hus er at det er omringet av skog og ligger hakket lengre unna riksveien så kattene har litt mere boltreplass mellom huset og veien.

Huset jeg ønsker meg har masse skog og jorder på baksiden så kattene vil ha mer enn nok mulighet til å kose seg ute såfremt de velger å gå der.
 

Jeg har selv kjøpt kattene og betalt stort sett alt det har kosta å ha de, og de er i tillegg veldig knytta til meg så jeg vil jo gjerne ha de med meg, men det er noe vi får diskutere. Jeg føler huset vi bor i nå er bedre for de mtp omgivelsene, men samtidig har de ett mye sterkere bånd til meg, så dette er veldig vanskelig .

Kjæresten min er i tillegg ganske bereist og sier at eneste grunnen til at han bor i bygda vi bor i er fordi vi bor sammen, så han sa han muligens kom til å flytte ut av bygda dersom jeg flytter inn i det huset. Så er en ganske vanskelig situasjon.

Anonymkode: 246e7...7e5

[AnonymBruker]

Et særboerskap er antagelig det eneste som kan redde dette forholdet.  Noen hundre meters avstand gjør ikke noe for ev. ungers skyld heller. 

Anonymkode: 4f704...b2f

[Pia Sofia]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tusen takk for forståelse alle sammen!❤️
Føler meg ufattelig egoistisk og han ble oppriktig lei seg, noe jeg forstår veldig godt. Han sa nå at han skulle få rumpa i gir og få fikset så ting blir litt mer up to date, men har hørt det så mange ganger før.

Vi har forresten to katter og for hans del er det uaktuelt å flytte de da naboene på hver sin side av huset jeg vil ha har to litt uregjerlige hunder, hvorav den ene gjerne tar seg en tur på frifot. De er heldigvis av rasen Dachs så ikke kjempestore, jeg tenker derfor å sette opp ett skikkelig gjerde så den ikke har sjanse til å komme seg inn på tomta.

Vi bor veldig landlig til men både huset vi bor i nå og det jeg vil ha ligger inntil en trafikkert riksvei, noe som så langt har gått veldig fint mtp kattene.

Fordelen med nåværende hus er at det er omringet av skog og ligger hakket lengre unna riksveien så kattene har litt mere boltreplass mellom huset og veien.

Huset jeg ønsker meg har masse skog og jorder på baksiden så kattene vil ha mer enn nok mulighet til å kose seg ute såfremt de velger å gå der.
 

Jeg har selv kjøpt kattene og betalt stort sett alt det har kosta å ha de, og de er i tillegg veldig knytta til meg så jeg vil jo gjerne ha de med meg, men det er noe vi får diskutere. Jeg føler huset vi bor i nå er bedre for de mtp omgivelsene, men samtidig har de ett mye sterkere bånd til meg, så dette er veldig vanskelig .

Kjæresten min er i tillegg ganske bereist og sier at eneste grunnen til at han bor i bygda vi bor i er fordi vi bor sammen, så han sa han muligens kom til å flytte ut av bygda dersom jeg flytter inn i det huset. Så er en ganske vanskelig situasjon.

Anonymkode: 246e7...7e5

Men det er jo HAN som er mest egoistisk her! Han truer deg med å flytte vekk, hva tror han det gjør med forholdet dersom han lykkes med truingen? Han har lite empati når han ikke ser din side av saken, du har bodd i årevis et sted der du ikke kan få gjort huset til ditt eget hjem, bare levd med alt som var der fra før, masse rot og dårlig standard. Det er veldig bra at du ikke har betalt noe mer enn maling, det hadde vært dumt.

Nå betaler han faktisk prisen for at han ikke har respektert dine ønsker i fire år, det er sånn som skjer når man ignorerer partneren sin.

Selvfølgelig er det du som skal ha kattene, de er jo dine, akkurat som huset er hans!

Min kjæreste tilbød meg å kjøpe meg inn med en gang jeg flyttet inn (han har riktignok ikke arvet familiehus, men likevel) og latt meg endre og styre og har solgt noen møbler for at jeg skulle føle at det er mitt. Nå har jeg ikke kjøpt meg inn, da vi begge tilsammen er bedre tjent med at mine penger er i fond, og jeg er såpass naiv at jeg heller vil ha mest mulig tilsammen enn å sikre meg. Men vi er jo snart 50, og føler at vi har et tryggere forhold enn yngre som ikke har bodd med noen/ vært gjennom barneperioden o.l. Så jeg tar sjansen. Men det bør ikke du som er ung gjøre! Du må faktisk sikre deg! Husk at det er like stor sjanse for brudd som om dere skal holde sammen til dere blir gamle. 

600 000 for drømmehuset er rett og slett ikke en sjanse du kan la gå fra deg.

Kan hende han får lyst til å gjøre noen endringer selv når han ser hvor fint og ikke minst praktisk du får det.

Hadde ikke giddet å fortsette å vaske opp i balje hos en fyr som ikke gidder å fikse ting han har lovet i FIRE ÅR!

Det er klart, hvis du kunne få en garanti på at det var dere for alltid, kunne du bare å levd billig hos han hele livet og bestilt rørlegger selv, men den garantien går jo ikke an å gi. Dermed har du ikke annet valg enn å passe på deg selv.

 

Edit:

Jeg skjønner at han ikke vil at du skal kjøpe deg inn i et hus som ikke skal selges på åpent marked, men da er det andre grep han kunne tatt, som f eks hørt på deg og fått deg til å føle at det var ditt på andre måter.

 

 

Endret 15. mars 2021 av Pia Sofia