Hva er så ille med å være veterinær?

[AnonymBruker]

Jeg synes stadig jeg leser her inne om veterinærer som aldri ville valgt det igjen, eller som er glade for å ha byttet bransje. Hvorfor er det så ille så være veterinær? At lønnen er dårlig, har jeg fått med meg, men ellers? Kjør på med skrekkhistorier om yrket! 

Anonymkode: d2825...a5d

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/osloogviken/veterinaerer-ligger-hoyest-pa-selvmordsstatistikken-_-na-skal-det-forskes-pa-hvorfor-1.15277696

Anonymkode: 2e5b5...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

https://www.nrk.no/osloogviken/veterinaerer-ligger-hoyest-pa-selvmordsstatistikken-_-na-skal-det-forskes-pa-hvorfor-1.15277696

Anonymkode: 2e5b5...ea8

Dette! De skjelles ut på jobb at folk som ikke vil betale, ser folk ikke ville bruke penger på dyra (vetrinær og ordentlig mat feks). I tillegg er det heller ikke spesielt bra betalt med tanke på at det er 6 år med utdanning.

Anonymkode: c2d53...aec

[AnonymBruker]

Min personlige mening: noe av problemet er at man må være både tannlege, kirurg, indremedisiner og hudspesialist. Det var altfor mye kundebehandling, jeg følte meg mer som en servitør etterhvert. Mye ubetalt overtid. Uforutsigbare dager, mye stress, etterhvert var det ikke verdt det. 

Anonymkode: ff7cb...cc5

[AnonymBruker]

Først må jeg understreke at det å være veterinær er så mangt, man kan jobbe med veldig mye forskjellig.
 

Det er gjerne smådyrsiden det snakkes om når det er snakk om press i veterinæryrket. Jeg kan jo fortelle hvorfor jeg rømte fra smådyrpraksis selv: En lønn som var så dårlig at det faktisk ikke gikk an å leve av, ustabile arbeidstider, veldig travle dager, krevende eiere som ville ha top notch behandling men som ikke ønsket å betale for det og som heller ikke nølte med å skjelle meg ut eller prøve å presse meg til å skrive ut medisiner, behandling ble alltid styrt av penger pga forrige punkt og jeg måtte stadig kompromisse på kvalitet pga penger, lønnsomheten til klinikken var lav så sjefen snakket om penger hele tiden, lite mulighet til faglig utvikling, og ikke minst lite støtte for meg som nyutdannet fra sjefen min - jeg ble stort sett overlatt til meg selv. Leger har 1,5 år med turnustjeneste etter at de er ferdige, og også som LIS2 er de inne i et system hvor ferdighetene deres utvikles systematisk og hvor det alltid finnes faglig støtte. Som veterinær blir altfor mange forventet å bare fikse ting selv nærmest fra dag 1, og man skal da være både tannlege, gynekolog, kirurg, indremedisiner, anestesilege, ortoped, hudlege +++ samtidig - på flere arter (gjerne >5 arter på en dag). Jeg skulle likt å se at en nyutdannet lege ble forventet å utføre en åpen bukoperasjon alene, samtidig som at hen måtte styre anestesien, kun med hjelp av en ufaglært!

 Jeg møtte veggen rimelig raskt, og har aldri sett meg tilbake etter at jeg forlot smådyrpraksis. Men jeg har mange venner som har blitt og som trives godt, så det er viktig å understreke at dette ikke gjelder alle. Men smådyrpraksis er dessverre krevende. 
Stordyrsiden har andre utfordringer - færre gårder, fallende lønnsomhet, noen steder er det få som deler på vakt (ned til todelt vakt = man har aldri fri), dårlige sosiale ordninger som selvstendig næringsdrivende... 

Heldigvis finnes det muligheter utenfor privat praksis. 

Anonymkode: 9b1e1...ad6

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Først må jeg understreke at det å være veterinær er så mangt, man kan jobbe med veldig mye forskjellig.
 

Det er gjerne smådyrsiden det snakkes om når det er snakk om press i veterinæryrket. Jeg kan jo fortelle hvorfor jeg rømte fra smådyrpraksis selv: En lønn som var så dårlig at det faktisk ikke gikk an å leve av, ustabile arbeidstider, veldig travle dager, krevende eiere som ville ha top notch behandling men som ikke ønsket å betale for det og som heller ikke nølte med å skjelle meg ut eller prøve å presse meg til å skrive ut medisiner, behandling ble alltid styrt av penger pga forrige punkt og jeg måtte stadig kompromisse på kvalitet pga penger, lønnsomheten til klinikken var lav så sjefen snakket om penger hele tiden, lite mulighet til faglig utvikling, og ikke minst lite støtte for meg som nyutdannet fra sjefen min - jeg ble stort sett overlatt til meg selv. Leger har 1,5 år med turnustjeneste etter at de er ferdige, og også som LIS2 er de inne i et system hvor ferdighetene deres utvikles systematisk og hvor det alltid finnes faglig støtte. Som veterinær blir altfor mange forventet å bare fikse ting selv nærmest fra dag 1, og man skal da være både tannlege, gynekolog, kirurg, indremedisiner, anestesilege, ortoped, hudlege +++ samtidig - på flere arter (gjerne >5 arter på en dag). Jeg skulle likt å se at en nyutdannet lege ble forventet å utføre en åpen bukoperasjon alene, samtidig som at hen måtte styre anestesien, kun med hjelp av en ufaglært!

 Jeg møtte veggen rimelig raskt, og har aldri sett meg tilbake etter at jeg forlot smådyrpraksis. Men jeg har mange venner som har blitt og som trives godt, så det er viktig å understreke at dette ikke gjelder alle. Men smådyrpraksis er dessverre krevende. 
Stordyrsiden har andre utfordringer - færre gårder, fallende lønnsomhet, noen steder er det få som deler på vakt (ned til todelt vakt = man har aldri fri), dårlige sosiale ordninger som selvstendig næringsdrivende... 

Heldigvis finnes det muligheter utenfor privat praksis. 

Anonymkode: 9b1e1...ad6

Er det ufaglærte assistenter? Jeg trodde det var dyrepleiere

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (2 timer siden):

Er det ufaglærte assistenter? Jeg trodde det var dyrepleiere

Det er ofte begge deler, mange ansatter ufaglærte også. 

Anonymkode: ff7cb...cc5

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (2 timer siden):

Er det ufaglærte assistenter? Jeg trodde det var dyrepleiere

Helt vanlig å ansette ufaglærte assistenter. Delvis fordi det er mangel på dyrepleiere (mange slutter etter få år i yrket), delvis fordi de er billigere. 

Anonymkode: 9b1e1...ad6

[AnonymBruker]

Jeg har to vennepar som er utdannet veterinærer, de møttes mens de studerte på samme universitet. Alle fire begynte å jobbe i smådyrpraksis etter studiene. 15 år senere er det kun en av dem som fortsatt gjør det.

To av dem sluttet fordi de ikke orket presset som omtales i flere innlegg over her og jobber i dag med helt andre ting. Den tredje jobber fortsatt med veterinærmedisin, men har endt opp som forsker og foreleser. Han som fortsatt jobber i smådyrpraksis elsker det og synes han har verdens beste jobb.

Anonymkode: b55b4...b27

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: a7cd7...2a5

[AnonymBruker]

https://nomv.dreamhosters.com/

Anonymkode: a7cd7...2a5

[AnonymBruker]

Enormt ansvar, stort arbeidspress, må kunne stille opp på kort varsel, vanskelig arbeidsmarked... Veldig lite familievennlig jobb. 

Anonymkode: 0117a...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enormt ansvar, stort arbeidspress, må kunne stille opp på kort varsel, vanskelig arbeidsmarked... Veldig lite familievennlig jobb. 

Anonymkode: 0117a...70d

I tillegg er lønnen ikke spesielt høy med tanke på hvor mye man jobber og hvor stort ansvar man har (+ lang utdanning). 

Anonymkode: 0117a...70d

[AnonymBruker]

Mange her i tråden sier at lønnen ikke er spesielt bra med tanke på utdanning og jobb man legger ned - hva ligger lønnen på?

Anonymkode: f5ef5...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mange her i tråden sier at lønnen ikke er spesielt bra med tanke på utdanning og jobb man legger ned - hva ligger lønnen på?

Anonymkode: f5ef5...6da

Startlønn for nyutdannet innen smådyr er rundt 420 000 kr, og stiger sakte etter det.

Anonymkode: 8e089...a79

[AnonymBruker]

Jeg sier meg enig med øvrige kommentarer. Jeg trives i jobben, men lønnen står ikke i stil til arbeidsmengde, ansvar og utdanning. Det er svært krevende å håndtere eiere, og jobber nå på hjemstedet mitt. Opplevde for en tid tilbake å bli hengt ut på sosiale medier uten å ha møtt hverken dyr eller eier (oppdretter som ikke fikk viljen sin). 

Anbefaler alle å tenke seg godt om før de velger dette yrket, jeg hadde dessverre valgt noe annet om jeg fikk mulighet. Innser at jeg ikke kan leve det livet jeg ønsker på den lønnen jeg får i dag alene, og må enten skifte fagfelt eller finne meg en mann med bedre inntekt enn hva jeg har. Min startlønn var lavere enn hva som er nevnt over, men har steget greit siden den gang.

Anonymkode: 4d077...789