Hvordan takle hverdagen som syk?

[AnonymBruker]

Hvordan overlever dere? Har en unge på snart ett år og jeg er fryktelig syk. Hver dag består av smerter og utslitthet. Føler meg dønn mislykket som mor og kone. Føler jeg er en belastning for alle rundt meg. 

Nå er det søndagskveld og jeg gråter, for i morgen er det en ny uke. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette, er så lei og sliten. 

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan overlever dere? Har en unge på snart ett år og jeg er fryktelig syk. Hver dag består av smerter og utslitthet. Føler meg dønn mislykket som mor og kone. Føler jeg er en belastning for alle rundt meg. 

Nå er det søndagskveld og jeg gråter, for i morgen er det en ny uke. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette, er så lei og sliten. 

Anonymkode: 95148...c45

Har du kontaktet lege? Kanskje en sykemelding kan hjelpe? Og finne ut grunnen til disse symptomene 

Anonymkode: 5bb34...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du kontaktet lege? Kanskje en sykemelding kan hjelpe? Og finne ut grunnen til disse symptomene 

Anonymkode: 5bb34...d7a

Er ganske mange leger involvert. Vi vet hva som feiler meg, og jeg kommer nok aldri tilbake i jobb. 

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er ganske mange leger involvert. Vi vet hva som feiler meg, og jeg kommer nok aldri tilbake i jobb. 

Anonymkode: 95148...c45

Hviler du når barnet er i barnehagen? Og husk at du må ikke gjøre alt hjemme selv om du " bare" er hjemme 

Anonymkode: 5bb34...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hviler du når barnet er i barnehagen? Og husk at du må ikke gjøre alt hjemme selv om du " bare" er hjemme 

Anonymkode: 5bb34...d7a

Får ikke barnehageplass før i august. Jeg gjør så og si ingenting hjemme nå, derfor jeg føler meg mislykket. All min energi går på å ta vare på datteren min. 

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

Få deg en psykolog! Det hjalp meg når jeg ble syk! 

Anonymkode: 7c564...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Få deg en psykolog! Det hjalp meg når jeg ble syk! 

Anonymkode: 7c564...79e

Prøvde noen timer hos en privat psykolog, men det ga meg lite. Før jul fikk jeg en ifra psykiatritjenesten å prate med, vi går nå tur annenhver uke. Greit å prate og lufte tanker, men det stopper liksom der. Føler meg like mislykket, er like syk og må fortsatt lære meg å leve med denne hverdagen. 

 

Anonymkode: 95148...c45

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Prøvde noen timer hos en privat psykolog, men det ga meg lite. Før jul fikk jeg en ifra psykiatritjenesten å prate med, vi går nå tur annenhver uke. Greit å prate og lufte tanker, men det stopper liksom der. Føler meg like mislykket, er like syk og må fortsatt lære meg å leve med denne hverdagen. 

 

Anonymkode: 95148...c45

Det spørs jo hvordan syk. Og hva du MÅ leve med og hva du tror du må leve med. Er hele fremtiden hugget i stein? 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (1 minutt siden):

Det spørs jo hvordan syk. Og hva du MÅ leve med og hva du tror du må leve med. Er hele fremtiden hugget i stein? 

Tre forskjellige sykdommer sykdommer som slo ut etter fødsel (somatisk). To autoimmune sykdommer, en av dem sjelden. Og en tredje sykdom som er svært sjelden. 

Anonymkode: 95148...c45

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tre forskjellige sykdommer sykdommer som slo ut etter fødsel (somatisk). To autoimmune sykdommer, en av dem sjelden. Og en tredje sykdom som er svært sjelden. 

Anonymkode: 95148...c45

Opplysninger som ikke gir noe informasjon overhodet...   ikke verst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøvde noen timer hos en privat psykolog, men det ga meg lite. Før jul fikk jeg en ifra psykiatritjenesten å prate med, vi går nå tur annenhver uke. Greit å prate og lufte tanker, men det stopper liksom der. Føler meg like mislykket, er like syk og må fortsatt lære meg å leve med denne hverdagen. 

 

Anonymkode: 95148...c45

Skjønner at det er tøft. Men du tar vare på ditt barn. Det er viktig. Så du er ikke mislykket. 

Jeg hadde det sånn for noen år siden. Hadde mye smerter. Hadde en tung jobb og små barn. Fikk diagnosen fibromyalgi. 

Jeg har lært meg å leve med det. Klarer å jobbe 100% og følge opp barna, men så stopper det. Har mistet nesten alle vennene pga at jeg ikke orker noe sosialt. De timene jeg har fri fra jobb og ungene sover, trenger jeg å hvile. Før presset jeg meg for å bli med på fester. Resultatet ble at jeg var dårlig i mange dager etterpå. 

Anonymkode: 5bb34...d7a

[AnonymBruker]

Kan du øke kontakt med psykiatritjenesten? Har sykdommen din noe interesseforbund der det finnes likepersoner? Har du prøvd å ringe Mental Helse sin hjelpetelefon? 

Anonymkode: 51302...78c

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (15 minutter siden):

Opplysninger som ikke gir noe informasjon overhodet...   ikke verst. 

Skriver jeg diagnosen, vil denne tråden komme opp når det søkes etter informasjon om den sykdommen. Folk jeg kjenner vil garantert søke. Har ingen interesse av at de skal komme direkte til denne tråden, og lese hvor fryktelig mislykket og forferdelig jeg har det. 

 

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du øke kontakt med psykiatritjenesten? Har sykdommen din noe interesseforbund der det finnes likepersoner? Har du prøvd å ringe Mental Helse sin hjelpetelefon? 

Anonymkode: 51302...78c

Det har jeg ikke sjekket ordentlig, kanskje jeg burde det. 🙂

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Skjønner at det er tøft. Men du tar vare på ditt barn. Det er viktig. Så du er ikke mislykket. 

Jeg hadde det sånn for noen år siden. Hadde mye smerter. Hadde en tung jobb og små barn. Fikk diagnosen fibromyalgi. 

Jeg har lært meg å leve med det. Klarer å jobbe 100% og følge opp barna, men så stopper det. Har mistet nesten alle vennene pga at jeg ikke orker noe sosialt. De timene jeg har fri fra jobb og ungene sover, trenger jeg å hvile. Før presset jeg meg for å bli med på fester. Resultatet ble at jeg var dårlig i mange dager etterpå. 

Anonymkode: 5bb34...d7a

Takk ❤️

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

Tenk gjennom hva som tapper deg mest for energi. Skriv en liste. Prøv å finne løsninger for å slippe disse oppgavene eller for å gjøre dem minst mulig energikrevende.

 

Var jeg deg ville jeg ringt kommunen i morgen og bedt om et møte for å diskutere hjemmehjelp. Slipper du unna husarbeidet, kan du heller bruke energien din sammen med barnet.

Tenker også at du bør vurdere om du har noen du kjenner som kan passe barnet noen timer i uken, slik at du får hvilt ordentlig. Hvis du ikke har noen i nettverket ditt, kan helsestasjonen antagelig være behjelpelige med å finne en avlastningsfamilie, det kan være greit å ha med seg videre også når barnet blir større. Er bare flott for ham/henne å ha kjent bonus-familien hele livet.

Hvis middagslaging er et område som stjeler mye energi, finn løsninger. Halvfabrikata pastasaus og Fjordland er helt greit å spise til middag. Hvis du blir sliten av å stå oppreist, sitt eller legg deg ned mens middagen varmes i mikroen.

Hvis dagligvarehandling er tappende, begynn å handle på nettet. Da får du varene levert på døren så du slipper å slite deg ut på å bære tunge poser. Skriv handleliste, planlegg for 2-4 uker og ta en storhandel på nett, så kan du heller småhandle frukt og slikt innimellom.

 

Prøv å skvise inn noen minutter med hvile og god pusting så ofte du kan, vet det ikke er lett når man har små barn, men alle monner drar. La barnet kose seg i lekegrind så legger du deg ned og slapper av ved siden av. Så lenge barnet får øyekontakt og et par ord fra deg innimellom er han/hun antagelig storfornøyd med å leke i grind en stund.

 

Du skriver at du har mye smerter. Får di behandling på smerteklinikk? Hvis nei, be fastlegen henvise deg. Det kan være nyttig for fastlegen din om du skriver logg for en uke eller to der du skriver noe om hva slags smerter du har, om noe forverrer eller bedrer smertene, og hvordan funksjonsnivået ditt er gjennom dagen. Dette kan også være et nyttig hjelpemiddel for deg til å planlegge dagene dine bedre. Kanskje vil du oppdage at dagen ikke fungerer hvis du ikke får en pause f.eks. kl. 14. da må du ta hensyn til det og legge inn hvilepausen kl. 14, og finne en måte å få gjennomført det på. 
 

Ønsker deg god bedring, håper du klarer å finne ut av hva du trenger for å ha en levelig hverdag. 

Anonymkode: a4506...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenk gjennom hva som tapper deg mest for energi. Skriv en liste. Prøv å finne løsninger for å slippe disse oppgavene eller for å gjøre dem minst mulig energikrevende.

 

Var jeg deg ville jeg ringt kommunen i morgen og bedt om et møte for å diskutere hjemmehjelp. Slipper du unna husarbeidet, kan du heller bruke energien din sammen med barnet.

Tenker også at du bør vurdere om du har noen du kjenner som kan passe barnet noen timer i uken, slik at du får hvilt ordentlig. Hvis du ikke har noen i nettverket ditt, kan helsestasjonen antagelig være behjelpelige med å finne en avlastningsfamilie, det kan være greit å ha med seg videre også når barnet blir større. Er bare flott for ham/henne å ha kjent bonus-familien hele livet.

Hvis middagslaging er et område som stjeler mye energi, finn løsninger. Halvfabrikata pastasaus og Fjordland er helt greit å spise til middag. Hvis du blir sliten av å stå oppreist, sitt eller legg deg ned mens middagen varmes i mikroen.

Hvis dagligvarehandling er tappende, begynn å handle på nettet. Da får du varene levert på døren så du slipper å slite deg ut på å bære tunge poser. Skriv handleliste, planlegg for 2-4 uker og ta en storhandel på nett, så kan du heller småhandle frukt og slikt innimellom.

 

Prøv å skvise inn noen minutter med hvile og god pusting så ofte du kan, vet det ikke er lett når man har små barn, men alle monner drar. La barnet kose seg i lekegrind så legger du deg ned og slapper av ved siden av. Så lenge barnet får øyekontakt og et par ord fra deg innimellom er han/hun antagelig storfornøyd med å leke i grind en stund.

 

Du skriver at du har mye smerter. Får di behandling på smerteklinikk? Hvis nei, be fastlegen henvise deg. Det kan være nyttig for fastlegen din om du skriver logg for en uke eller to der du skriver noe om hva slags smerter du har, om noe forverrer eller bedrer smertene, og hvordan funksjonsnivået ditt er gjennom dagen. Dette kan også være et nyttig hjelpemiddel for deg til å planlegge dagene dine bedre. Kanskje vil du oppdage at dagen ikke fungerer hvis du ikke får en pause f.eks. kl. 14. da må du ta hensyn til det og legge inn hvilepausen kl. 14, og finne en måte å få gjennomført det på. 
 

Ønsker deg god bedring, håper du klarer å finne ut av hva du trenger for å ha en levelig hverdag. 

Anonymkode: a4506...13f

Takk for langt og godt svar. Vaskehjelp har vi, min mann lager middag og vi har besteforeldre i nabohuset som stiller opp masse som avlastning. Så er virkelig heldig som har såpass mye hjelp, selv om det igjen får meg til å føle på det å være mislykket. Men det må jeg jobbe med, kan ikke gå og tenke så negativt! 

Akkurat nå er alt veldig nytt, og jeg har altfor mange leger å forholde meg til på sykehuset. Fastlegen har jeg ikke sett på lang tid. Føler at det kan bli for mye rot med så mange leger, hvor alle har sitt felt å ta tak i. Tror faktisk jeg skal prøve å skrive ned litt, og ta en samtale med fastlegen. Spesialistene er flink, for all del, men ofte blir ting avfeid med at "det får xxx avdeling ta seg av". 

Igjen, takk for innlegg. Det fikk meg til å gå litt i tankeboksen. 

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for langt og godt svar. Vaskehjelp har vi, min mann lager middag og vi har besteforeldre i nabohuset som stiller opp masse som avlastning. Så er virkelig heldig som har såpass mye hjelp, selv om det igjen får meg til å føle på det å være mislykket. Men det må jeg jobbe med, kan ikke gå og tenke så negativt! 

Akkurat nå er alt veldig nytt, og jeg har altfor mange leger å forholde meg til på sykehuset. Fastlegen har jeg ikke sett på lang tid. Føler at det kan bli for mye rot med så mange leger, hvor alle har sitt felt å ta tak i. Tror faktisk jeg skal prøve å skrive ned litt, og ta en samtale med fastlegen. Spesialistene er flink, for all del, men ofte blir ting avfeid med at "det får xxx avdeling ta seg av". 

Igjen, takk for innlegg. Det fikk meg til å gå litt i tankeboksen. 

Anonymkode: 95148...c45

*tenkeboksen 

Anonymkode: 95148...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for langt og godt svar. Vaskehjelp har vi, min mann lager middag og vi har besteforeldre i nabohuset som stiller opp masse som avlastning. Så er virkelig heldig som har såpass mye hjelp, selv om det igjen får meg til å føle på det å være mislykket. Men det må jeg jobbe med, kan ikke gå og tenke så negativt! 

Akkurat nå er alt veldig nytt, og jeg har altfor mange leger å forholde meg til på sykehuset. Fastlegen har jeg ikke sett på lang tid. Føler at det kan bli for mye rot med så mange leger, hvor alle har sitt felt å ta tak i. Tror faktisk jeg skal prøve å skrive ned litt, og ta en samtale med fastlegen. Spesialistene er flink, for all del, men ofte blir ting avfeid med at "det får xxx avdeling ta seg av". 

Igjen, takk for innlegg. Det fikk meg til å gå litt i tankeboksen. 

Anonymkode: 95148...c45

Høres jo ut som om det meste av det praktiske egentlig er på plass, men at du heller må jobbe litt med å akseptere at du er syk og at funksjonsnivået ditt ikke lenger er det det en gang var? Og at du må få tid på deg til å akseptere det. Det er en prosess som kan ta litt tid, men hvis du klarer å delegere oppgaver til mannen og svigerforeldrene dine så tror jeg du kommer langt. 
Anbefaler virkelig å skrive en logg så får du et tydelig overblikk over hvor energien din forsvinner.
Anbefaler også veldig å lage ukesplan der du fordeler energien din utover uka. Hvis du f.eks. På onsdag skal på sykehuset og det blir du så sliten av at du trenger å hvile en dag i etterkant, så avtaler du med svigermor at hun passer barnet både onsdag og torsdag. Og så skriver du opp i kalenderen at på torsdag skal du bare hvile, og slappe helt av i hodet, og puste godt. 
 

Hvis helse-oppfølgingen din blir veldig oppstykket og rotete, kan du kalle inn til ansvarsgruppemøte der alle får snakket sammen og blir enige om veien videre. Det kan være veldig nyttig både for deg, men også for de som følger deg opp. Da blir det tydeligere hvem som har ansvar for hva, når det skal gjøres, hvilken behandling du får fra den ene som kanskje kan krasje med behandling du får fra den andre og hvordan man skal legge opp det løpet osv.

 

Og helt til sist et tips som kanskje kan føles litt som en anklage, men det er ikke ment som det. Vet at du har det vondt og at det er veldig krevende for deg nå både pga. sykdom men også fordi du ganske nylig har fått barn. Men prøv likevel ikke å glemme at den kan være slitsomt for mannen din å være pårørende. For han har på en måte mistet deg litt, han også. Når du ikke lenger har det samme funksjonsnivået, den samme energien og det samme humøret, blir det selvfølgelig en stor omveltning for deg, men også en omveltning for ham. Så hvis du klarer (etterhvert som du får mer oversikt over energinivået ditt gjennom uka) prøv å prioritér hyggelige ting med mannen din. Til å begynne med kanskje bare gi et kompliment eller en klapp på skulderen, og etterhvert finne litt hyggelige småting som dere kan orke/få tid til i hverdagen. Tenker at det kanskje er ekstra viktig at dere husker å ta vare på hverandre mtp. omveltning pga. sykdom hos deg i tillegg til at dere ganske nylig har fått barn. 

Anonymkode: a4506...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres jo ut som om det meste av det praktiske egentlig er på plass, men at du heller må jobbe litt med å akseptere at du er syk og at funksjonsnivået ditt ikke lenger er det det en gang var? Og at du må få tid på deg til å akseptere det. Det er en prosess som kan ta litt tid, men hvis du klarer å delegere oppgaver til mannen og svigerforeldrene dine så tror jeg du kommer langt. 
Anbefaler virkelig å skrive en logg så får du et tydelig overblikk over hvor energien din forsvinner.
Anbefaler også veldig å lage ukesplan der du fordeler energien din utover uka. Hvis du f.eks. På onsdag skal på sykehuset og det blir du så sliten av at du trenger å hvile en dag i etterkant, så avtaler du med svigermor at hun passer barnet både onsdag og torsdag. Og så skriver du opp i kalenderen at på torsdag skal du bare hvile, og slappe helt av i hodet, og puste godt. 
 

Hvis helse-oppfølgingen din blir veldig oppstykket og rotete, kan du kalle inn til ansvarsgruppemøte der alle får snakket sammen og blir enige om veien videre. Det kan være veldig nyttig både for deg, men også for de som følger deg opp. Da blir det tydeligere hvem som har ansvar for hva, når det skal gjøres, hvilken behandling du får fra den ene som kanskje kan krasje med behandling du får fra den andre og hvordan man skal legge opp det løpet osv.

 

Og helt til sist et tips som kanskje kan føles litt som en anklage, men det er ikke ment som det. Vet at du har det vondt og at det er veldig krevende for deg nå både pga. sykdom men også fordi du ganske nylig har fått barn. Men prøv likevel ikke å glemme at den kan være slitsomt for mannen din å være pårørende. For han har på en måte mistet deg litt, han også. Når du ikke lenger har det samme funksjonsnivået, den samme energien og det samme humøret, blir det selvfølgelig en stor omveltning for deg, men også en omveltning for ham. Så hvis du klarer (etterhvert som du får mer oversikt over energinivået ditt gjennom uka) prøv å prioritér hyggelige ting med mannen din. Til å begynne med kanskje bare gi et kompliment eller en klapp på skulderen, og etterhvert finne litt hyggelige småting som dere kan orke/få tid til i hverdagen. Tenker at det kanskje er ekstra viktig at dere husker å ta vare på hverandre mtp. omveltning pga. sykdom hos deg i tillegg til at dere ganske nylig har fått barn. 

Anonymkode: a4506...13f

Fy søren så flink du er med ord 🙂 Tar til meg alt du skriver, og skal virkelig ta tak i det. 

Tar det ikke som en anklage, det er viktig å få høre. Min mann og meg har det bra nå. Det var en periode jeg ikke var noe snill, jeg var redd og lot det gå utover han. Dette har jeg fokusert på i samtaler med "la oss kalle henne støttekontakten min", og blitt bevisst på. Min mann og meg klarer nå begge å sette ord på det vi føler og snakke sammen. Men ting kan alltids bli bedre, skal ha fokus på de små ting i hverdagen. 

Anonymkode: 95148...c45