Redd for å fortelle legen min sannheten

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk i snart 8 måneder og ser vel nå at jeg må be om noe hjelp. Jeg har de siste 5 ukene vært sykemeldt fra jobb, og fått dette fra legen kun ved melding på helsenorge. Årsaken til sykemeldingen er utbrenthet etter ett virkelig tøft samlivsbrudd. 

Sannheten er at jeg har slitt virkelig økonomisk i flere år, som også førte til samlivsbrudd, tvangssalg av bolig og tap av familie som ikke taklet sannheten. Midt oppi det hele har jeg en liten sønn, som barnefar å jeg ikke klarer å samarbeide godt nok om. 

Jeg drev med selvskading når jeg var i tenårene, og har falt tilbake til dette i denne vanskelige perioden. Jeg hadde aldri trudd det skulle skje, men ja.. 

Jeg opplever til tider noe som kan minne om angstanfall, eller panikkanfall. Jeg sliter fortsatt mye økonomisk, men har bedre kontroll etter og ha blitt alene. Jeg har ingen venner, er veldig ensom utenom når jeg har sønnen min. Jeg sover dårlig, og bruker innsovningstabletter. Jobben min krever enormt, og jeg takler det rett å slett ikke.

Jeg tenker selv at jeg bør ha noen og snakke med, ha enda lenger pause fra jobb, mulig medisinering hadde vært det beste. Men jeg tør ikke ta dette opp med legen. Jeg vet jeg ville knekt sammen under samtalen.. 

Jeg kjører hodet så ekstremt hardt, ser veldig lite glede med livet, lever med konstant uro, destruktive tanker og handlinger... 

Hva gjør jeg? Hvordan kommer jeg over terskelen for å be om hjelp? Jeg er så innmari redd for og ikke bli sett og hørt, at legen ikke vil se behovene mine, og forstå hvor ufattelig tøft det er... 

Anonymkode: 6d510...891

[AnonymBruker]

Du får innsovningstabletter og har vært sykemeldt i 5 uker. Legen din må da forstå at du ikke er frisk? 

Bestill en legetime og si det som det er. Knekker du, så knekker du, legen har sett slikt før. Du må ihvertfall få ordentlig hjelp, og det må starte med at du snakker. 

Anonymkode: 0fdcd...4de

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor du ikke kan snakke med legen din. Kan du evt skrive en melding til legen før timen der du beskriver det du trenger å si? Da kan dere ta utgangspunkt i det, og snakke ut ifra det.

Anonymkode: af7f7...eeb

[Rumle]

Snakk med legen din, det går nok mye bedre enn du frykter ❤

[Leamur]

Helt enig. Snakk med legen. Første steg til å få hjelp er faktisk å be om det. Det er ikke tegn på svakhet men tvert i mot. Gjør det for deg selv og barnet ditt. Dette er ikke godt å bære alene. 

[AnonymBruker]

Hva med å kopiere det du skriver her og skrive det ut så du kan gi det til legen under timen? Synes du beskriver det godt her.

Anonymkode: 7d811...228

[AnonymBruker]

Du må evne å ta vare på deg selv. Ingen argument er gyldige, når din psykiske uhelse til slutt går ut over mammarollen.

Du trenger ikke å ville det, men du skal selvsagt gjøre det uansett. En lege er en person man må samarbeide med, ikke se på som en eller annen opphøyet Gud. 

Ta tak i livet ditt, før andre gjør det

Anonymkode: c2040...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er så innmari redd for og ikke bli sett og hørt, at legen ikke vil se behovene mine, og forstå hvor ufattelig tøft det er... 

Anonymkode: 6d510...891

Du er så redd for å ikke bli sett og hørt, at legen ikke vil se behovene dine og forstå hvor tøft du har det, derfor unnlater du å fortelle legen det slik at du i hvert fall ikke blir sett, hørt og forstått? 

Ja, det var jo logisk... (ironi).

Du går til legen din og forteller hen dette. Det er hens fordømte plikt som din lege å ta deg seriøst. Hvis du opplever at legen ikke gjør det, så oppsøker du en annen lege. Eller en tredje lege. Helt til du møter en lege som faktisk ser, hører og forstår deg. Hvis det blir et problem, da. Jeg vedder på at det ikke blir det, og at legen din kommer til å ta deg på alvor fra første time! 

Bestill time i dag. Legen er der for deg, ikke for å være imot deg. Legens jobb er å hjelpe deg, ikke gjøre det vanskelig for deg. 

Anonymkode: eb3f4...beb

[mellomtomater67]

har du noen diagnoser?

jeg var mye sykemeldt ifra jobb pga depresjon og  selvskading. Men kom meg i jobb igjen. Sliter også med paranoide tanker og psykose symptomer, skal i behandling.

Anbefaler deg å snakke med legen, dette er viktig å snakke om!

[AnonymBruker]

Jeg har grått hos fastlegen, vikaren for legen min og psykolog. Det er helt normalt å slite innimellom, og det krever mot å spørre om hjelp! 

Anonymkode: cdeda...c7b

[Gjest Kirsebæra]

Kan du skrive sms til legekontoret, eller melding på pasientsky å be om time? I såfall skriv ca dette

Jeg trenger time snarlig. Ber om at følgende formidles til legen før timen pga vanskelig forhold. -psykisk status. Økonomisk uføre. Tvangssalg av bolig. Samlivsbrudd. Depresjon. Søvnvansker. I behov for snarlig hjelp. 

Da har legen ballen, og kan hjelpe deg å snakke allerede før timen. Dette er vanskelig, men du skal ikke sitte med dette alene kjære deg! Det er hjelp å få! ❤

[AnonymBruker]

Som en skriver ovenfor her, ta med deg et brev til fastlegen hvis det er lettere for deg. Og om du knekker sammen hos legen så gjør det ingenting! Verden går ikke under og legen får et bedre inntrykk av hvor vanskelig du har det. Det er bare positivt, egentlig.

Anonymkode: 55732...364

[Gjest Kirsebæra]

Hvordan har du det i dag, TS? Har du klart å ringe/sende melding til legekontoret? Eller begynt å tenke på det? 

[Fru2020]

Jeg tror det er viktig at du finner motet til å si fra til legen hvordan du har det. Denne situasjonen er for vanskelig til å stå i alene. 

Jeg falt sammen i forbindelse med et samlivsbrudd for tre år siden og er fremdeles ute av arbeidslivet. Jeg ventet alt for lenge med å få hjelp. 

Siden du er sykmeldt har du jo allerede snakket med legen din om noe av problemet. Nå må du finne styrken til å fortelle mer. Å knekke sammen er helt greit. Det har jeg gjort mange ganger. Helsevesenet er der til du har samlet deg igjen. Legen vet hva hen skal gjøre.

Ring til legekontoret å si at det gjelder psykiske vansker og at det kanskje er nødvendig med en dobbeltime. Så kan du jo skrive noen punkter med som er viktig å huske på. 

Du klarer dette 🙂

 

[AnonymBruker]

Kan virkelig ikke anbefale det å gå direkte til privat hjelp nok. Om fastlegen først hører, så er det håpløst med henvisning til hjelp, det tar gjerne måneder, og du får uansett ikke de som kan gi deg best hjelp da disse jobber privat. 

Dette kan være avgjørende for resten av ditt liv. Jeg har selv vært nær en utbrentdiagnose, og sett andre rundt meg være utbrent, og det kan virkelig skade, på lang sikt. Herunder kan angstanfall som du opplever virkelig sette seg, jo lengre tid det går, jo mer vil det manifestere seg i hjernen din, og bli vanskeligere å bli kvitt. 

Medisinering er ikke et godt alternativ. Det er ikke helbredende, heller tvert i mot, men kan være en løsning på kort sikt om man må ta en pause. Kampen for å bli bedre handler om balanse, teknikker/verktøy, og riktig eksponering. 

Anonymkode: 95d31...a78

[AnonymBruker]

Man bør være ærlig med legen, men være klar over at man mest sannsynligvis ikke får innvilget diverse forsikringer på grunn av det. Min lege, uansett hva jeg sier til han, skriver i journalen med en gang: angst angst angst, selv om det jeg forteller om ikke har noe med angst å gjøre 

Anonymkode: 8d332...808