Trenger kritisk råd fra dere.

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

tror du har misoppfattet her, festing har kun skjedd etter bruddet, da han var 19 år og oppover, og ikke det du legger i det, Men  lørdag med venner , som er ganske normalt tror jeg. Og selvfølgelig etter brudd, trengte også jeg min avreagering . 

Det andre barnet skjønner heller ikke noe, og bor her fortsatt, det ille er at de to har kuttet kontakten også, og barnet som bor med meg, vil ikke vite av sin mor heller, da han sier hun oppfordret til å bryte med meg. 

Anonymkode: 421d1...4d2

Du fornekter jo avhengigheten din her.

Det er grunnen til at han er sint sannsynligvis.

Eller ikke, du kan jo spørre? 

[AnonymBruker]

1. Slutt å drikk

2. La sønnen din være i fred

Om du har festet hver helg i to år er det stor sannsynlighet for at han har gått rundt å engstet seg for lørdagskveldene på grunn av en full mamma. Det er nitrist det. 

Anonymkode: c4ea5...8ba

[Minitroll]

Du må rett og slett bare gi han tid og fred. 

[AnonymBruker]

Du ber om kritiske råd, det får du. Men da forsvarer du deg. Så da er vel hele poenget med kritiske råd borte?

Anonymkode: ed8d5...5d1

[AnonymBruker]

Hva mener du at du "Bør gjøre", ts?

Et barn har ingen som helst forpliktelse til å opprettholde kontakt med sitt genetiske opphav bare fordi det genetiske opphavet fødte og gjorde et slags forsøk (godt eller dårlig) på å oppdra en. Som mor eller far bør man derfor søke å oppføre seg slik at avkommet får noe utav å tilbringe tid med en. Ved å være hyggelig, respektfull, utvikle egen adferd og interessefelt, og videreutvikle seg selv på moderne kunnskap og holdninger. 

Du er etter hans vurdering en person han får intet utav å ha kontakt med. Og der ligger lista. Han finner seg sine folk - venner og samboere og barn og folk som betyr noe og som han ønsker i livet sitt. 

Du må nesten gjøre det samme, ts, heller enn å plage fyren. Finn deg din flokk - venner, folk som liker deg.

Anonymkode: 81cf1...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

tror du har misoppfattet her, festing har kun skjedd etter bruddet, da han var 19 år og oppover, og ikke det du legger i det, Men  lørdag med venner , som er ganske normalt tror jeg. Og selvfølgelig etter brudd, trengte også jeg min avreagering . 

Det andre barnet skjønner heller ikke noe, og bor her fortsatt, det ille er at de to har kuttet kontakten også, og barnet som bor med meg, vil ikke vite av sin mor heller, da han sier hun oppfordret til å bryte med meg. 

Anonymkode: 421d1...4d2

Er du mor eller far? Hvor bor det utflytta barnet nå? 

Anonymkode: 743d0...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei. Jeg trenger råd i forbindelse med en vanskelig sak. Vil ikke gå i dybden her, for det er for lett å bli gjenkjent.

 

Saken er den at min sønn , for 1og 1/2 år brøt med meg, og jeg har siden ikke truffet han. Han er på meldinger ol, agresiv og dømmende. Min X ble tatt for å være utro for 8 år siden, og barna valgte å bo med meg.

Sønnen min flyttet ut for 1 år og 9 mnd. siden, så dette er kommet opp etter han flyttet ut. jeg tenker jo også at det er frivillig å bo hos meg, så hadde det vert så ille som han sier burde han flyttet ut før.

Han mer jeg fester for mye, og det er støyende . Og det er nok rett jeg festet mye og spilte høy musikk, og jeg har anerkjent følelsen hans 100 %, og sagt det ikke er mulig å rette opp, og har sagt unnskyld. 

Men han ønsker tydeligvis ikke kontakt.

Jeg har sendt han vips gaver på bursdager og jul. Og hilsener.

Han har sendt meg Gratulerer med dagen på bursdagen min, det er det eneste.

Jeg har prøvd en gang å sende en melding å spørre om å treffes og snakke, Da ble han rasende.

Noen gode råd her ?

Anonymkode: 421d1...4d2

Foreslår du går i deg selv og ser hva du har gjort og alvoret i det. Er han rasende bare du spør om å snakke så ligger det mer bak enn det du sier. 

Vet du hvordan du oppfører deg når du fester? Er du en sånn mor som blir flau og gjør sønnen flau på dine vegne? 

Anonymkode: 84b8d...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Sønnen min flyttet ut for 1 år og 9 mnd. siden, så dette er kommet opp etter han flyttet ut. jeg tenker jo også at det er frivillig å bo hos meg, så hadde det vert så ille som han sier burde han flyttet ut før.

Han mer jeg fester for mye, og det er støyende . Og det er nok rett jeg festet mye og spilte høy musikk, og jeg har anerkjent følelsen hans 100 %, og sagt det ikke er mulig å rette opp, og har sagt unnskyld. 

 

Er du så sikker på at du har anerkjent følelsene hans 100 %? Du skriver jo samtidig at om det var så ille som han sier burde han flyttet ut. 

Anonymkode: f25df...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Mener du virkelig at han som plutselig gikk gjennom en skilsmisse med foreldrene sine, "bare kunne ha flyttet ut" om det var for ille å bo med deg etterpå?

Høres ikke ut som du skjønner greia her. Skilsmisse er tøft for barn, både små og voksne. Å tro at han da bare pakker sakene sine og forlater deg når faren er tatt for å være utro og det er store endringer i livet.

Anonymkode: e47a6...a59

Det var moren som var UTRO, ikke jeg, 

Anonymkode: 421d1...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det var moren som var UTRO, ikke jeg, 

Anonymkode: 421d1...4d2

Du har ikke nevnt en eneste gang i denne tråden at du er faren. Tror mange her antok at du var moren. Dette er jo en slik ting som er relevant å få med i HI hvis du ikke vil at folk skal mistforstå. 

 

Anonymkode: f25df...36f

[AnonymBruker]

Nå er en skilsmisse svært tøff for barna og, samme hvor gamle de er. Så sønnen din trengte deg i denne perioden. Mens du festet hver eneste helg. Så skjønner jo at det var veldig tøft for han. Hadde du og fester hjemme, så det var plagsomt for han?

Og driver du fortsatt og fester på denne måten?

Anonymkode: 1a74f...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2021 den 14.28):

Tror du har misoppfattet her, festing har kun skjedd etter bruddet, da han var 19 år og oppover, og ikkke det du legger i det, Mer en lørdag med venenr , som er ganske normalt tror jeg.

Anonymkode: 421d1...4d2

I hovedinnlegget skriver du at det var 8 år siden brudd. Har din sønn bodd med deg til han var 27 år? 

Anonymkode: 1be37...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I hovedinnlegget skriver du at det var 8 år siden brudd. Har din sønn bodd med deg til han var 27 år? 

Anonymkode: 1be37...589

Nei, han flyttet ut når han var  26

Anonymkode: 421d1...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nå er en skilsmisse svært tøff for barna og, samme hvor gamle de er. Så sønnen din trengte deg i denne perioden. Mens du festet hver eneste helg. Så skjønner jo at det var veldig tøft for han. Hadde du og fester hjemme, så det var plagsomt for han?

Og driver du fortsatt og fester på denne måten?

Anonymkode: 1a74f...124

Festingen begynte etter sorgprosessen var over, altså ca 2,5 år etter skilsmissen, og jeg festet vel hver fredag eller lørdag, aldri begge i samme uke, med venner i ca 2 år. selvfølgelig noen helger uten fest også, men skal man finne en ny, må man delta sosialt i alle mulige settinger. Og jeg har funnet en ny, og da stoppet selvfølgelig festingen opp også. 

Anonymkode: 421d1...4d2

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg ber om råd, ikke drittkjeft og moral prekener. Det er lite konstruktivt, jeg har rygg til å tåle det. Men det er ondsinnet i utgangspunktet når noen spør om råd, og sa er det viktigste budskapet i svarene at du er håpløs, dust som får som fortjent. Hvor konstruktivt er det som svar ? En person på kanten av stupet kan fort finne en løsning som avslutter livet da. Ville det gjøre dere som svarer slik stolte ?  Hvis du ikke kan bidra , så la være å svare. Som sagt jeg tåler det,men vet det er mange som blir dårlige og kan være vippepunktet for en med selvmords tanker. Når folk er nede skal det ikke så mye til . Hos noen.

Så jeg sier til dere Shame on YOU. Og sier takk til de med konstruktive svar. Jeg kom hit for å få gode svar, ikke kritikk, spørsmålet var hvordan jeg burde forsøke å nærme meg han og finne en løsning. All dritten så jeg ikke komme fra dere på forumet, men men , Det forteller nok mer om dere, deres indre og konflikthåndtering i heimen hos dere.

Anonymkode: 421d1...4d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS her.

Jeg ber om råd, ikke drittkjeft og moral prekener. Det er lite konstruktivt, jeg har rygg til å tåle det. Men det er ondsinnet i utgangspunktet når noen spør om råd, og sa er det viktigste budskapet i svarene at du er håpløs, dust som får som fortjent. Hvor konstruktivt er det som svar ? En person på kanten av stupet kan fort finne en løsning som avslutter livet da. Ville det gjøre dere som svarer slik stolte ?  Hvis du ikke kan bidra , så la være å svare. Som sagt jeg tåler det,men vet det er mange som blir dårlige og kan være vippepunktet for en med selvmords tanker. Når folk er nede skal det ikke så mye til . Hos noen.

Så jeg sier til dere Shame on YOU. Og sier takk til de med konstruktive svar. Jeg kom hit for å få gode svar, ikke kritikk, spørsmålet var hvordan jeg burde forsøke å nærme meg han og finne en løsning. All dritten så jeg ikke komme fra dere på forumet, men men , Det forteller nok mer om dere, deres indre og konflikthåndtering i heimen hos dere.

Anonymkode: 421d1...4d2

Skriv et brev til han og spør han hva du har gjort. Si at du ønsker å snakke med han, at du savner han. Husk at det ligger alltid en annen følelse bak når noen er sint. Er han lei seg  eller såret for noe? Lykke til. 😊

Anonymkode: a5c82...efa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

TS her.

Jeg ber om råd, ikke drittkjeft og moral prekener. Det er lite konstruktivt, jeg har rygg til å tåle det. Men det er ondsinnet i utgangspunktet når noen spør om råd, og sa er det viktigste budskapet i svarene at du er håpløs, dust som får som fortjent. Hvor konstruktivt er det som svar ? En person på kanten av stupet kan fort finne en løsning som avslutter livet da. Ville det gjøre dere som svarer slik stolte ?  Hvis du ikke kan bidra , så la være å svare. Som sagt jeg tåler det,men vet det er mange som blir dårlige og kan være vippepunktet for en med selvmords tanker. Når folk er nede skal det ikke så mye til . Hos noen.

Så jeg sier til dere Shame on YOU. Og sier takk til de med konstruktive svar. Jeg kom hit for å få gode svar, ikke kritikk, spørsmålet var hvordan jeg burde forsøke å nærme meg han og finne en løsning. All dritten så jeg ikke komme fra dere på forumet, men men , Det forteller nok mer om dere, deres indre og konflikthåndtering i heimen hos dere.

Anonymkode: 421d1...4d2

Inviter han på turer/opplevelser/middager men aldri drikk alkohol foran ham. Stå i avvisningene, gi han tid men ikke gi deg og vis han med handlinger at du alltid er der for han. Tål at han er sint- det krever styrke! Og at du tåler det og ikke gir opp vitner om en mann med integritet og at du er hel ved. Han trenger å bli trygg på deg igjen og det tror jeg han blir hvis du står gjennom denne prosessen. La ham få den tiden han trenger til å være sint, men vis han at du er annerledes enn den du var og har tatt et oppgjør med det som har vært og ikke lever slik lenger. 

Anonymkode: 968af...273