Fikk du det bedre da det ble slutt?

[AnonymBruker]

I dag har jeg slått opp med typen min. Har ved flere anledninger sagt at dette ikke funker men nå var det nok. 
vi har vært sammen i 5år og har en datter på 2,5. han har aldri bidratt med en dritt, og når han først har har det vært kortvarig som har trer inn og ut av farsrollen som han selv vil. Han sitter for det meste på ræva, ser på sport! Han jobber heller ikke så det sagt, men på vei ut i jobb nå. Okkuperer TV-en så det ikke er plass til noen andre. Selv ordner jeg alt av hus, barn, jobb, matpakke, middager osv 

jeg er ingen helgen for det. Jeg gjør det jeg må, men finner meg ikke å bli kaldt sur når det jeg egentlig er er bare sliten. 
da jeg sa i dag at jeg ikke orker mer av forholdet og jeg hadde det bedre alene, ble han veldig sur. Jeg skjønte han ble lei seg, han sa jeg ga opp så fort, men de 4 siste årene har han bare sittet der uten at det har skjedd noe. 
jeg vet ikke helt hvor jeg vil med å skrive dette, men ønsker meg noen solskinnshistorier om noen har? 

Anonymkode: 55e7d...5ee

[AnonymBruker]

Ja, det ble enklere. Hadde det som deg. 

Anonymkode: 7eac1...d22

[AnonymBruker]

Jaaa mye bedre, men var gift med en løgner viste det seg. Han leker offer, men folk har gjennomskuet han. 

Anonymkode: 05a9b...a2c

[Million]

JA! Jeg fikk det mye bedre da det ble slutt. Jeg har ikke angret et eneste sekund på at jeg ba om skilsmisse i 2015. 

Fikk et mye bedre liv uten den slubberten. Deilig å være fri fra han!

Vi er venner i dag pga vi har ett (voksent) barn sammen, så sånn sett må jeg jo ha noe med han å gjøre resten av livet. Men det går greit. Han har et nytt forhold. Jeg har valgt å ikke date og ikke innlede noe nytt forhold. Det fikk jeg nok av etter 19 år i et forhold jeg ikke likte eller trivdes i, og ofte var rent ut ulykkelig i. 

Nå er alt bra! 😄 

[Blue81]

Det ble bedre. Kanskje en liten trøst akkurat nå,men det finnes grenser for hvor mange ganger man skal gi beskjed, og vente på bedring. Etter en liten stund føles det veldig mye lettere,og du vil nok sette stor pris på å ikke måtte bruke masse tid og krefter på å gå rundt og være lei deg og utmattet av forholdet. Lykke til med ditt nye liv❤

[Metalbitch]

Myye bedre etter bruddet! 

[AnonymBruker]

Aldri hatt det så bra som etter at det ble slutt!!

Vi samarbeider godt om barna og kan fint omgås hvert, men utrolig deilig å ikke bo med han

Anonymkode: 5cb6e...4f6

[AnonymBruker]

For min del, etter 8 år med en som bare lå og slang på sofaen, ikke bidro med noe, ikke viste kjærlighet som jeg trengte mest, og der jobben kom før familie, så gikk jeg. Jeg kunne ikke hatt det bedre, slapp liksom en unge ekstra. Men det var tungt pga jeg hadde 2 små og han bidro ikke i det hele tatt. Men det ble ivertfall 100 ganger bedre enn når vi bodde sammen.

Anonymkode: dfe74...570

[AnonymBruker]

Men det er ikke en dans på roser å være deltidsmor. Man risikerer drama rundt samværsordninger, dårlig sammarbeid, nye partnere osv osv.

Jeg ville gitt det en til sjanse. Sett en tidsfrist. Fortell han hvor skapet står og hva du ønsker av han.

Anonymkode: feb0a...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Men det er ikke en dans på roser å være deltidsmor. Man risikerer drama rundt samværsordninger, dårlig sammarbeid, nye partnere osv osv.

Jeg ville gitt det en til sjanse. Sett en tidsfrist. Fortell han hvor skapet står og hva du ønsker av han.

Anonymkode: feb0a...b5a

Det er nettopp det at jeg har sagt siden barnet var 3mnd at jeg gir det ett år å ser om det blir bedre, nå er barnet 2,5. jeg føler jeg mister meg selv, blir den «sure kjerringa» selvom jeg virkelig prøver å ikke være henne. De gangene han reiser bort koser vi oss i hjæl hjemme og han er ikke savnet i hjemmet da det da fungerer hundre ganger bedre. Jeg er forberedt på at det ril dels blir tøft, også etter å ha fått sett den bitre delen av han i dag, men jeg har det jo ikke bra med han så jeg kjenner jeg gir heller en sjanse til at jeg får det bedre alene enn å stå i det ett år til. Hvem er jeg da om ett år?
Er en «tenker» så snur og vender på mye i hodet og er ikke alltid den som nødvendigvis kommer til ett konkret svar så kjapt, men noe som gjerne gjentar seg i mine tanker er at man har bare ett liv, nå har jeg vært så heldig og fått en vakker, frisk og smart datter, jeg vil gi henne det beste av meg, og den jeg blir av å være i forholdet er ikke den jeg vil fremstå som for henne. Livet gir og livet tar, men synes det er viktig å huske på det som er viktigst, og det er barnet sitt først og så en selv! 

Så «denne gangen» har jeg bestemt meg. Jeg kan ikke forandre hvem han er, heller ikke vil jeg det da man er som man er. Og i dette tilfelle er det bare kræsj som man rett og slett må ta for det det er. 

Anonymkode: 55e7d...5ee

[Blue81]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er nettopp det at jeg har sagt siden barnet var 3mnd at jeg gir det ett år å ser om det blir bedre, nå er barnet 2,5. jeg føler jeg mister meg selv, blir den «sure kjerringa» selvom jeg virkelig prøver å ikke være henne. De gangene han reiser bort koser vi oss i hjæl hjemme og han er ikke savnet i hjemmet da det da fungerer hundre ganger bedre. Jeg er forberedt på at det ril dels blir tøft, også etter å ha fått sett den bitre delen av han i dag, men jeg har det jo ikke bra med han så jeg kjenner jeg gir heller en sjanse til at jeg får det bedre alene enn å stå i det ett år til. Hvem er jeg da om ett år?
Er en «tenker» så snur og vender på mye i hodet og er ikke alltid den som nødvendigvis kommer til ett konkret svar så kjapt, men noe som gjerne gjentar seg i mine tanker er at man har bare ett liv, nå har jeg vært så heldig og fått en vakker, frisk og smart datter, jeg vil gi henne det beste av meg, og den jeg blir av å være i forholdet er ikke den jeg vil fremstå som for henne. Livet gir og livet tar, men synes det er viktig å huske på det som er viktigst, og det er barnet sitt først og så en selv! 

Så «denne gangen» har jeg bestemt meg. Jeg kan ikke forandre hvem han er, heller ikke vil jeg det da man er som man er. Og i dette tilfelle er det bare kræsj som man rett og slett må ta for det det er. 

Anonymkode: 55e7d...5ee

Jeg tenker du har prøvd mer enn lenge nok. Det finnes som sagt grenser for hvor lenge man skal gidde å  fikse et forhold helt alene. Du vil nok få det mye bedre alene enn i det forholdet du er i nå,så ikke kast bort mer av tiden din. Lykke til

[AnonymBruker]

Blue81 skrev (37 minutter siden):

Jeg tenker du har prøvd mer enn lenge nok. Det finnes som sagt grenser for hvor lenge man skal gidde å  fikse et forhold helt alene. Du vil nok få det mye bedre alene enn i det forholdet du er i nå,så ikke kast bort mer av tiden din. Lykke til

Takk 💕 Setter pris på ordene dine! Ja det er jo det at man er glad i hverandre som stikker, men igjen føler at nok er nok.  Som du sier, det er en grense og ja det blir nesten til slutt som bare bortkastet tid. Hvertfall så lenge det ikke kommer noe godt ut av det eller man får det bra. Da får man tusle videre. Og for all del. For min del handler det ikke om å finne en ny. Men bare ha det bra. Det er det viktigste. 
ts

Anonymkode: 55e7d...5ee

[Mammamiaa]

Jeg har fått det mye bedre. Har mye mer overskudd både for meg og for barna. Finner på mye mer med de, og er generelt i bedre humør. Var mye alene om barna og hjemmet, da han var endel borte og dermed ble vi nedprioritert. Han innser ikke selv at det var slik, og skylder på meg for alt sammen. Tar null skyld selv, og er bitter foreløpig. Blir vel bedre for han også etterhvert. 

[AnonymBruker]

Myyyye bedre! Ikke angret et sekund! Nesten aldri syk lenger og har funnet tilbake til meg selv igjen som jeg hadde mistet helt. Det eneste triste er at jeg ikke dro med der samme, dvs aldri ble sammen😅. 

Anonymkode: d3d6e...59c

[Gjest supernova_87]

Du har vært i det forholdet i 5 år: du har ikke gitt opp fort. Han har derimot gitt opp før han startet, alt du har bedt om og vist hvilke behov du har, og så har han ikke møtt deg på dette. Han har fått hundrevis av sjanser gjennom disse fem årene. 

Den energien du har brukt på å bli skuffet, føle deg sviktet, føle deg alene, føle deg verdiløs og ikke god nok, for "hvorfor bryr han seg ikke mer hvis han elsker meg" osv (sier ikke at du har skrevet dette, men det er vel ofte sånn det føles), all den energien kan du nå bruke på å bygge DITT liv. På å skape energi i hverdagen, på å få mer positivt inn i livet ditt. Det blir bedre enn det det er nå! 

Bruk denne friheten, denne muligheten til å reflektere over hva du aldri skal tåle fra en mann eller venner igjen. Bruk det til å bygge deg sterk, til å skaffe grenser, til å være god mot deg selv. Heia deg! 

[AnonymBruker]

Ja, i en liten periode. Men hver mann jeg finner nå med alderen blir verre. Burde ikke ha gått fra kjæresten under studietiden...angrer dypt 

Anonymkode: 1b21d...02b

[hvahvis]

Jeg kan bare si JA. Etter 8 år og to barn, har ikke angret 1 sek. Og han var bare hjemme helger og litt ferier. Men han var litt vel kontrollerende. Første jeg gjorde var å flytte senga så jeg slapp å sove med ryggen til døra. For det var han som bestemte hvilken side av senga han skulle sove på og hvor senga skulle stå. Selvom han bare var hjemme maks 10 dager i måneden. Har gått over 1 år nå, har ikke sett meg tilbake 😊

[AnonymBruker]

Åh dette er tråden for meg. 

Traff en mann som var drømmemannen, herregud for en fyr. Kunne snakke til sene kvelder med en god øl eller vin, lo sammen, delte ting, var intime, sexen var god, vi passet så godt sammen. Helt til ca 2 mnd uti forholdet. Det var som om noen slo på en bryter og kontakten mellom oss ble helt brudt. Vi satt i samme sofa, men det var som om det var satt opp en vegg mellom oss. Komplimenter ble byttet ut med kritikk, latter med krangel, hver gang jeg ville snakke og høre hva som var greia så ble jeg kalt kranglete.  Alt det gode var erstattet med drittslenging og utestenging, men han ville ikke gjøre det slutt, neeeei så sjokkert når jeg spurte om det var det han ville. Så kom det endelig det at han startet siste krangel og kom med sine vanlige beskyldninger,jeg ba ham dra til helvete og gikk derfra. Hørte ikke en dritt i ettertid og regner med det var hans feige måte å gjøre det slutt på. Deilig DEILIG å være singel igjen uten det konstante sutteret hans og ignoreringa av meg. Han kunne ikke spør hvordan min dag var en gang mens jeg visste detaljer om bæsjen hans fra den morgenen.......

Anonymkode: 3e28f...d55

[AnonymBruker]

Ja, både jeg og barna fikk et nytt og verdig liv etter jeg endelig tok grep! Trengte ikke liste oss på tå rundt for hans humørsvingninger, ingen avhør eller beskyldninger. Ingen bekymringer lenger om jeg har råd til regninger. Selvfølgelig er det slitsomt til tider å ha barna alene og jeg har fått flere rynker og grå hår. Men å slippe engstelse, bekymringer og være oss selv er så verdt det! 
 

og etter fem år syns jeg du har prøvd. Om han ikke har gjort noen endringer eller vært delaktig  i familien as er det lov å kaste inn håndkleet. Jeg ga min eks altfor mange sjanser og det angrer jeg på. I en familie og i et forhold må begge bidra. Man kan ikke bare melde seg ut og være med på det som er morsomt. Du kommer nok bare til å bli mer sliten og irritert om det sporet der skal fortsette. 

Anonymkode: d6d03...ee3

[AnonymBruker]

Ja, jeg fikk det mye bedre. Men jeg vil alltid ha en liten sorg i meg fordi jeg ikke klarte å holde kjernefamilien til barnet mitt samlet. 

Anonymkode: 3e560...56d