Forlatt 4 uker før fødsel

[Sanderine]

Hei! Jeg har vært sammen med barnefar i 6 år, og vi har er herlig toåring. Vi planla et nytt barn og med en gang jeg ble gravid oppførte han seg annerledes. Vi har ikke hatt noe godt forhold siden jeg ble gravid med mye tillitsbrudd og mye sinne fra hans side. Nå flyttet han ut og forlot meg med toåringen. Hva skal jeg gjøre? Hilsen fortvilt mamma 29. 

Endret 14. mars 2021 av Sanderine

[AnonymBruker]

Huff, dette var ikke greit. Har du familie du kan flytte til som kan avlaste deg i starten? 

Anonymkode: 16535...7e3

[AnonymBruker]

...Mannfolk! 😖

Anonymkode: e2560...b7d

[Sanderine]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Huff, dette var ikke greit. Har du familie du kan flytte til som kan avlaste deg i starten? 

Anonymkode: 16535...7e3

Mamma har hjemmekontor og har allerede flyttet inn hos meg. 

[Sanderine]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

...Mannfolk! 😖

Anonymkode: e2560...b7d

Han sier han ikke angrer men vil gjerne bli med på fødselen. Jeg sa at da må han vise omtanke og være kjærlig mot meg men det greide han ikke uten å late som.. 

[Nymerïa]

Sanderine skrev (Akkurat nå):

Han sier han ikke angrer men vil gjerne bli med på fødselen. Jeg sa at da må han vise omtanke og være kjærlig mot meg men det greide han ikke uten å late som.. 

OK, på fødselen tar du med deg en person du er trygg på at kommer til å være på din side og tale din sak når du ikke er i stand til det selv. Det spiller ingen rolle hvem det er, bare det er noen som vil deg vel og ønsker å kjempe for deg.

Med tanke på hva du skal gjennom er det dine behov som er viktige i den situasjonen.

[AnonymBruker]

Sanderine skrev (2 minutter siden):

Han sier han ikke angrer men vil gjerne bli med på fødselen. Jeg sa at da må han vise omtanke og være kjærlig mot meg men det greide han ikke uten å late som.. 

Klart han ikke kan få velge å være med på fødselen! Masse tillitsbrudd og slikt er det nok bra å bli kvitt, TS, selv om det er tøft akkurat nå. Du fortjener mer enn at noen later som de elsker deg! ❤️

Anonymkode: 5edb2...b16

[AnonymBruker]

Sanderine skrev (20 minutter siden):

Hei! Jeg har vært sammen med barnefar i 6 år, og vi har er herlig toåring. Vi planla et nytt barn og med en gang jeg ble gravid oppførte han seg annerledes. Vi har ikke hatt noe godt forhold siden jeg ble gravid med mye tillitsbrudd og mye sinne fra hans side. Nå flyttet han ut og forlot meg med toåringen. Hva skal jeg gjøre? Hilsen fortvilt mamma 29. 

Er dette virkelig seriøst? I så fall er jeg sjokkert. Man skulle tro at etter 6 år sammen, og et annet barn, så ville man ikke ha opplevd et slik tillitsbrudd. 
 

Av ren nysgjerrighet, har dere hatt et godt forhold i disse årene? Jeg er virkelig rystet over slik oppførsel. 

Anonymkode: 9c7e7...7a7

[Sanderine]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dette virkelig seriøst? I så fall er jeg sjokkert. Man skulle tro at etter 6 år sammen, og et annet barn, så ville man ikke ha opplevd et slik tillitsbrudd. 
 

Av ren nysgjerrighet, har dere hatt et godt forhold i disse årene? Jeg er virkelig rystet over slik oppførsel. 

Anonymkode: 9c7e7...7a7

Har hatt et kjempefint forhold frem til jeg ble gravid nå. Han har mye kvinnelige kollegaer og benyttet mye tid med dem plutselig. Nå har han innrømt å ha flørtet med flere. Han har ikke hatt et tegn til sinne før men klikker over den minste ting. Er mer opptatt av fest enn familien sin.. kjenner han ikke igjen. 

[AnonymBruker]

Dette skjedde meg også, bare at det var 8 uker til termin. Prøv å få gjort alt papirarbeidet, møte hos familievernkontoret, søke om separasjon om dere er gift, felles bolig? Når dere har vært hos familievernkontoret kan du søke om diverse stønader hos nav og få hele permisjonen overført til deg. 

Her var barnefar ikke med på fødsel, jeg fødte alene og hadde en kjempefin fødsel, deilig å få den aller første tiden alene med baby. Å være den eneste som visste at baby var født i noen timer. FaceTime med barnefar så han fikk se når jeg var klar, så kom han og storesøsken på besøk i besøkstiden. 

 

Anonymkode: c42e8...875

[AnonymBruker]

Sanderine skrev (5 minutter siden):

Har hatt et kjempefint forhold frem til jeg ble gravid nå. Han har mye kvinnelige kollegaer og benyttet mye tid med dem plutselig. Nå har han innrømt å ha flørtet med flere. Han har ikke hatt et tegn til sinne før men klikker over den minste ting. Er mer opptatt av fest enn familien sin.. kjenner han ikke igjen. 

Jeg mister fullstendig tilliten til menn av slike historier. Dette høres helt grusomt ut. Håper du kommer deg gjennom denne tiden. God klem til deg.

Anonymkode: 9c7e7...7a7

[Sanderine]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette skjedde meg også, bare at det var 8 uker til termin. Prøv å få gjort alt papirarbeidet, møte hos familievernkontoret, søke om separasjon om dere er gift, felles bolig? Når dere har vært hos familievernkontoret kan du søke om diverse stønader hos nav og få hele permisjonen overført til deg. 

Her var barnefar ikke med på fødsel, jeg fødte alene og hadde en kjempefin fødsel, deilig å få den aller første tiden alene med baby. Å være den eneste som visste at baby var født i noen timer. FaceTime med barnefar så han fikk se når jeg var klar, så kom han og storesøsken på besøk i besøkstiden. 

 

Anonymkode: c42e8...875

Hvordan klarer de å gjøre noe sånt? Har han angret i ettertid? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sanderine said:

Hvordan klarer de å gjøre noe sånt? Har han angret i ettertid? 

Tror nok han har angret litt av og på i ettertid. Han har spurt om jeg ville vurdere å prøve igjen ett par ganger, men for min del har det aldri vært aktuelt. Tror kanskje han angrer mest på måten det  ble gjort på og ikke så mye på resultatet. Vi vet begge at skilsmisse var det beste for oss nå, tror vi har det mye bedre hver for oss enn vi hadde det sammen, barna har det også bedre sånn. Nå i ettertid er jeg bare takknemlig for at han gikk, det var brutalt akkurat når det skjedde, men det var for det beste. 

Anonymkode: c42e8...875

[Sanderine]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror nok han har angret litt av og på i ettertid. Han har spurt om jeg ville vurdere å prøve igjen ett par ganger, men for min del har det aldri vært aktuelt. Tror kanskje han angrer mest på måten det  ble gjort på og ikke så mye på resultatet. Vi vet begge at skilsmisse var det beste for oss nå, tror vi har det mye bedre hver for oss enn vi hadde det sammen, barna har det også bedre sånn. Nå i ettertid er jeg bare takknemlig for at han gikk, det var brutalt akkurat når det skjedde, men det var for det beste. 

Anonymkode: c42e8...875

Føler selv det er det riktige men verdens mest grusomme tidspunkt. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Sanderine said:

Føler selv det er det riktige men verdens mest grusomme tidspunkt. 

Dette følte jeg også på. Og skammen med å gå rundt høygravid når alle fikk vite det var slutt. Følte meg mislykket. Og redsel for hvordan jeg ville takle å være alenemor til 2. Men det gikk så fint. Nå er yngste snart 5, vi har ett greit samarbeid. Jeg har ny samboer og han har ny kjæreste. 

Anonymkode: c42e8...875

[Sanderine]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette følte jeg også på. Og skammen med å gå rundt høygravid når alle fikk vite det var slutt. Følte meg mislykket. Og redsel for hvordan jeg ville takle å være alenemor til 2. Men det gikk så fint. Nå er yngste snart 5, vi har ett greit samarbeid. Jeg har ny samboer og han har ny kjæreste. 

Anonymkode: c42e8...875

Hvordan delte dere barna i starten? jeg skal beholde leiligheten og han skal bo med foreldrene sine midlertidig. 

[AnonymBruker]

Da prøver du så godt du kan å skape ro rundt deg og barna. Be om hjelp fra familie og venner. Dette klarer du hvis du må. Men jeg føler med deg ❤

Anonymkode: b19f1...f1d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sanderine said:

Hvordan delte dere barna i starten? jeg skal beholde leiligheten og han skal bo med foreldrene sine midlertidig. 

Barnefar hadde 3 åringen annenhver helg + 1 dag i uka. Babyen hadde jeg 100% og så kom bf på besøk 1-3 ganger i uka på ettermiddagene. år Når yngste ble 1 år begynte vi med overnattinger, 1 natt om gangen, men økte ganske fort, rundt 1,5 år ble det samme som eldste. Jeg var hjemme til yngste var 2 år, så han var ikke så mye borte fra meg i forhold til om han hadde gått i barnehage i tillegg, da tror jeg kanskje vi måtte ha trappet opp mer forsiktig over lengre tid. 

Anonymkode: c42e8...875

[AnonymBruker]

Sanderine skrev (4 timer siden):

Hei! Jeg har vært sammen med barnefar i 6 år, og vi har er herlig toåring. Vi planla et nytt barn og med en gang jeg ble gravid oppførte han seg annerledes. Vi har ikke hatt noe godt forhold siden jeg ble gravid med mye tillitsbrudd og mye sinne fra hans side. Nå flyttet han ut og forlot meg med toåringen. Hva skal jeg gjøre? Hilsen fortvilt mamma 29. 

Du må nok bare lære deg å leve ett liv uten å være avhengig av eksen din. Han har flyttet ut og vil ikke ha deg. Å begynne å spekulere på hvorfor han har forlatt deg er ikke noe vits, kan være like mye din feil som hans.

Anonymkode: e56b2...5e8

[_popcorn_]

Ryddet for krenkende innlegg, og svar til det. 

_popcorn_, mod